Redigerer Kikkertsikte (avsnitt)

== Optiske egenskaper ==
Kikkerter konstruert for forskjellige formål kan legge vekt på ulike optiske egenskaper. Mens en del tekniske egenskaper enkelt kan måles i laboratorie, så kan en del subjektive egenskaper være vanskelig å bestemme uten å se gjennom og sammenligne med andre kikkerter samtidig.

=== Forstørrelse ===
[[Forstørrelse]]n er hvor mange ganger et bilde blir forstørret. For eksempel vil en kikkert med 2 ganger forstørrelse gjøre at målet vil se like stort ut som om det var plassert på halve avstanden. På denne måten kan en kikkert uten forstørrelse sies å ha en forstørrelse på 1×. Det finnes også kikkertsikter med forstørrelse under 1× (f.eks. Swarovski Z8i 0.75-6x20), og forstørrelser under 1× vil forminske bildet i forhold til virkeligheten. Større forstørrelse er ikke alltid å foretrekke, men som hovedregel vil større forstørrelse være mer egnet dess lengre skyteavstand og dess roligere skyting. Skal det gjøres målveksling er det en fordel at den neste skiven også er synlig i kikkerten.

Et kikkertsikte bør både ha lav nok og høy nok forstørrelse i forhold til sin tiltenkte bruk. Sikter med lav forstørrelse er bedre egnet til hurtige skudd og når man vil ha bedre oversikt rundt målet. Sikter med høyere forstørrelse er bedre egnet til skyting fra stødig stilling på lengre hold eller når målet er lite og kan være vanskelig å se.

[[Prismesikte]] er en type kikkertsikte som er bygd opp med prismer i stedet for bare linser. Prismesikter har ofte fast forstørrelse, men kan også fås med justerbar forstørrelse (for eksempel ELCAN Specter DR/TR-serien).

=== Zoom ===
Zoom angir hvor mye forstørrelsen kan endres på et kikkertsikte med variabel forstørrelse. Zoomfaktoren eller zoomomfanget (engelsk ''zoom ratio'', ofte bare kalt zoom) regnes ut ved å ta forholdet mellom høyeste og laveste forstørrelse. Zoom og forstørrelse er med andre ord ikke det samme. For eksempel kan zoomomfanget til en kikkert med variabel forstørrelse mellom 3-9x finnes ved å regne ut 9 delt på 3, som altså gir et zoomomfang på 3 ganger. Sagt på en annen måte er zoomomfanget forholdet mellom korteste og lengste [[brennvidde]] (fokallengde).

De siste årene har produsentene stadig lansert kikkerter med økende zoomfaktor, det vil si større spenn mellom minste og høyeste forstørrelse. For eksempel var kikkert med 3-9 ganger forstørrelse (3x zoomfaktor) lenge standardvalget for jegere som drev med allsidig jakt. Kikkerter med 3-12 og 2,5-10 ganger forstørrelse har deretter også hatt en viss popularitet som allsidige jaktkikkerter (henholdsvis 4x og 5x zoomfaktor) hvilket gir et utvidet bruksområde. De par siste årene har det vært lansert mange kikkerter med 1-8 ganger forstørrelse (8x zoomfaktor) som også har blitt en populær type kikkert til allsidig jaktbruk ettersom de for mange typer jakt (bortsett fra skumringsjakt) gir nær samme ytelse som en 3-9 kikkert, pluss muligheten for lavere forstørrelse ved hurtige skudd. Langholdsskyting har også hatt en økende popularitet de siste årene, og da økes gjerne forstørrelsen i andre enden av skalaen (f.eks. 3-20).

=== Objektiv ===
==== Objektivdiameter ====
[[Objektiv]]et er den fremste linsen på kikkerten, og objektivets diameter begrenser blant annet hvor mye lys som kan slippe inn. Eksempler på vanlige objektivdiametre er 24, 28, 30, 32, 40, 44, 50 og 56&nbsp;mm. Gitt to kikkerter med tilsvarende kvalitet på linsene vil kikkerten med størst objektiv ha potensial for å slippe gjennom mer lys.

