Redigerer Kirke (avsnitt)

== Kirketyper ==
Kirker har mange arkitektoniske former, men gjennom historien er det etablert visse hovedformer som går igjen. Det vanligste er å inndele dem etter plantype og rang/funksjon. Det er gammel skikk å plassere kirkene i en akse fra vest til øst, med hovedinngang i vest (betegner verden, den himmelretning hvor solen går ned) og [[alter]] i øst (den himmelretning hvor solen går opp, og som peker mot [[Jerusalem]] og hvor Jesus Kristus ved tidens ende skal komme igjen.) På samme måte ble lys sluppet inn fra sør, mens nord (kuldens og mørkets himmelretning) ikke hadde vinduer.

=== Rang og funksjon ===
Kirker inndeles etter sin opprinnelige funksjon: Vi har ''klosterkirker'', ''soknekirker'' og ''privatkirker''.<ref name="Lidén 1981">Lidén 1981</ref> Undergrupper under dette er ''annekskirker'', ''lovekirker'' (votivkirker) og ''kapell''. En votivkirke var ofte bygget som en privatkirke.

==== Klosterkirker ====
{{utdypende artikkel|Kloster}}
[[Fil:Planta tipo cisterciense.png|thumb|right|Grunnplan av et cistercienserkloster med klosterkirke]]
'''Klosterkirke''' betegner en bygningstype som inngår i et [[kloster]]anlegg. En klosterkirke er derfor som regel bygget sammen med tilstøtende fløyer og utgjør vanligvis den nordlige lengde i et firesidet anlegg, med en [[klostergård]] i midten.

Klosterkirker er, som vanlige kirker, orientert øst-vest, slik at [[Kor (arkitektur)|koret]] befinner seg i øst. Utformingen av selve kirken er for øvrig avhengig av hvilken klosterorden som har bygget den. Kirker bygget av [[cistercienserne]], [[fransiskanere]] og [[dominikanere]] har en mer asketisk utforming og er ofte langkirker med enkle romformer som står i kontrast til katedralene med en oppdelt bygningskropp med langskip, tverrskip og kapeller. Kirkenes arkitektoniske virkemidler er en klar romform, store kuber og hele veggflater.

Kirketypene er internasjonale og har vært brukt i alle land der disse ordnene er eller har vært representert. I Norge fikk klosterkirkene betydning ved at de dannet forbilde for langkirken som ble vanlig fra midten av 1200-tallet av og som hos oss er den mest alminnelige plantype for kirkebygg.

De fleste klostre ble oppløst ved [[reformasjonen]] eller i årtiene etter. En del klosterkirker ble overtatt av [[protestantismen|protestantiske]] menigheter. Eksempelvis var [[Bergen domkirke]] opprinnelig fransiskanernes kirke. Selve klosteranlegget er revet.

==== soknekirker ====
[[Fil:Rønvik kirke.jpg|thumb|[[Rønvik kirke]] i [[Bodø]] er soknekirke for [[Rønvik menighet]]{{byline|Lars Røed Hansen}}]]
En '''soknekirke''' er primærkirken i et [[kirkesokn]], altså den kirken [[menighet]]en i et distrikt i alminnelighet sokner til. Hvert sokn har således alltid en soknekirke, men [[sokneprest]]en kan fungere i flere sokn samtidig. Hovedsoknets kirke kalles da hovedkirke, mens de øvrige soknekirker er annekskirker. Et kirkesokn kunne tidligere ha mer enn én kirke, men bare én soknekirke. De(n) andre hadde da status som [[kapell]]. Etter Kirkeloven av 1997 er imidlertid begrepet [[kapell]] gått ut av bruk for kirkebygg som det hører en geografisk definert lokalmenighet til.{{tr}} Alle kapeller som det hører en lokalmenighet til, er dermed oppgradert til kirker. [[Kapell]] betegner etter dette kun et mindre kirkebygg med spesialiserte funksjoner og uten en tilhørende [[menighet]], som [[bårekapell]], [[gravkapell]], meditasjonskapell etc.

I Norge har man [[soknebånd]]- det vil si at alle medlemmer av Den norske kirke tilhører den geografiske menighet hvor de bor og kun har sin kirkelige stemmerett knyttet til denne. I enkelte land, som i [[Danmark]], har man adgang til å etablere [[valgmenighet]]er hvor man kan melde seg inn uavhengig av geografisk tilhørighet.

De fleste domkirker er også soknekirker i tillegg til å være biskopskirker.

