Redigerer Kimmeriere (avsnitt)

== Historiske redegjørelser ==
[[Fil:Urartu 715 713-en.svg|thumb|right|350px|Kimmeriske invasjoner av [[Kolchis]], [[Urartu]] og [[Assyria]] 715-713 f.Kr.]] 
De første historiske nedtegnelsene av kimmerierne kom i assyriske annaler med opptegnelser for året 714 f.Kr. Disse beskriver hvordan et folk kalt for ''Gimirri'' hjalp styrkene til [[Sargon II]] av Assyria til å beseire kongedømmet [[Urartu]]. Deres opprinnelige hjemland ble kalt for ''Gamir'' eller ''Uishdish'', noe som kan synes å ha vært en bufferstat til [[manniere |Mannae]]. Den senere greske geografen [[Klaudios Ptolemaios]] plasserte den kimmeriske byen ''Gomara'' i denne regionen. Etter erobringene til [[Kolchis]] og [[Kaukasisk Iberia]] på det første millennium f.Kr., kom kimmerierne også til å bli kjent som ''Gimirri'' på [[georgisk]]. I henhold til georgisk historikere,<ref>Berdzenishvili, N., Dondua V., Dumbadze, M., Melikishvili G., Meskhia, Sh., Ratiani, P. (1958): ''History of Georgia (Vol. 1)'', Tbilisi, s. 34-36</ref> spilte kimmerierne en innflytelsesrik rolle i utviklingen av begge kulturene i Kolchis og Kaukasisk Iberia. Dagens moderne georgiske ord for [[helt]], გმირი, ''gmiri'', er avledet fra ordet ''Gimirri''.  Det viser til kimmeriere som bosatte seg i området etter den innledende erobringene.

En del moderne forskere hevder at gruppen «kimmeriere» også omfattet leiesoldater som assyrerne kjente som ''Khumri'', og som hadde blitt flyttet dit av Sargon. Senere greske redegjørelser beskriver kimmerierne som tidligere å ha bodd på steppene mellom elvene Tyras ([[Dnestr]]) og Tanais ([[Don]]). Greske og mesopotamiske kilder har navngitt flere kimmeriske konger, blant annet [[Tugdamme]] (''Lygdamis'' påg resk; midten av 600-tallet f.Kr.) og [[Sandakhshatra]] (slutten av 600-tallet f.Kr.).

Et «mytisk» folk som også ble kalt for kimmeriere er beskrevet i Bok 11,14 av [[Homer]]s ''[[Odysseen]]'' og skal ha levd bortenfor [[Okeanos]] i et land av tåke og mørke på ytterkanten av verden og ved inngangen til [[Hades]]. Mest sannsynlig er denne beskrivelsen uten tilknytning til kimmerierne ved Svartehavet.<ref>Liddell, Henry & Scott, Robert: [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2357414 "Cimmerians" (Κιμμέριοι)], Perseus, Tufts University</ref>

I henhold til ''Historier'' av [[Herodot]] (ca. 440 f.Kr.), hadde kimmerierne blitt forvist fra steppene av skyterne. For å sikre seg begravelser i sine forfedres hjemland delte de kongelige seg i to grupper og kjempet mot hverandre til døden. De øvrige kimmerierne gravla deres lik langs elven Tyras og flyktet fra skyternes framferd over Kaukasus og inn i [[Anatolia]] og [[et nære østen]]. Deres utstrekning synes å ha strukket seg fra Mannae østover gjennom de [[Medes|mediske]] bosetningene i [[Zagros]]fjellene, og sørover så langt som [[Elam]].

Assyriske nedtegnelser av innvandringen til kimmerierne som deres tidligere kong Sargon II ble drept i kamp mot dem i 705 f.Kr. Kimmerierne ble således nedtegnet for å ha erobret [[Frygia]] i 696-695 f.Kr, noe som fikk den frygiske kong [[Midas]] til å ta gift framfor å bli tatt levende av dem. I 679 f.Kr. under styret til [[Asarhaddon]] av Assyria, angrep de [[Kilikia]] and [[Tabal]] under their new ruler [[Teushpa]]. Asarhaddon beseieret dem i nærheten av et sted som kalles «Hubushna».<ref>[http://asis.com/users/stag/starchiv/transcriptions/Lost%20Tribes/LT07NamesMigrations.html Cimmerians & Scythians – Names and Migrations] {{Wayback|url=http://asis.com/users/stag/starchiv/transcriptions/Lost%20Tribes/LT07NamesMigrations.html |date=20120413220649 }}</ref>

I enten 654 eller 652 f.Kr. – den nøyaktige datoen er uklar – angrep kimmerierne kongedømmet [[Lydia]], drepte den lydiske kongen [[Gyges]] og gjorde store ødeleggelser av den lydiske hovedstaden [[Sardis]]. De kom tilbake etter ti år under styret til Gyges' sønn [[Ardys II]]; denne gangen erobret de byen med unntaket av den indre festningen. At Sardis kunne falle var et betydelig sjokk for de andre maktene i regionen; de greske poetene [[Kallinos]] og [[Arkhilokhos]] nedtegnet den frykten som spredte seg i de greske koloniene i [[Jonia]], en del av dem ble angrepet av kimmerierne og trakiske plyndrere.

Kimmeriernes okkupasjon av Lydia var imidlertid kortvarig, muligens grunnet at det brøt ut en [[pest]]. Mellom 637 og 626 f.Kr. ble de slått tilbake av [[Alyattes]], en mer eller mindre legendarisk konge i Lydia. Dette  nederlaget markerte slutten på kimmeriernes makt. Begrepet ''Gimirri'' ble benyttet et århundre senere i [[Behistuninnskriften]] (ca. 515 f.Kr.) som en form for babylonsk tilsvarighet til persiske [[Saka (folk)|Saka]] (skytere). Ellers forsvant kimmerierne fra de historiske kildene i vestlige Asia, og deres skjebne er ukjent. Det har blitt spekulert i om de bosatte seg [[Kappadokia]], kjent på [[armensk]] som Գամիրք, ''Gamir-kʿ'' (det samme navnet som det opprinnelig kimmeriske hjemlandet i Mannae).