Redigerer Kihnu (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Det svenske imperiet (1560-1815).svg|thumb|Sverige i [[stormaktstiden]]]]
=== Forhistorie og middelalder ===
Øya har i liten grad vært gjenstand for systematiske arkeologiske utgravninger, men det er funnet spor etter kortvarige bosetninger som er opptil 3&nbsp;000 år gamle. Øya er i historiske kilder omtalt første gang i [[1386]] (som «Kyne»). Men den har vært bebodd permanent siden [[1518]].<ref name="kokk">Kokk, Aavo og Eilart, Andres: ''Brushstroke Estonia'', Forlaget Regio, Tallinn 2011, side 56. {{ISBN|978-9949-478-62-0}}</ref> 

Årene før [[Livlandskrigen]] var øya under kontroll av [[Storfyrstedømmet Moskva]] som i [[1547]] ble [[Tsar-Russland]]. Under Livlandskrigen var øya under skiftende kontroll av flere land. Årene [[1562]] til [[1565]] var øya under [[Danmark]], og deretter fram til [[1575]] under [[Polen-Litauen]], for så fram til [[1582]] være under [[Tsar-Russland]]. Ved Livlandskrigens slutt i [[1583]] ble øya igjen en del av storhertugdømmet [[Polen-Litauen]].

=== Del av Sverige 1600–1710 ===
Som følge av den ekspansive politikken til [[Erik XIV av Sverige]] i Østersjøområdet, kom øya fra [[1600]] igjen under svensk kontroll etter at den svenske kongen sendte en hær til Estland etter oppfordring fra bymyndighetene i [[Tallinn|Reval]]. Øya forble under svensk styre i hele den svenske [[stormaktstiden]], sammen med resten av Estland og [[Livland]]. Under det svenske styret ble [[Den evangelisk-lutherske kirke|den lutherske religion]] innført på øya til fortrengsel av [[Den katolske kirke]].

=== Det russiske keiserrike 1710–1918 ===
[[Fil:Kihnu Püha Nikolai kirik.JPG|thumb|Fra interiøret i St. Nikolaikirken]]
Under [[den store nordiske krig]] kom øya under kontroll av [[Det russiske keiserrike]]. På denne tiden var det 60 hushold med tilsammen 400 innbyggere på øya, men da det brøt ut [[pest]] etter krigen, var det bare 60 personer igjen.

I 1819 ble øyas innbyggere under tsar [[Aleksander I av Russland]] frigitt fra [[livegenskap]]et og alle innbyggerne fikk etternavn. Etter løfte fra tsar [[Nikolaj I av Russland]] om eierskap til landeiendommene (ett løfte som ikke ble innfridd), konverterte øyas befolkning til [[Den ortodokse kirke]] i årene 1846–1847. Den tidligere lutherske kirken, bygget i [[1786]], ble gjennom ombygginger og vedlikeholdsarbeider, samt innvendige ominnredninger omgjort til en ortodoks kirke viet til [[Nikolas av Myra|St. Nikolai]], og framstår slik idag.

I andre halvdel av [[1800-tallet]] vokste det fram en særegen steinindustri på Kihnu. Kystbyene [[Pärnu]] og [[Riga]] manglet akutt bygningsstein, og lokalbefolkningen på øya slo seg opp som leverandører med egne frakteskuter.<ref name="kokk" /> I årene fram til [[første verdenskrig]], ble øya overbefolket, med et samlet folketall på rundt 1&nbsp;200. Dette medførte blant annet at naboøya [[Manilaid]] ble befolket med 26 familier med til sammen 100 personer fra Kihnu.

=== Etter første verdenskrig ===
[[Fil:Pihanäkymä.jpg|thumb|Gård på Kihnu]]
[[Fil:Kihnu-KURAGATALU1.jpg|thumb|Våningshus og tun]]
Under arbeidsløsheten på Kihnu i [[mellomkrigstiden]] ble øyas havn og [[molo|steinmolo]] utbygget som [[nødsarbeid]]. Øya ble ikke direkte rammet av kamphandlingene under [[andre verdenskrig]], men øyas flåte av fiskebåter ble ødelagt og mellom 1/3 og 1/4 av befolkningen, herunder hele den [[Estlandssvensker|estlandssvenske befolkningen]] flyktet i forkant av [[Den røde armé]]s framrykking i [[1944]]. Flyktningstrømmen gikk hovedsakelig til de vestlige landene (378 personer), men også til øya [[Ruhnu]] (22 personer) og etterlot rundt 600 personer på øya.

=== Sovjettiden ===
Etter andre verdenskrig har folketallet vært stabilt rundt 600 innbyggere. I [[Sovjetunionen|sovjettiden]] ble øyas økonomiske liv organisert et stort kollektivbruk med navnet ''Noukogude Partisan'' («Den sovjetiske partisan») tilknyttet fiskeriene. Denne ble i [[1973]] integrert med et større kollektivbruk i Pärnu med navn ''Pärnu Kalur'' («Fiskeren fra Pärnu»). Dette medførte at all beslutningsmyndighet ble flyttet til fastlandet og befolkningen på Kihnu mistet muligheten til selv å ta beslutninger som angikk øya. Videre med det et overfiske av ressursene og en forvaltning av naturen som forstyrret den sårbare økologiske balansen og  [[Økologisk bæreevne|bæreevne]] i farvannet rundt øya.

Tidligere var de fleste mennene på øya fiskere, mens kvinnene passet hus, hjem og gård stort sett på egen hånd (ikke ulikt den norske «fiskarbonden»). I Sovjet-tida ble dette fisket om organisert til en større industri, og til dels ødelagt, og mange menn fant seg arbeid i det stadig mer maskinelle jordbruket. Slik ble øyas [[Matriarkat|matriarkalske]] levesett sterkt redusert. Videre ble den tradisjonelle håndverket og dialekten truet, da disse ble forbudt å bruke i skolen av sovjetmyndighetene.

Etter sovjetsystemets sammenbrudd og oppløsningen av kollektivbruket ble øya organisert som en egen kommune.