Når soknekirkeordningen ble innført i Norge, er uvisst. De første fylkes- og hovedkirkene som ble bygget på 1000-tallet må kunne betraktes som soknekirker for et definert geografisk område. Etter innføringen av tiendeskatten på 1100-tallet må soknegrensene ha vært noenlunde fastlagte og soknekirkenettet i hovedtrekkene utbygget. I England finnes parallellen ''parish church'', som ble utviklet i tiden mellom anglosakserne og invasjonen av [[viking]]ene.{{tr}} Herredskirke ([[Norrønt språk|norrøne]] ''heraðskirkja'') i norsk middelalder var trolig soknekirker for herreder.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2015 | tittel = Tingsted og territorium i Viken| isbn = 9788230832417 | forlag = Universitetet i Bergen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020022807073 | side = }}</ref>

soknekirken ble oftest bygget etter mønster av langkirken.<ref name="Lidén 1981"/> De første kirkene ble som regel bygget med kor og skip i samme bredde. Etter hvert ble koret løsrevet fra hovedskipet, det ble større og lengre og mer avgrenset fra resten av bygningskroppen. Korvinduene ble gjort større og det ble flere av dem slik at alterpartiene ble bedre belyst enn tidligere. Koravslutningen kunne være tvert avsluttet, ofte med en vindusrekke, [[apsidal]] eller [[oktogonal]]. [[Apsidal]] eller [[apsis]] betegner en halvsirkelformet avslutning på kortilbygget, som man ser i [[Gamle Aker kirke]], mens [[oktogonal]] betegner en åttekantet eller halvt åttekantet avslutning.

Mange eldre kirker, både [[middelalder]]kirker og kirker fra senere århundrer, ble bygget om og forstørret på 1800-tallet, etter at kirkeloven av [[1851]] bestemte at soknets kirke skulle ha plass til minst tre tiendedeler av befolkningen. Ombyggingen kunne bestå i at en opprinnelig langkirke fikk tilføyet korsarmer eller ved at langskipet ble forlenget. En rekke middelalderkirker ble imidlertid bygget om og forstørret på [[1700-tallet]], og disse fremstår i dag mer som [[barokk]]- eller renessansekirker med rikt dekorerte interiører. Eksempler på dette er [[Holt kirke]] og [[Dypvåg kirke]] i [[Tvedestrand]] samt mange andre kirker på [[Sørlandet]]. En rekke [[nygotikk|nygotiske]] trekirker, som ble bygget på 1800-tallet, har også blitt bygget som langkirker, mens en i noen tilfeller har brukt andre plantyper.

==== Privatkirker ====
[[Fil:Aachener Dom BW 2016-07-09 16-20-40.jpg|thumb|Oktogonen i domkirken i Achen var bygget som et privat kapell for Karl den store]]
'''Privatkirker''' var vanlig i [[middelalderen]], og ble også kalt ''høgendekirker'' knyttet til store gårder og [[herresete]]r, men som ofte også tjente som soknekirker. Noen soknekirker hadde også private kapell i en annen etasje over koret. I Europa hadde man i tillegg til rene privatkirker dessuten en type stormannskirker som hadde private kapell, disse kalles dobbeltkirker.

Eksempler på kirker som tidligere har vært private er [[Hove kirke]] i [[Vik i sokn]] og [[Giske kirke]] på [[Sunnmøre]].

I Norge i dag finnes tre private kirker: [[Gamlebyen kirke]] i [[Oslo]], som eies av stiftelsen [[Oslo hospital]] og utleies som soknekirke til [[Oslo kirkelige fellesråd]]. Det samme gjelder [[Lovisenberg kirke]] i [[Oslo]], som eies av [[Diakonissehuset]] og tidligere (frem til 2013) også [[Løkken kirke]] i [[Meldal]] i [[Trøndelag]].

==== Annekskirker ====
'''Annekskirker''' (av lat. ''annexus'', som betyr ''festet til'') er kirker som er underlagt hovedkirken (kirken i soknet der soknepresten holder til), men som fungerer som soknekirke i sitt sokn, som da kalles annekssoknet. Dette soknet kan betjenes av en [[kapellan]]. Tidligere betydde det å være annekskirke at presten der (om det var en) ikke hadde rett til tienden (skatteinntektene). I stedet ble annekskirken betjent av en [[residerende kapellan]]. Denne geistlige embetstittelen var i bruk i Norge inntil ca. 1980, og er nå gått ut av bruk. Etter kirkeloven av [[1997]] skilles det ikke lenger mellom hovedsokn og annekssokn. Alle sokn er nå likeverdige enheter innenfor et tjenestedistrikt som defineres av [[prosti]]et og med [[prost]]en som leder av prostiets prestetjeneste. Sokneprestene har prostiet som sitt tjenestedistrikt med spesielt ansvar for de sokn som tidligere utgjorde et [[prestegjeld]] og som ble betjent av sokneprest med eventuelt tillegg av en eller flere kapellaner. Begrepet ''prestegjeld'' er etter dette dermed også gått formelt ut av bruk, men benyttes fortsatt i kraft av sedvane.