Objektivdiameter kan sette begrensning på hvor mye lysgjennomgang en kikkert kan ha. Høy lysgjennomgangen er viktig ved skumringsjakt og annen skyting i dårlig lys, og da ønsker man ofte så stor objektivdiameter som mulig. Til jakt i mørke foretrekker mange kikkerter med objektiv mellom 56&nbsp;mm eller helt opp til 72&nbsp;mm (f.eks. 6-24x72). (Andre faktorer påvirker også lysgjennomgangen, for eksempel zoomområdet, kvalitet på linser og antall linser).

==== Objektivgjenger ====
De fleste kikkertsikter har innvendige [[gjenge]]r fremme på objektivet for festing av tilleggsutstyr som linsedeksel, [[motlysblender]] og/eller [[objektivfilter]]. Forskjellige produsenter kan bruke ulike gjenger, samt at dette kan variere mellom modeller. For eksempel bruker den europeiske produsenten [[Swarovski]] ulike metriske gjengediametre på forskjellige modeller, men alle med 0.75&nbsp;mm [[Gjengestigning|stigning]].

[[Objektivfilter|Optiske filtre]] som for eksempel grå, gule eller [[Polarisering (elektromagnetisme)|polariserende]] linser kan brukes for å optimalisere bildekvaliteten under varierende lysforhold.

Motlysblender (også kalt solblender) kan brukes for å redusere [[refleksflekker]] (også kalt lysskjær, på engelsk ''lens flare''). I noen tilfeller brukes spesielle blendere like lange som geværløpet for å redusere [[hildring]] («mirage») forårsaket av varmt løp. Bikube-filter (engelsk ''Anti-Reflection Devices'' (''ARD''), ''honeycomb filter'' eller ''kill flash'') er en type motlysblender som har mange små parallelle åpninger istedenfor en stor, og har en fordel man får en motlysblender med kortere lengde. Både vanlige motlysblendere og bikube-varianten brukes av [[skarpskytter]]e for å minimere refleksjoner fra kikkerten som kan røpe posisjonen overfor en fiende, eller for jegere overfor et dyr. En optisk ulempe med alle typer motlysblendere er at de kan skape [[vignettering]]. Med bikube-filter vil vignetteringen være liten, men man kan oppleve mange [[bokeh]]-punkter (like mange som det er bikubeåpninger) dersom det finnes kraftige lyskilder ute av fokus innenfor synsfeltet. Hvorvidt det er behov for motlysblender avhenger av skyteforhold (hovedsakelig motlys) samt kikkertkonstruksjon. På moderne høykvalitetskikkerter kan man ofte klare seg uten motlysblender dersom man har gode antirefleksbelegg på linsene og god overflatebehandling på veggene inni kikkerten (for eksempel en matt, svart overflate med riller).

=== Synsfelt ===
[[Synsfelt]]et er hvor «bredt» man kan se rundt målet, og kan enten oppgis i vinkelmål som i antall [[Grad (vinkel)|grader]] (°) eller [[milliradian]]er (mrad), eller i lineære mål som ''meter på 100 meter'' eller ''fot på 100 yard''. Tilstrekkelig synsfelt er viktig for å finne målet og beholde oversikten rundt målet. Bredden på synsfeltet er direkte relatert til konstruksjonen av okularet, kikkertens zoomomfang og innstilte forstørrelse.<ref name="opticsplanet1"/> Feltblenderen er en lysåpning inne i kikkerten som begrenser synsfeltet. Andre faktorer, som for eksempel objektivdiameter, lysåpning (aperturblender) og brytningsstyrken (det inverse av brennvidden), har ingen direkte påvirkning på synsfeltet.<ref name="opticsplanet1">{{Kilde www|url=https://www.opticsplanet.com/howto/how-to-choose-a-riflescope-field-of-view.html|tittel=How to Choose a Rifle Scope — Page 9: Field of View|besøksdato=2019-08-15|språk=en|verk=OpticsPlanet}}</ref>

