Redigerer Kirkegården ved havet (avsnitt)

==Urframførelse og mottakelse==
[[Fil:Olav Kielland, composer (cropped).jpg|miniatyr|Komponisten og dirigenten Olav Kielland, ca. 1930–1935, dirigerte urframførelsen av «Kirkegården ved havet» i 1934{{Byline|Ukjent. Eier: [[Oslo Museum]]}}]]
«Kirkegården ved havet» ble dedikert til [[Filharmonisk Selskaps Orkester]]s sjefdirigent, Olav Kielland, som i 1931 hadde dirigert urframførelsen av [[Pastorale (Valen)|«Pastorale» opus 11]] med orkesteret, Valens første rene orkesterverk. Kielland likte «Pastorale» svært godt og gjorde en overbevisende framførelse. Ifølge Valen selv spilte orkesteret «aldeles vidunderlig».<ref name="Gurvin86"/> Kielland kom også til å like «Kirkegården ved havet», og da han i 1934 mottok partituret, ble han så begeistret at han besluttet å sette det opp på programmet til Filharmonisk Selskaps Orkester allerede samme høst. Urframførelsen fant sted i Oslo den 16. november 1934 under ledelse av Kielland selv.<ref name = "Kortsena_73"/><ref group="lower-alpha" name="Uroppførelse">Ifølge [[#Gurvin1962|Gurvin (1962)]] s. 113  fant urframførelsen sted den 16. november ''1943'', hvilket ikke er korrekt. Samme årstall står også i [[#Tjøme2012|Tjøme (2012)]] s. 410.</ref> På programmet sto for øvrig urframførelsen av [[Harald Sæverud]]s «Canto ostinato» opus 9 i tillegg til [[Johan Svendsen]]s «Norsk Rhapsodi nr. 2» som åpningsnummer og ouverturen til ''[[Der fliegende Holländer|Den Flyvende Hollender]]'' av [[Richard Wagner]] til avslutning.

Verket fikk blandet mottagelse i pressen.<ref>[https://digitaltmuseum.no/011085439823/fartein-valens-minne Digital museum: ''Fartein Valens minne'']</ref> «Fyll programmet med slike moderniteter, og Filharmoniskes tilhørerskare vil skrumpe enda sterkere inn,» skrev ''[[Nationen]]'', men verket fikk ifølge ''[[Morgenbladet]]'' «sterkt og vedholdende bifall» til tross for at komponisten selv ikke våget å stå fram.<ref name = "Kortsen1963_97"/> For ''[[Aftenposten]]''s anmelder ([[Torolf Voss]]) var verket «delvis […] en skuffelse» mens ''Morgenbladet''s [[Jens Arbo]] mente at Valen oppnådde «en eiendommelig sterk virkning med sin sensible linjeføring av de kontrapunkterende stemmer», og at verket var «blant det mest særpregede og originale komponisten har skapt». [[Hans Jørgen Hurum]] i ''[[Dagens Næringsliv|Norges Handels- og Sjøfartstidende]]'' mente at det brede publikum nå burde få øynene opp for Valen som en av «vårt lands mest verdifulle kunstnere», og at Valen med «Le Cimetière Marin» synes «å ha skapt et av de skjønneste og nobleste verk som er frembragt i de siste år i noe land.»<ref name = "Kortsen1963_9798"/>

«Kirkegården ved havet» regnes i dag som Valens kanskje mest kjente komposisjon og hører blant hans hyppigst framførte verker.<ref name = "Vollsnes86"/>