==== Lovekirker ====
<!-- Dersom du endrer denne tittelen, endre også REDIRECT på Lovekirke, Gavekirke og Votivkirke (kanskje enda flere) -->
'''Lovekirker''' kalles også '''gavekirker''' eller '''votivkirker''' og er kirker som har basert driften på [[votivgave|gaver]] (kirker som er gitt lovnader, gjerne i takknemlighet eller forbindelse med bønnhørelse i nød eller sorg). Slike kirker, som gjerne var små, var tidligere ganske vanlige i Norge, helt fra middelalderen. Disse kirkene var ofte bygget som privatkirker.

Et eksempel på ei lovekirke er [[Bønsnes kirke]] på [[Røyse]] i [[Hole]] kommune. Votivgaver var viktig for [[Røldal stavkirke]] som hadde en rekke gjenstander bekostet med gaver.

==== Katedralkirker ====
{{utdypende artikkel|Katedral}}
'''Katedral''' er det samme som en ''domkirke'' eller ''biskopkirke'', det vil si hovedkirken i et [[bispedømme]] der [[biskop]]en har sitt sete. Ordet ''katedral'' skriver seg fra det [[gresk]]e καθέδρα via [[latin]] ''cathedra'', som betyr «trone» eller «stol», som sikter til biskopens lærestol, som er symbolet på det biskoppelige [[embete]]. Bispestolen finnes også som en fysisk stol i koret som [[biskop]]en forretter gudstjenesten fra når han presiderer i [[domkirke]]n. Ordet ''katedral'' benyttes på norsk også for å beskrive en kirke av særlig monumentale dimensjoner, eksempelvis [[Ishavskatedralen]] i [[Tromsø]]. Til katedralen hørte – og hører fortsatt i den [[katolske kirke]] og enkelte andre [[kirkesamfunn]], som for eksempel [[den anglikanske kirke]] – et [[domkapittel]], som er et ordenslignende fellesskap av [[prest]]er tilknyttet [[domkirke]]n, men uten å tilhøre noen bestemt [[klosterorden]]. [[Domkapittel]]et består da gjerne av prester som inngår i lederfunksjoner knyttet til [[biskop]]ens administrasjon og som kalles [[kannik]]er. Lederen for [[domkapittel]]et kalles [[dekan]]. I eksempelvis [[Svenska Kyrkan]] betegner [[domkapittel]]et det samme som bispedømmeadministrasjonen. Enkelte større kirker kan i kraft av historisk sedvane ha knyttet til seg et kapittel uten at kirken har rang av domkirke eller katedral, men kanskje en gang har hatt det. Slike kirker kalles da [[kapittelkirke]]r. Domkapitler forekommer ikke i Norge.

=== Inndeling etter plantype ===
[[Fil:Basilica di San Pietro 1450.jpg|thumb|Den første Peterskirken var bygget som en basilika]]
Kirker har forskjellige '''plantyper''' som i hovedtrekkene har vært relativt konstant gjennom det meste av kirkebyggets historie.

==== Basilika ====
{{utdypende artikkel|Basilika}}
'''Basilika''' betegner den eldste plantypen og har sitt arkitektoniske forbilde i førkristne offentlige bygninger i [[antikken]]s [[Roma]]. Den utviklet seg tidlig som typisk for de kristne [[gudshus]]. Basilikaer har et høyt midtskip flankert av to lavere og mindre sideskip. Denne tredelte inndelingen av skipene med søylerekker ([[arkade]]r) som markerer overgangen mellom skipene, er det mest typiske for basilikaformen. Til tross for skiftende arkitektoniske stilarter har basilikaformen blitt videreført og etablert som den vanligste og mest typiske grunnformen innen kirkearkitekturen. De store [[romansk arkitektur|romanske]] og [[gotisk arkitektur|gotiske]] kirkene ble bygget som basilikaer. Et typisk eksempel er den [[romansk]]e [[Durhamkatedralen]].