På kikkerter med variabel forstørrelse vil brukeren merke at synsfeltet varierer med forstørrelsen. Synsfeltet vil være lite ved høy forstørrelse, og stort på lav forstørrelse. Generelt kan man si at synsfeltet varierer [[linearitet|lineært]] og [[proporsjonalitet|omvendt proporsjonalt]] med innstilt forstørrelse; for eksempel vil en dobling i forstørrelse føre til en halvering av synsfeltet. Bredden på synsfeltet kan variere mellom to kikkertmodeller med ellers ganske like spesifikasjoner.<ref>{{Kilde www|url=http://www.revicoptics.com/research/field-of-view/|tittel=Field of View|besøksdato=2019-08-15|språk=en-US|verk=Revic|arkiv-dato=2019-07-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190729082125/http://www.revicoptics.com/research/field-of-view/|url-status=død}}</ref> De tre viktigste faktorene for størrelsen på synsfeltet er:

* Tilsynelatende synsfelt i okularet (i grader eller mrad), bestemt av brennvidden til objektivet og okularet
* Zoomomfang (altså forholdet mellom største og minste forstørrelse)
* Innstilt forstørrelse

Tilsynelatende synsfelt kan variere mellom 35 til 80 grader (ca. 435 til 1400&nbsp;mrad), men ligger typisk rundt 55 grader (960&nbsp;mrad). Ut ifra disse spesifikasjonene på et kikkertsikte kan man regne seg tilbake til forventet bredde på synsfeltet ved forskjellige forstørrelser. Avvik i slike utregninger skyldes som regel avrundinger i spesifikasjonene hos kikkertprodusentene. En regnemetode er:

:<math>\text{Synsfelt} = ( \frac{ \text{Tilsynelatende synsfelt} }{ \text{Zoomfaktor} }) / \text{Innstilt forstørrelse} </math>

Som et eksempel kan man regne ut forventet synsfelt på en 3-9x kikkert (altså 3 som zoomfaktor) hvor okularet har et tilsynelatende synsfelt på 55 grader (960&nbsp;mrad). Synsfelt i grader på et par forskjellige forstørrelser blir da:
* 3x: (55/3)/3 ≈ 6,1&nbsp;grader
* 5x: (55/5)/3 ≈ 3,7&nbsp;grader
* 9x: (55/9)/3 ≈ 2,0&nbsp;grader

Tilsvarende kan synsfeltetet regnes ut i milliradianer:
* 3x: (960/3)/3 ≈ 107&nbsp;mrad (10,7 meter på 100 meter)
* 5x: (960/5)/3 ≈ 64&nbsp;mrad (6,4 meter på 100 meter)
* 9x: (960/9)/3 ≈ 36&nbsp;mrad (3,6 meter på 100 meter)

Omvendt kan tilsynelatende synsfelt regnes ut ved:
:<math>\text{Tilsynelatende synsfelt i grader} = \text{Zoomfaktor} \cdot \text{Synsfelt i grader} \cdot \text{Innstilt forstørrelse} </math>

Selv om størrelsen på objektivet ikke direkte påvirker synsfeltet, så ser man ofte i praksis at sikter med større objektiv har mindre synsfelt. Dette er fordi det er vanskelig å produsere kikkerter med høy forstørrelse uten uten at det oppstår [[Aberrasjon (optikk)|avbildningsfeil]] og kort dybdeskarphet. Kikkerter med høy forstørrelse har derfor ofte stor brennvidde for å gjøre dem enklere å produsere, hvilket fører til mindre tilsynelatende synsfelt.

