Redigerer Kievriket (avsnitt)

=== Kievriket ===
I [[882]] inntok Ruriks etterfølger, [[Oleg av Novgorod]] (Helge), [[Kiev]] og grunnla Kievriket. Han valgte Kiev til sin hovedstad, noe som gjorde Novgorod til den nest viktigste byen i riket, men den beholdt sin posisjon som sentrum for utenlandshandel. Ifølge tradisjonen ble den eldste sønnen og arvingen til den regjerende fyrsten i Kyiv sendt til Novgorod som barn. I norrøn litteratur ble Novogorod kalt [[Holmgard]] og omtalt som hovedstad i [[Gardarike]].<ref>[https://snl.no/Novgorod_-_by Novgorod: by]. (2015, 21. oktober). I [[Store norske leksikon]]. Hentet 29. januar 2018.</ref> Fire norske konger – [[Olav Tryggvason]], [[Olav den hellige|Olav Haraldsson]], [[Magnus den gode|Magnus Olavsson]] og [[Harald Hardråde]], søkte tilflukt i Gardarike. Ifølge sagaene kom en niårig gutt til Øst-Europa i 970-årene. Den senere kong [[Olav Tryggvason]] vokste opp der de neste ni årene og tjente kong [[Vladimir I|Volodymyr]]<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Olav Tryggvason|url=http://snl.no/Olav_Tryggvason|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-04-15|besøksdato=2022-12-22|språk=no|fornavn=Bjørn|etternavn=Bandlien}}</ref>. Olav fikk høy stilling i Valdemrs hær.<ref name="historiskmuseum" /> Tidlig på 900-tallet sendte Novgorod felttog mot [[Konstantinopel]] (norrønt: «Miklagard») for å sikre handelen med [[Bysants]].<ref>[https://snl.no/Gardarike Gardarike]. (2017, 15. mars). I [[Store norske leksikon]]. Hentet 29. januar 2018.</ref> Dette resulterte i en integrering av østslaviske stammer i det russiske Kievriket.

Av alle sine fyrster, satte novgoroderne minnet om [[Jaroslav I av Kiev|Jaroslav den vise]] (ca. 978–1054) høyest. Han utstedte de første skrevne lovene (senere inkludert i ''[[Russkaja pravda]]'') og finansierte byggingen av den mektige [[St. Sofia-katedralen (Novgorod)|St. Sofia-katedralen]] ([[1045]]), som fremdeles står. Nye forskning av graffiti på murene av katedralene viser at det fyrst Volodymyr som startet å bygget opp St Sofia Katedralen i 1011<ref>{{Kilde www|url=https://st-sophia.org.ua/en/museums-en/st-sophia-museum/graffiti/|tittel=Графіті "Софії Київської" - унікальні історичні знахідки|besøksdato=2022-12-22|dato=2020-08-04|språk=en|verk=Софія Київська}}</ref>. Som takk for hjelpen til å beseire sin eldre bror og beholde tronen, tildelte Jaroslav byen Novgorod flere privilegier. Til gjengjeld oppkalte novgoroderne byens torg etter Jaroslav. Innføringen av [[kristendom]]men på slutten av 900-tallet gjorde Novgorod til et mektig kirkelig senter. Anstrengelsen til biskopene i Novgorod for å spre og markedsføre den [[den ortodokse kirke|ortodokse]] troen bar frukter på midten av 1100-tallet, da embetet ble oppjustert til [[erkebiskop]]s rang, og dermed ble [[katedral|bispestolen]] i Novgorod den mektigste i [[den russisk-ortodokse kirke]].