I [[Norge]] ble [[Nidarosdomen]]<ref>I prinsippet er Nidarosdomen ei korskyrkje…basikalt tverrsnitt for kor og skip…Muri, Sigurd; Norske kyrkjer, Oslo 1971 side 194</ref> og katedralene i [[Oslo]], [[Hamar]] og [[Stavanger]] og [[St. Magnuskatedralen]] på [[Orknøyene]] reist som basilikaer. Flere fylkeskirker på [[Østlandet]] har eller hadde også basilikaform: [[Gamle Aker kirke]], [[Hoff kirke]] på [[Toten]], [[Ringsaker kirke]] og [[Nikolaikirken på Gran|Nikolaikirken]] på [[Gran kommune|Gran]]. [[Mariakirken i Bergen]] er også en basilika. På 1800-tallet ble basilikaformen gjenopptatt i [[historisme|historistiske]] kirker. Av nyere norske kirker er [[Steinkjer kirke]] og [[Bodø domkirke]] bygget etter en klassisk basilikal plantype.

==== Langkirke ====
[[Fil:Reinli stavkirke, vinter.JPG|thumb|150px|[[Reinli stavkirke]] er bygget som en langkirke{{Byline|John Erling Blad}}]]
<div style="float:left;width:185px">[[Fil:Holdhus_kirke_innside.JPG|thumb|left|150px|[[Holdhus kirke]] er en langkirke bygd i 1306.]]</div>
En '''langkirke''' har et langstrakt kirkerom som skal symbolisere den hellige veien («via sacra») fra vest mot solens oppgang i øst. Denne kirketypen har vært den vanligste i Norge fra [[middelalderen]] frem til [[1900-tallet]]. Typisk for denne kirketypen er at koret er smalere og lavere enn hovedskipet. Denne plantypen gjenfinnes i de mange [[nygotisk]]e kirkene som ble oppført i Norge i siste halvpart av [[1800-tallet]].

En rekke [[stavkirke]]r er bygget som langkirker. [[Reinli stavkirke]] har kor med samme høyde og bredde som skipet, og før den fikk tilføyet [[apsis]] (eller [[apside]]) og [[svalgang]], har den hatt et [[rektangulær]]t grunnplan. Opprinnelig er det bare to av [[stavkirke]]ne som har vært av denne typen, Reinli og [[Liste over revne stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger|Rinde stavkirke]], men flere stavkirker ble bygget om til langkirker på et senere tidspunkt, noen allerede i [[middelalderen]] og andre først etter [[reformasjonen]]. De første [[stavkirke]]ne som ble bygget om var [[Ål]] og [[Torpo stavkirke]]. Dette har antakelig skjedd i andre del av [[1200-tallet]].<ref>Christie, Håkon, 1981 s. 233</ref>

Langkirketypen i stein fikk også sitt gjennombrudd på denne tiden. I en rekke [[Norske middelalderkirker i stein|steinkirker]] ble de smale, små korene revet og erstattet med kor i samme høyde og bredde som skipet. Mange av steinkirkene som ble bygget etter [[1250]] er også langkirker.

==== Hallkirke ====
[[Fil:Hall church horizontal & sloping.png|thumb|Tverrsnitt av enkel hallkirke med arkader men uten buer.]]
[[Fil:HallkirkeHeidelberg.jpg|thumb|left|150px|Hallkirke i Heidelberg.{{byline|Frode Inge Helland}}]]
En '''hallkirke''' har sideskip som er like høye som midtskipet. Den har ikke sprang i høyden ved overgang til sideskip, taket går direkte over i sideskipets tak. Mens en basilika ofte får lys gjennom [[klerestorium|klerestoriet]] får hallkirken lys gjennom høye vinduer i langveggene. Et tidlig eksempel er [[Bartholomäuskapelle (Paderborn)]]. Denne planformen var blant annet utbredt i tysk sengotikk for eksempel [[St. Lamberti (Münster)]], men også med eksempler i Frankrike og England blant annet [[Bristol Cathedral]].

==== Korskirke ====
{{utdypende artikkel|Korskirker i Norge}}
En '''korskirke''' er et kirkebygg som har en korsplan. Planen kan være utformet som et [[latinsk kors]] med langt hovedskip og kortere korsarmer, eller som et [[gresk kors]] med like store korsarmer. Korsarmene består av et tverrskip eller [[transept]] som krysser [[Kirkeskip|hovedskipet]]. En slik plan kan symbolisere både Kristi kors og hovedgatene i [[Jerusalem]], som danner et kors. Plantypen finnes i store deler av verden, men soknekirker av stein med opprinnelig korsform har man ikke hatt i Norge i [[middelalderen]], selv om flere senere har blitt ombygget. [[Norderhov kirke]] på [[Ringerike]] og [[Haslum kirke]] i [[Bærum]] er eksempler på korskirker i stein som er ombygget fra langkirke, mens [[Nidarosdomen]] ble oppført med korsformet grunnplan.<ref>[http://snl.no/korskirke Store norske leksikon] lest på nett 2.1.2012</ref> [[Oslo domkirke]] fra 1694 er eksempel på korskirke i stein/tegl mens [[Ringebu stavkirke]] er eksempel på stavkirke med korsform.