=== Utgangspupill ===
{| class="wikitable floatright" style="text-align:center"
! colspan=3 | Gjennomsnittlig pupillstørrelse<br>hos mennesker etter alder
|-
! Alder<br>(år) || Dag<br>(mm) || Natt<br>(mm)
|-
| 20 ||4.7 ||8
|-
| 30 ||4.3 ||7 
|-
| 40 ||3.9 ||6 
|-
| 50 ||3.5 ||5 
|-
| 60 ||3.1 ||4.1 
|-
| 70 ||2.7 ||3.2
|-
| 80 ||2.3 ||2.5
|}
[[Utgangspupill]]en til en kikkert er størrelsen på lysåpningen som brukeren vil se gjennom okularet når øyeavstanden er korrekt. På en godt designet kikkert vil utgangspupillen på maks forstørrelse være matematisk bestemt, og kan finnes ved å ta diameteren til objektivet og dele den på forstørrelsen. For eksempel vil utgangspupillen til en kikkert med et 40&nbsp;mm objektiv og 10 ganger maksimal forstørrelse kunne regnes ut til å være omtrent 40/10 = 4&nbsp;mm. Dette regnestykket gjelder også for kikkerter med fast forstørrelse. Dersom man skrur ned forstørrelsen på en kikkert med variabel forstørrelse vil utgangspupillen øke, men hvor mye den øker avhenger en del av designet på okularet.

Fordeler med større utgangspupill er at det blir enklere å «finne» siktebildet. Så lenge kikkertens utgangspupill er lik eller større enn øyets pupill vil dessuten kikkerten ikke minske mengden lys som når skytterens øye.<ref name="kikkertspesialisten">[http://www.kontoret.no/Customers/ks/documents/Tester/kikkertt.pdf Kikkertspesialisten - Kikkerter og teleskop – en kort teoriinnføring]</ref> En kikkert som har mindre utgangspupill enn øyet til brukeren vil som regel oppleves som mørk å se gjennom. Tilstrekkelig utgangspupill er derfor spesielt viktig ved skyting ved daggry og i skumring.

Størrelsen på et menneskes pupill varierer med alder og lysforhold. I dagslys er pupillen gjerne 2&nbsp;mm, mens i mørke og svakt lys kan pupillen til et ungt menneske øke til 8&nbsp;mm. Øyets maksimale pupillstørrelse minsker med alderen ettersom øyet blir mindre elastisk. Noen vanlige tommelfingerregler er at den maksimale pupillstørrelsen er 8&nbsp;mm for en 20-åring, 7&nbsp;mm for en 30-åring, 6&nbsp;mm for en 40-åring, 5&nbsp;mm for en 50-åring, 4,1&nbsp;mm for en 60-åring, 3,2&nbsp;mm for en 70-åring og 2,5&nbsp;mm for en 80-åring.<ref name="kikkertspesialisten"/> En 50-åring vil derfor ikke kunne utnytte det ekstra lyset som kikkerter med større utgangspupill enn 5&nbsp;mm gir.

På en side kan liten utgangspupill føre til mindre parallaksefeil, fordi det tvinger brukeren til å sentrere øyet i kikkerten. Imidlertid opptrer liten utgangspupill i praksis ofte på kikkerter ved høy forstørrelse, og dess høyere forstørrelse dess mindre skal det til for å få parallaksefeil.

=== Øyeavstand ===
[[Øyeavstand]] er avstanden mellom øyet og kikkertens linse på okularet. Optimal avstand er som regel oppgitt av produsenten i millimeter, og har litt slingringsmonn. På sikter med variabel forstørrelse vil den optimale øyeavstanden varierer noe med innstilt forstørrelse, som for eksempel 90&nbsp;mm på laveste forstørrelse og 60&nbsp;mm på høyeste forstørrelse.

For stor øyeavstand kan gi en «tunneleffekt» hvor bildet blir svart rundt kantene. Denne effekten kan utnyttes for å unngå parallaksefeil, ved at brukeren kan sentrere øyet i kikkerten ved å ha like mye «svart» rundt kantene.

Den optimale øyeavstanden er der hvor utgangspupillen har smalest tverrsnitt, og tverrsnittet øker dess lengre man går bort fra den ideelle øyeavstanden inntil det ikke lenger er praktisk brukbart.{{utdyp}}

Lengdeintervallet for akseptabel øyeavstand er konstant, men flytter seg med innstilt forstørrelse. På høy forstørrelse kan man få få følelsen av at man må trekke hodet bakover for å få et klart bilde, mens på lav forstørrelse kan man få få følelsen av at man strekke hodet fremover. Derfor er det viktig når man monterer en kikkert å sørge for at kikkerten er montert langt nok bak for bruk på lav forstørrelse, og langt nok frem for bruk på høy forstørrelse.

