Redigerer Khazarer (avsnitt)

==Fremvekst==
===Khazar-staten dannes===
[[Fil:East-Hem 600ad.jpg|right|thumb|Kart over det vestlige og østlige [[Gokturk]]-[[khagan]]atet på høyden av sin makt, cc. 600 e. Kr. Lysere områder viser direkte styre; mørkere områder viser innflytelsesfære.]]
Tidlig i sin historie er khazarene nært knyttet til det  [[Goktyrkere|gok-tyrkiske]] rike, som ble grunnlagt da [[Ashinaer|Ashina]]-klanen styrtet [[Juan Juan]] i [[552]] e.Kr. Da det gok-tyrkiske riket, som følge av internasjonale konflikter i 7. århundre i den vestlige delen av det tyrkiske riket, ble delt i flere stammekonføderasjoner, hvoriblant bulgarerne, ledet av [[Duloklanen]], og khazarene, ledet av [[Ashinaer|ashina]]-klanen, de tradisjonelle herskere av det gok-tyrkiske riket. Omkring [[670]] hadde khazarene brutt ut av den bulgarske konføderasjonen og forårsaket at forskjellige stammegrupper migrerte og forlot de to gjenværende bulgarske herredømmer – [[Volga-Bulgaria]] og  det bulgarske khanatet ved [[Donau]].

Khazarenes første betydelige opptreden i historien er deres bidrag til den [[Bysants|østromerske]] keiseren [[Heraclius]]’ felttog mot de [[Iran|persiske]] [[sassanidene]]. Khazarherskeren Ziebel (tidvis identifisert som [[Tong Yabghu Khagan]], herskeren over vest-tyrkerne), bistod bysantinerne i stormingen av Georgia. Til og med et ekteskap mellom Ziebels sønn og Heraclius’ datter kom på tale, men ble aldri gjennomført.

I løpet av det 7. og det 8. århundre utkjempet khazarene en rekke kriger mot det umajadiske [[kalifat]]et, som forsøkte å utvide sin innflytelse inn i [[Transoksiana]] og [[Kaukasus]]. Den første krigen ble utkjempet tidlig i [[650]] og endte med nederlag for en arabisk styrke ledet av [[Abd ar-Rahman ibn Rabiah]] utenfor khazarbyen [[Balanjar]], etter en krig hvor begge sider brukte [[beleiringsmaskin]]er på fiendens tropper.
[[Fil:Pontic_steppe_region_around_650_AD.png|thumb|Den pontiske steppe, ca. 650 e.Kr., viser tidlig territorium til khazarene og deres naboer.]]
En rekke russiske kilder fra denne perioden nevner navnet på khazarenes khagan (= kahn) som [[Irbis]] og beskriver ham som  et skudd på stammen til det gok-tyrkiske kongehuset Ashina. Om Irbis overhodet har eksistert, er gjenstand for diskusjon, også om han kan identifiseres som en av de mange gok-tyrkiske herskere med samme navn.

Ytterligere konflikter brøt ut i tiårene som fulgte, med arabiske angrep og khazaroverfall inn i [[Kurdistan]] og [[Iran]]. Det er vitnebyrd fra beretningene til al-Tabari om at khazarene dannet en samlet front med restene av gok-tyrkerne i [[Transoksiana]].

===Khazarene og Bysants===
Khazarenes overherredømme over størstedelen av [[Krim]] skriver seg fra sent på [[600-tallet]]. I midten av [[700-tallet]] ble de opprørske [[krim]]-goterne slått ned, og byen deres, [[Doros]] (i dag ''Mangup''), okkupert. En khazar-tudun residerte i [[Cherson]] rundt 690, på tross av det faktum at denne byen i navnet var underlagt det [[Det østromerske riket]].

Det er også kjent at khazarene var alliert med [[det østromerske riket]] i siste del av [[700-årene]]. I [[704]]/[[705]] unnslapp [[Justinian II]], som levde i eksil i [[Cherson]], til khazar-området der han ektet søsteren til Khagan, [[Busir]]. Med hjelp av sin hustru rømte han fra Busir, som intrigerte mot ham med tronpretendenten [[Tiberius III]] og myrdet to av khazarenes tjenestemen i prosessen. Han flyktet til [[Bulgaria]], hvor deres Khan [[Tervel]] hjalp ham til å vinne tronen tilbake. Khazarene støttet senere opprøreren general [[Bardanes]], som tilrev seg tronen som keiser [[Philippicus]] i [[711]].