I [[protestantisk]]e kirker ble ofte [[prekestol]]en plassert sentralt i et av hjørnene i [[Kryss (arkitektur)|krysset]].

==== Sentralkirke ====
En '''sentralkirke''' har sentralplan, altså et grunnplan som er symmetrisk til alle sider omkring en vertikal akse. Disse kan være [[sirkulær]]e, [[kvadratisk]]e, [[oktogon]]ale (åttekantede) eller lignende. En [[rotunde]] har en sentralplan. Eksempler på sentralkirker er [[San Vitale i Ravenna]] og [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] i Oslo. Korskuppelkirke blir også regnet som en sentralkirke. I Norge finnes mange [[Oktogonale kirker i Norge|åttekantede eller oktogonale kirker]] og flere av disse har preg av sentralkirke blant [[Sør-Fron kirke]] og [[Hadsel kirke]].

Vi finner også kombinasjonsformer mellom sentralkirke, langkirke og korskirke. Langskipet er da relativt kort og korsarmene enda kortere og med avsneiede hjørner slik at det sentrale rommet i krysset vides ut og får tilnærmet form av en sentralkirke. Eksempler på norske kirker med denne kombinasjonsformen er [[Trefoldighetskirken (Arendal)|Trefoldighetskirken]] i [[Arendal]] og [[Sagene kirke]] i [[Oslo]].

==== Oktogonal kirke ====
{{utdypende artikkel|Oktogonale kirker i Norge}}
[[Fil:Katedrála sv. Jiří.jpg|thumb|Den åttekantede St.Georg-katedralen (1896) i [[Addis Abeba]].]]
En oktogonal kirke, eller «åttekantkirke», er en kirkebygning der skipets grunnplan inkluderer en [[oktogon]]. [[Oktogon]]ale, polygonale eller runde former for kirkerom har vært brukt i svært lang tid, særlig før [[middelalderen]] og i [[Den ortodokse kirke|østkirken]]. Dåpskapeller, baptiserium, innenfor katolske kirke er ofte mangekantet eller åttekantet.<ref name=Gunnarsjaa>Gunnarsjaa, Arne: Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt, 1999.</ref> I Nederland ble åttekantformede kirker oppført med utgangspunkt i kalvinismens vekt på prekenen.<ref>Kleinbauer, W. Eugene (1989): ''Modern perspectives in Western art history. An anthology of twentieth-century writings on the visual arts''. Toronto : University of Toronto Press; Medieval Academy of America, s.318. ISBN 0802067085</ref>

I Norge ble åttekantformen tatt i bruk etter reformasjonen og det finnes varianter av planformen ved at åttekanten er påsatt armer i lengderetning (som en langkirke) eller på tvers (som korskirke).<ref name="Muri"/> Den oktogonale kirken er en videreutvikling av idéen bak sentralkirkeformen med menigheten samlet i ett rom omkring alteret.<ref name="Christie1991"/> Der skipets åttekant er utstrakt mellom inngangsparti og alter som i [[Røros kirke]] får den preg av langkirke. Mange åttekantkirker har kirkeklokkene i en takrytter mitt over skipet som i [[Hospitalskirken (Trondheim)|Hospitalskirken]] og i [[Norddal kirke]]. Andre har et tårn over inngangspartiet som i [[Kvinesdal kirke]].

Åttekantformen finnes også i andre bygningselementer. Avslutningen av [[Nidarosdomen]] mot øst er åttekantet og blir omtalt som «oktogonen»,<ref name=korskirke/> mens i Trefoldighetskirken er inngangen flankert av to åttekantede tårn og skipets form gjenspeiles i kuppelens åttekant.<ref>{{Kilde www|url=http://www.kirkesok.no/kirkesok/kirker/Trefoldighetskirken-Oslo|tittel=Trefoldighetskirken, Oslo - Kirker i Norge {{!}} Kirkesøk|besøksdato=2015-12-01|verk=www.kirkesok.no}}</ref>

Til erstatning for [[Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche]] ødelagt under krigen ble det i 1963 oppført et åttekantet skip ved siden av tårnet som fortsatt står som ruin.