=== Øyeboks ===
Øyeboks er et begrep som sier noe om hvor lett det er å finne siktebilde ved å kombinere øyeavstand og utgangspupill, som hver for seg beskriver ulike faktorer for hvor lett det er å finne siktebilde. Mens øyeavstanden beskriver et lengdeintervall langs den optiske aksen (i millimeter), og arealet til utgangspupillen på det projiserte planet langs den optiske aksen (i kvadratmillimeter), så kan disse kombineres for å få volumet til øyeboksen (i kubikkmillimeter).

Øyeboksen har form som en dobbel [[kjegle]] (konus), og navnet «boks» kan dermed være noe misvisende ettersom det kan implisere en form for rektangulær boks. Volumet til øyeboksen kan oppgis med formelen <math>V= 2 \cdot {\pi {( \tfrac{u}{2} )}^2 l \over 3}</math> hvor ''u'' = utgangspupillens diameter og ''l'' = er øyeavstandens praktisk brukbare område forover og bakover fra ideell øyeavstand (her antatt å være lik forover og bakover).

For eksempel kan øyenboksen til en kikkert med utgangpupill på 2.4&nbsp;mm, ideell øyeavstand på 87.5&nbsp;mm, og intervall for praktisk øyeavstand mellom 75–100&nbsp;mm, ha følgende øyenboks:

<math>V= {\pi {( \tfrac{2.4}{2} )}^2 (100-87.5) \over 3} + {\pi {( \tfrac{2.4}{2} )}^2 (87.5-75) \over 3} = 37.7</math>

Altså 37.7&nbsp;mm<sup>3</sup>. På kikkerter med justerbar forstørrelse vil størrelsen på øyeboksen endre seg basert på innstilt forstørrelse, ettersom øyeavstand og utgangspupill da også vil endre seg.

=== Lysgjennomgang ===
Lysgjennomgang forteller hvor mye lys en kikkert slipper gjennom. I godt dagslys vil de fleste kikkerter ofte fungere tilfredsstillende, men med mindre dagslys kan det bli store forskjeller. I dårlig lys (som ved [[skumring]] og [[daggry]]) er høy lysgjennomgang en svært viktig egenskap. Det er mulig å objektivt sammenligne lysgjennomgangen mellom ulike kikkerter ved å sammenligne kikkertene optiske transferfunksjoner, men disse oppgis sjelden av kikkertprodusenter. I stedet oppgir kikkertprodusenter i dag som regel en måleenhet for lysgjennomgang som heter '''faktisk lysstyrke'''.

Lysgjennomgang bestemmes blant annet av kikkertens oppbygning, antall linser, kvaliteten på linsene og eventuelle belegg. Som regel vil en kikkert med større objektivdiameter ha mer lysgjennomgang, men det trenger ikke være slik.

'''Geometrisk lysstyrke''' er en foreldet regnemetode hvor man tok utgangspupillen og ganget den med seg selv, altså <math> \text{utgangspupill} \cdot \text{utgangspupill} </math>. Et høyere tall skulle dermed indikere lysere bilde, men dette er kun et teoretisk tall som ikke betyr så mye i praksis. '''Skumringsverdi''' (også kalt demringstall eller skumringstall, på engelsk ''twilight factor'') er en annen foreldet måleenhet som ble innført av tysk optikkindustri for mange år siden.{{når}} Skumringsverdien var ment å indikere hvor godt detaljer gjengis i dårlig lys, eller sagt på en annen måte: Oppløsning i dårlig lys. Skumringsverdien er definert som kvadratroten av produktet av objektivdiameteren og forstørrelsen, alstå <math> \sqrt{ \text{forstørrelse} \cdot \text{objektivdiameter} }</math>. For eksempel vil skumringsverdien til en 10x42-kikkert være <math>\sqrt{10 \cdot 42}=\sqrt{420}=20.5</math>Noen forhandlere hevder at skumringsverdien til et kikkertsikte ikke har noe å si for oppløsningen i dårlig lys.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kikkertspesialisten.no/categories/skumringsverdi-og-demringstall|tittel=Skumringsverdi og demringstall - KikkertSpesialisten AS|besøksdato=2019-08-15|verk=www.kikkertspesialisten.no}}</ref> Skumringsverdien er kun et matematisk tall, og sier dermed ikke noe om kikkerten er av god eller dårlig kvalitet. Skumringsverdien forteller heller ikke noe om den faktiske lysgjennomgangen.