Den østromerske keiser [[Leo III]] ektet hans sønn Konstantin (senere ''[[Konstantin V]] Kopronymous'') til khazar-prinsesse [[Tzitzak]], (datter av Khagan [[Bihar (Khazar)|Bihar]]) som en del av en allianse mellom de to rikene. Tzitzak, som var døpt som [[Irene]], ble berømt for sin brudekjole, som ga støtet til et motehysteri i Konstantinopel for en type mannsdrakter som ble kalt ''tzitzakion''. Deres sønn Leo ([[Leo IV (keiser)|Leo IV]]) ble bedre kjent under navnet "Leo Khazaren".

===Den andre khazar-arabiske krig===
[[Fil:Califate 750.jpg|thumb|[[Kalifat]]ets ekspansjon til 750 CE.<br />Fra ''The Historical Atlas'' av William R. Shepherd, 1923; gjengitt med tillatelse av The General Libraries, The University of Texas at Austin]]

Det brøt ut fiendtligheter med kalifatet i 710-årene med raid som bølget frem og tilbake over Kaukasus, men med få avgjørende slag. Khazarene, ledet av en prins ved navn [[Barjik]], invaderte det nordvestlige [[Iran]] og slo [[Umayyad]]styrkene ved [[Ardabil]] i [[730]], drepte den arabiske hærføreren [[al-Djarrah al-Hakami]] og okkuperte byen en kortere periode. De ble slått året etter ved [[Mosul]], hvor Barjik ledet khazarstyrkene fra en trone påsatt al-Djarrahs avhugne hode, men han ble selv drept i slaget. De arabiske armeene, først av ledet av prins [[Maslamah ibn Abd al-Malik]] og deretter av Marwan ibn Muhammad (senere kalif [[Marwan II]]), veltet gjennom Kaukasus og slo i sin tur (i [[737]]) en khazarhær ledet av [[Hazer Tarkhan]] og okkuperte selv [[Atil]][https://web.archive.org/web/20060610085751/http://www.geocities.com/ayatoles/webmap1.jpg] en kort stund og tvang antagelig deres khagan til å konvertere til islam. Mangelen på stabilitet i regimet til Umayyad umuliggjorde en varig okkupasjon. De arabiske armeene trakk seg tilbake, og khazarenes uavhengighet ble gjenopprettet.

Det er verdt å merke seg at i [[739]] angir arabiske kilder navnet på khazarenes hersker som «[[Parsbit]]» eller «Barsbek», en kvinne som ser ut til å ha ledet militære operasjoner mot dem. Dette tyder på at kvinner kan ha hatt høye stillinger innenfor khazarenes statsledelse, vel mulig også som avløser for deres khagan.

Selv om khazarene stanset den arabiske ekspansjonen inn i Øst-Europa en tid etter disse krigene, ble khazarene tvunget til å trekke seg tilbake til den andre siden av Kaukasus. I de påfølgende tiårene utvidet de sine territorier fra Kaspihavet i øst (mange kulturer kaller enda Det kaspiske hav for «Khazarhavet», for eksempel «Xəzər dənizi» på [[azeri]], «Hazar Denizi» på tyrkisk, «Bahr ul-Khazar» på arabisk, «Darya-ye Khazar» på persisk) til steppeområdene nord for Svartehavet, i vest så langt som til [[Dnepr]].

I 758 ga [[abbasidene]]s kalif [[Abdullah al-Mansur]] ordre til [[Yazid ibn Usayd al-Sulami]], en av hans adelsmenn som var militærguvernør for [[Armenia]], å ta til ekte en khazarbrud og stifte fred. Yazid førte hjem en datter av khagan [[Baghatur]], khazarenes leder. Uheldigvis døde piken på uforklarlig vis, muligens under en barnefødsel. Hennes følge vendte hjem, overbevist om at araberne hadde forgiftet henne, og hennes far ble vill av raseri. En khazargeneral kalt [[Ras Tarkhan]] invaderte det som nå er det nordvestlige Iran og utførte plyndringstokter i flere måneder. Deretter ble forbindelsene mellom khazarene og [[Abbasidenes Kalifat]] (hvis utenrikspolitikk i alminnelighet var mindre ekspansjonistisk enn dets forgjengere, umayyadene), stadig mer vennskapelige.