==== Rundkirke ====
'''Rundkirke''' er en betegnelse på en selvstendig gruppe steinkirker fra middelalderen med sentralplan, men som har sitt forbilde i [[Gravkirken]] i [[Jerusalem]], og som har tjent militære formål. Disse kirkene har således vært kombinerte festninger og kirker. Rundkirken er særlig kjent i [[Danmark]] og [[Sverige]], på [[Bornholm]] finnes hele fire av dem. Blant disse er [[Nylars kirke]]. I Norge kjennes bare ett eksempel, den nå revne ''[[Olavskirken i Tønsberg|Sankt Olafs kirke]]'' i [[Tønsberg]]. Rundkirken er på senere stadier blitt kopiert, som i [[Frederiks kirke (København)|Marmorkirken]] i [[København]]. [[Irland]] og [[England]] har også flere rundkirker. Den mest kjente er [[tempelherrene]]s kirke [[Temple (London)|Temple]] i [[Fleet Street]] i [[London]]. Kirken er beskrevet i [[Dan Brown]]s [[Da Vinci-koden]]. Rundkirken er også videreført i moderne norsk kirkearkitektur, men da med sirkelen plassert inne i et kvadrat. Dette gjelder [[Østerås kirke]] i [[Bærum]] og [[St. Hallvard kirke]] i [[Oslo]].

==== Korskuppelkirke ====
[[Fil:Bodrum korskuppelkirke.JPG|thumb|left|150px|Myreleion-kirken I Istanbul er eksempel på en korskuppelkirke]]
En '''korskuppelkirke''' er en kirke der grunnplanen er et [[gresk kors]] med en sentral [[kuppel]], og en [[kuppel]] plassert over hver av de fire korsarmene. Denne kirketypen er særlig vanlig i [[bysantinsk arkitektur]]. Disse kirkene regnes til sentralkirkene, ikke til korskirkene.

==== Y-kirke ====
'''Y-kirke''' eller '''Y-planform''' er en grunnplanstype for kirker som ble populær i siste del av 1600-tallet og på 1700-tallet. Navnet kommer av at grunnplanen var formet som en Y. Denne formen er en videreutvikling av [[korskirke]]planen, men med den ene armen fjernet. De tre armene som var igjen var som regel like lange og vinkelen mellom tilnærmet like stor. Y-kirken har et kor og to skip i en trekantet grunnform som symboliserer Den kristne treenighet.
En periode på 1700-tallet var den helt dominerende i Norge. Planformen kan ha vært en norsk spesialitet og finnes ikke utenfor Norge.<ref>Sørmoen, Oddbjørn:''Kirker i Norge, 1700-tallet, skjønnhetens århundre side 26''</ref> Det ble bygget 10 slike kirker hvorav 5 fortsatt står, blant annet [[Rennebu kirke]], [[Holmestrand kirke]], [[Mo kirke i Surnadal]] og [[Budal kirke]] i Sør-Trøndelag. [[Tydal kirke]] ble også oppført med Y-formet grunnplan. Den første var Bratsberg kirke fra 1663. Kvinnene satt i den ene armen og mennene i den andre i Y-plankirken. Det var også lettere å se inn i koret.

Titus Blüche ble sendt til Norge av kongen etter at enevelde ble innført for å overvåke kirkebyggingen. Muligens kan han ha brakt planen med seg.

=== Andre kirketyper ===

==== Arbeidskirke ====
Arbeidskirke er et ord for et kirkebygg som i tillegg til kirkerommet, også har andre rom for ulike aktiviteter. Ordet er vanlig på norsk, mens man i Danmark vil bruke «kirkecenter» eller «flerrumskirke» og i Sverige «kyrkoanläggning» eller «församlingskyrka». Frem til 1940-årene ble arbeidskirke brukt ikke om bygget, men om kirkens arbeid. Da Bodø domkirke ble vigslet i 1956, uttalte biskopen begeistret: «Det blir en eiendommelig kombinasjon av en domkirke og en småkirke. … Jeg tar ikke i betenkning å si at den nye domkirken i Bodø blir en arbeidskirke.»<ref>{{Kilde avis|tittel=Aftenposten 1. okt. 1956|avis=|url=|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|sitat=}}</ref> Småkirke var en betegnelse på kirker som var bygget av småkirkebevegelsen / Kristiania Indremission. De første kirkene var bygget i sterkt belastede strøk i storbyen og hadde derfor også mange andre rom til ulike formål som kunne betjene befolkningen.