=== Oppløsning ===
Oppløsningen er evnen til å se detaljer, og oppgis i antall linjer per millimeter. God oppløsning er spesielt viktig ved dårlig lys.<ref>{{Kilde www|url=http://fovi.no/kikkert/kikkert-info|tittel=Hensikten med kikkerter og teleskoper er enkel – å forstørre det - Fovi AS - Pentax Pro Shop|besøksdato=2019-08-15|verk=fovi.no}}</ref> Oppløsningen er som regel best i sentrum av bildet, og ''randsoneskarpheten'' er et mål på hvor langt ut fra sentrum bildet fortsatt har høy oppløsning.<ref name="kikkertspesialisten1">{{Kilde www|url=https://www.kikkertspesialisten.no/categories/optiske-begreper|tittel=Optiske begreper - KikkertSpesialisten AS|besøksdato=2019-08-15|verk=www.kikkertspesialisten.no}}</ref>

=== Kontrast ===
Kontrast er evnen til å skille mellom lyst og mørkt i et bilde. Ved høyere kontrast oppleves bildet som skarpere. Bildeskarpheten er som regel best i midten, og kan avta noe mot kantene på grunn av asfæriske avvik.

=== Fargegjengivelse ===
Lysstråler med forskjellige farger har ulike brytningsvinkler, og vil derfor bøyes forskjellig når de går gjennom linser. Det vil derfor alltid til en viss grad oppstå brytningsfeil og dertil fargefeil i linsene til kikkerten. Lite fargefeil kan indikere god kvalitet og overflatebehandling av linser og prismer. Forskjellige kikkertmerker har dessuten gjerne litt forskjellige fargetoner, f.eks. om fargene ser «kalde» (blålig) eller «varme» ut.

=== Dybdeskarphet ===
[[Fil:Aperture diagram.svg|right|thumb|300px|Diagram som viser minskende blender&shy;åpninger med tilhørende blenderverdier.]]
[[Dybdeskarphet]] er de avstandene en kikkert gir skarpt bilde. Ved stor dybdeskarphet vil mål på ulike avstander være skarpe i kikkerten uten at det er nødvendig å skru på siktet. ''Nærgrense'' er den korteste avstanden bildet på en kikkert kan stilles skarpt. Dybdeskarpheten avhenger av brennvidden til objektivet og den gjennomgående blenderåpningen til kikkerten.

* [[Blenderåpning]]en er størrelsen på [[irisblender]]en ([[apertur]]en, «kikkertens pupill»), og bestemmer hvor mye lys som slippes gjennom i kikkerten. Blenderåpningen kan angsis med «f»-tall. Stor blenderåpning gir mer lys inn i kikkerten, men liten dybdeskarphet. Med minskende blenderåpning vil dybdeskarpheten øke.
* Objektivets [[brennvidde]] (fokallengde): Et objektiv med kort brennvidde gir stor dybdeskarphet, mens et objektiv med lang brennvidde gir mindre dybdeskarphet og derfor uskarp for- og bakgrunn.
** På alle kikkerter med variabel forstørrelse vil dybdeskarpheten gå ned når man skrur opp forstørrelsen. Dette er fordi brennvidden minskes når man øker forstørrelsen. Eksempelvis vil en 3-15x kikkert har størst dybdeskarphet på 3x og kortest på 15x. For en gitt kikkert vil altså dybdeskarpheten alltid avta med økende forstørrelse. Ifølge KikkertSpesialisten AS kan dybdeskarpheten variere noe mellom to kikkertmodeller med samme forstørrelsesområde, men ikke mye.<ref name="kikkertspesialisten1"/>
** Når man sammenligner en kikkert med lav forstørrelse (f.eks. 1-5x) med en kikkert med høy forstørrelse (f.eks. 5-25x) vil man generelt se at kikkerter med høy forstørrelse har lengre brennvidde, og dermed kortere dybdeskarphet. For eksempel vil bildet på en 1-5x kikkert innstilt på 5x forstørrelse være skarpt på flere avstander enn en 5-25x kikkert innstilt på 5x forstørrelse som vil være skarp innenfor et mye mindre område.

På en del sikter med høy forstørrelse brukes justeringshjulet for parallakse også for å justere fokus. Ved å justere fokus kan man flytte nær- og fjerngrensen for dybdeskarphet og dermed flytte avstandene for skarpt bilde. Dybdeskarpheten vil som regel bli veldig kort dersom man justerer fokuset nært, mens dybdeskarpheten vil øke når fokus justeres til lengre avstander. Eksempelvis kan et kikkertsikte med fokus innstilt på noen få meters avstand ha en dybdeskarphet på bare noen få meter, men ha flere hundre meters dybdeskarphet når fokus er innstilt på 200 meter. De faktiske tallene vil variere mellom forskjellige kikkerter og hvilken forstørrelse de er stilt inn på, men alle kikkertsikter vil ha samme tendens: Fokuserer man på fjerne mål vil bildet se skarpt ut på nesten alle avstander.{{trenger referanse}}

I dårlig lys øker størrelsen på skytterens pupill, og dybdeskarpheten vil oppleves å bli mindre.<ref>{{Kilde www|url=http://opticsthoughts.com/?page_id=122|tittel=Riflescope Fundamentals » OpticsThoughts|besøksdato=2019-08-15|verk=opticsthoughts.com}}</ref>

=== Motlysegenskaper ===
Motlys oppstår gjerne når man sikter mot et område med lyskilder, som for eksempel gjenskinn av sollys eller direkte sollys (motsol). Dette kan for eksempel skje ved soloppgang, solnedgang, lav sol om vinteren, eller hvis man sikter mot en lampe eller opplyst mål. En kan også oppleve motlys ved lys, overskyet himmel. Ved måneskinnsjakt kan månens plassering dessuten også gi motlys. En kikkert sies å ha gode motlysegenskaper dersom den i slike tilfeller begrenser slør, reflekser og tap av kontrast. Antirefleksbehandling eller ekstrautstyr som solblender kan hjelpe. En solblender kan også hjelpe med å unngå vanndråper på objektivlinsen. Solblendere omtales også som ''regnrør'' dersom de har dreneringshull på undersiden. Hvis solblenderen kommer inn i kikkertens synsfelt vil det føre til [[vignettering]].

=== Tunneleffekt ===
Med de fleste kikkertsikter vil man oppleve å se en svart ring rundt utsiden av bildet i kikkerten. Denne svarte ringen kalles tunneleffekt, og hvor stor og hvor tykk ringen er bestemmes av diameteren til okularet (den bakerste delen av kikkerten), øyeavstanden og synsfelt til kikkerten. Tunneleffekten kalles av og til «dorulleffekt», ettersom synsintrykket kan minne om det man får ved å se gjennom en [[toalettpapir|dorull]]. (Fenomenet kan minne om [[vignettering]], men er ikke det samme.) Med liten tunneleffekt vil skytteren oppleve å ha stort synsfelt både inni og rundt kikkerten, slik at synet blokkeres i minimal grad. Hvor mange millimeter den svarte ringen utgjør for et gitt kikkertsikte kan regnes ut på flere måter. En regnemetode er:

:<math>\text{Tunnelfaktor} = \text{D} - ( \frac{S}{100} \cdot \text{A} \cdot \text{F})</math>

Hvor:
* D er diameteren til okularrøret.
* S er bredden på synsfeltet i meter på 100 meter, og ved aktuell forstørrelse.
* A er øyeavstanden i millimeter.
* F er forstørrelsen.

Det finnes andre regnemetoder, men bare denne tar hensyn til okulardiameteren. Dette er dermed den eneste metoden som forteller hvor godt diameteren på okularet blir utnyttet.