Arbeidskirken har også andre røtter.
* Noen kirker fikk undervisningsrom som en del av kirkebygget blant annet Bragernes 1871 og Sagene 1891.<ref>{{Kilde bok|tittel=Kirker i Norge. Med historiske forbilder.1800-tallet|etternavn=Eldal|fornavn=Jens Christian|utgiver=Arfo|år=2002|isbn=|utgivelsessted=|sider=148, 166|kapittel=|sitat=}}</ref>
* Sjømannsmisjonens kirker i utlandet fikk leserom i tillegg til kirkerommet. Etter hvert ble det større anlegg for å tilfredsstille sjømannens behov, og skyvedører var med å skape fleksibilitet.
* For hundre år siden var nesten en tredjedel av den norsktalende befolkningen i Amerika. Her var det dobbelt så mange kirker som i Norge. Behovet for forsamlingsrom var stort. Hele underetasjen ble gjerne laget som forsamlings- og betjeningsrom. I 1923 fikk Nordre Osen en slik kirke. Arkitekten var utvandret til Chicago, men ville gi hjembygda en gave.<ref>{{Kilde bok|tittel=Osen bygdebok|etternavn=Nilsen|fornavn=Olav|utgiver=Osen historielag|år=1950|isbn=|utgivelsessted=|sider=241-243|kapittel=|sitat=}}</ref>
* I Norge var det innenfor statskirken gjerne bedehus som ble eid av organisasjoner eller bygdelag. Behovet for rom i tillegg til kirkerommet var derfor ikke stort. Andre kirkesamfunn som fikk fotfeste hos oss etter 1850, måtte tenke nytt. De hadde behov for kirkebygg som hadde flere rom, men som også var godt utnyttet. Hos metodistene finner vi derfor kirkebygg som på enkelte områder lå foran statskirken når det gjaldt utvikling av arbeidskirken. Metodistkirken i Porsgrunn fra 1907 har for eksempel en sal som flott kan kobles til kirkerommet med foldedører.<ref>{{Kilde bok|tittel=Porsgrunn Metodistkirke 100 år|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=1958|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

På slutten av 1960-årene var det et opprør mot autoritetene, slik det bl.a. kom til uttrykk i studentopprøret i 1968.{{av hvem}} Kirkebygget med sin sentrale plass og påkostede utførelse, ble tolket som dominerende og autoritær. Utover 1970-årene var det mange teologer{{hvem}} som mente at kirken skulle være ydmyk og tjenende. Det kom også til uttrykk i arkitektkonkurranser.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=|tittel=Østerås kirke, Bærum|publikasjon=Norske arkitektkonkurranser nr.176|url=|dato=1971|sitat=}}</ref> Norge fikk etter hvert en rekke kirker hvor verken tomt eller bygg ble utnyttet for å fremheve kirkebygget som et smykke og en forbindelse mellom himmel og jord. Men kirken var ikke alene, også skolebygget mistet noe av sin høytidelige, samlende karakter og ble delt opp i mindre enheter.{{tr}}

Det var ikke bare presten som sto for gudstjenesten lenger. Lekfolket ble gitt oppgaver, og menigheten samlet seg om bordalteret i en vifteform. Behovet for kirker var stort. Småkirkeforeningen/Kirken Bygger var med å få fart i kirkebyggingen i Groruddalen. Det var også viktig å få mest mulig ut av midlene.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Mellom vekkelse og velferd|etternavn=Lundby|fornavn=Knut|utgiver=Land og Kirke/Gyldendal|år=1980|isbn=|utgivelsessted=|sider=268, 278-279|kapittel=|sitat=}}</ref> Disse kirkene var 30&nbsp;% billigere enn andre som hadde lokale/kommunale byggherrer.<ref>{{Kilde bok|tittel=43 nye norke kirker|etternavn=Kirkerådets kirkebygg-gruppe|fornavn=|utgiver=Kirkerådet|år=1982|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> I over hundre år har arbeidskirken vært til stede i ulike utforminger. Det har vært fra storslåtte kirkerom med fremtredende plass i landskapet, til anlegg gjemt bort mellom boligblokkene. Det har vært bygg med eller uten tilkobling mellom kirkerom og menighetssal, med eller uten grupperom og kontorer, med eller uten musikkrom, rom for menighetspleie eller barnehage.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Lita Hjertholm|tittel=Hva er en arbeidskirke - og hvordan bruker vi dem?|publikasjon=Småkirkebladet nr.4 1980|url=|dato=|sitat=}}</ref>

==== Småkirke ====
[[Fil:Iladalen kirke.JPG|thumb|Iladalen kirke var opprinnelig en småkirkemenighet{{byline|Helge Høifødt}}]]
Ordet ''småkirke'' henspiller ikke på kirkebyggets størrelse, men på menighetens størrelse. Inspirasjonen til å bygge småkirkemenigheter fikk Kristiania Indremission fra København,<ref name=":0" /> hvor en raskt voksende by på slutten av 1800-tallet fikk massemenigheter med opptil 60 000 mennesker. Det var et ønske å få oversiktlige menigheter på opp til 5000 mennesker, hvor prestene kunne ha et forhold til medlemmene. Situasjonen i Kristiania var noe tilsvarende. Indremissionen nedsatte en komité for Smaakirkesagen i 1895, og i 1899 sto [[Vaterlandskirken]] som den første småkirke ferdig,<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120508112|tittel=Oslos kirker i gammel og ny tid: hovedkirker, annekskirker og kapeller|fornavn=|år=|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=|forfatter=Kirkebøe, M.C.|utgivelsesår=1956|forlag=Land og kirke}}</ref> midt i Kristianias verste slumstrøk. [[Tøyen kirke|Tøyenkirken]] kom i 1907 og [[Piperviken småkirke|Pipervikskirken]] i 1911. Tøyenkirken står fortsatt, drevet av [[Kirkens Bymisjon]]. I Bergen ble [[St. Jakob kirke|St. Jakobs småkirke]] bygget i et arbeiderstrøk i 1921. Alle disse kirkene var bygget av frivillige midler. Ut fra disse kirkebyggene ble det drevet et omfattende sosialt og menighetsbyggende arbeid. En kjent kommunistleder som hadde bodd på Vaterland, sa til en prest som hadde arbeidet der: «Vi må innrømme at det er kjerka som har fått orden på Vaterland.»

Arbeidet i Kristiania ble utskilt som egen forening i 1908. Den neste småkirken var [[Majorstuen kirke|Majorstuen]] i 1926, så fulgte [[Iladalen kirke|Iladalen]] i 1941.<ref name=":0" /> Det var en tett forbindelse mellom Småkirkeforeningen og Oslo Indremisjon. Sammen fikk indremisjonen åpnet nye lokaler rundt i Oslo for å starte menighetsarbeid i nye bydeler. Etter hvert ble det til småkirkemenigheter med egne kirkebygg som nå har blitt vanlige soknekirker. Eksempler på dette er [[Hasle kirke|Hasle Kirke]] 1960, [[Nordberg kirke (Oslo)|Nordberg kirke]] 1962, [[Lambertseter kirke]] 1966 og [[Lilleborg kirke|Lilleborg]] 1966.  Også i de andre store byene ble det dannet småkirkemenigheter. I Stavanger finner vi [[Varden kirke]] og i Trondheim [[Tempe kirke]].

For å samordne kreftene for kirkebygging i Oslo/[[Groruddalen]] ble Kirken Bygger stiftet 1975 av Småkirkeforeningen, Kirkens Bymisjon og Oslo domprost. To år etter fikk stiftelsen en avtale med Oslo kommune om bygging av fire kirker.<ref name=":1" />

==== Naustkirke ====
Naustkirke er en betegnelse på en særegen kirketype som ble vanlig i norsk modernistisk [[kirkearkitektur]] på [[1960-tallet]]. Med uttrykket naustkirke siktes det til den [[triangulær]]e romformen med høye og steilt skrånende takflater som rekker helt eller delvis ned til bakken. Med naustkirken ble det introdusert en rekke nyskapende og arkitektonisk sett dristige kirkebygg på [[1960-tallet]]. Blant de mest vellykkede regnes [[Bakkehaugen kirke]] i Oslo, [[Biskopshavn kirke]] i Bergen, [[Brumunddal kirke]] i [[Hedmark]] og [[Manglerud kirke]] i Oslo. Det kjente landemerket [[Ishavskatedralen]] i [[Tromsø]] (eller ''Tromsdalen kirke'' som dens korrekte navn er), er også en naustkirke.

==== Monumentalkirke ====
'''Monumentalkirke''' er ingen egen kirketype i streng forstand, men fellesbetegnelse for kirker som med sin arkitektoniske form eller sitt volum fremhever seg og ruver i omgivelsene. I Norge får slike kirker gjerne misvisende tilnavnet ''katedral'', men uten å være katedraler i streng mening. Norge har relativt få monumentalkirker sammenlignet med andre europeiske land. En norsk kirkearkitekt, [[Arnstein Arneberg]], tegnet en rekke store kirker med monumentale dimensjoner, som [[Volda kirke]] i [[Møre og Romsdal]] og [[Glemmen nye kirke]] i [[Østfold]]. Utenom domkirkene er det en rekke norske kirkebygg som fremhever seg ved spesielt monumentale dimensjoner: [[Trefoldighetskirken (Arendal)|Trefoldighetskirken]] i [[Arendal]], [[Skien kirke]], [[Uranienborg kirke]], [[Grønland kirke]], [[Johanneskirken]] i [[Bergen]]. [[Melhus kirke]] og [[Vadsø kirke]]. Av trekirkene fremhever [[Grimstad kirke]] og [[Vågan kirke]] seg. Av kirkebygg i modernistisk arkitektur fremhever [[Kirkelandet kirke]] i [[Kristiansund]] og [[Ishavskatedralen|Tromsdalen kirke]] i [[Tromsø]] seg som særlig monumentale.