Redigerer Kentaur (avsnitt)

== Teorier om opphav ==
[[Fil:Centaur nymph Marqueste Tuileries.jpg|thumb|Kentaur røver med seg en nymfe, av [[Laurent Marqueste]] (1892) (Tuilerietregården, Paris)]]
Den mest vanlige teorien framhever at forestillingen om kentaurer kommer fra den første reaksjonen til en sivilisasjon som ikke kjente til muligheten å ri på hester, slik som i den [[Minoisk kultur|minoiske]] kulturen ved [[Egeerhavet]] i møte med [[nomade]]r og deres hester. Teorien foreslår at slike ryttere ville framstå som halvt menneske, halvt hester. Til sammenligning rapporterte den [[Spania|spanske]] [[conquistador]]en [[Bernal Díaz del Castillo]] at [[aztekere]] hadde den villfarelsen i møtet med spanske kavaleri.<ref>Chase, Stuart: ''Mexico: A Study of Two Americas'', [http://xroads.virginia.edu/~Hyper2/chase/ch04.html kapittel IV], University of Virginia.</ref> Tamme hester og ridekultur oppsto først i på det sørlige steppelandskapet i [[Sentral-Asia]], kanskje omtrentlig i området til det som i dag er [[Kasakhstan]].

Lapittstammen i [[Thessalia]], som i myten var slektninger av kentaurene, ble beskrevet som oppfinnere av å ri på hester av greske forfattere. Stammene i Thessalia hevdet også at deres hesteraser var etterkommere fra kentaurene.

Av de ulike antikke forfatterne som nevner kentaurer var [[Pindar]]os den første som beskrive utvilsomt et kombinert vesen.<ref>Pindaros: ''Andre pythiske ode''. Sitat i engelsk oversettelse: «...that strange race was born, like to both parents, their mother’s form below, above their sire’s.»</ref> Tidligere forfattere som Homer benyttet ord som ''pheres'' (sammenlign med ''theres'', «beist»/«dyr»)<ref>Eksempelvis [[Homer]]: ''[[Iliaden]]'' i. 268, ii. 743. Sammenlign med [[Hesiod]]s ''Aspis Hērakleous'' («Herakles' skjold»), 104</ref> som også kunne bety ordinære vill menn som red på ordinære hester. Imidlertid kan samtidige representasjoner hybride kentaurer bli funnet i arkaisk gresk kunst.

Den [[romersk]]e poeten [[Lucretius]] fra hans filosofiske dikt ''De Rerum Natura'' (''Om tingenes natur'') fra 100-tallet e.Kr. benektet eksistensen av slike vesen som kentaurer basert på mennesker og hester ulike vekstmengde og hastighet. Han hevdet at tre år gamle hester er i sin beste alder i sitt liv mens tre gamle mennesker er ikke mer enn småbarn, noe som gjør hybride dyr en umulighet.<ref>Lucretius: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Lucr.+5.878&redirect=true ''On the Nature of Things'', bok V], oversatt til engelsk av William Ellery Leonard, 1916 (The Perseus Project.)</ref>

[[Robert Graves]], ved å støtte seg på arbeidet til [[Georges Dumezil]],<ref>Dumezil, Georges (1929): ''Le Probleme des Centaures'', Paris; og Dumezil, Georges (1948): ''Mitra-Varuna: An essay on two Indo-European representations of sovereignty'', oversatt til engelsk i 1988</ref> spekulerte i å kunne spore kentaurene tilbake til [[India|indiske]] [[gandharva]], og disse ble et svak og uklar minne i førgresk brødre-jordkult som hadde hesten som sitt [[totem]].<ref>Graves, Robert (1960): ''The Greek Myths'', § 81.4; § 102 "Centaurs"; § 126.3</ref> En lignende teori ble lagt inn i [[Mary Renault]]s roman ''The Bull from the Sea'' (1962). Det indiske eposet ''[[Mahabharata]]'' omtaler kongeriket [[Kinnara]], en henvisning til et eksotiske kongerike og stammer i [[Himalaya]]. Disse var på mystisk vis knyttet til hester og nevnt som vesener med hestenakke, noe som synes å være en form for kentaurer i [[indisk mytologi]], og opptrer i ulike gamle tekster, foruten i kunst som skulpturer over hele India. De viser også en hest med torsoen til et menneske hvor hestens hode ellers ville være, likt med den gresk myten.<ref>Pattanaik, Devdutt (2003): ''Indian mythology : tales, symbols, and rituals from the heart of the Subcontinent'', Rochester, USA, s. 74: ISBN 0-89281-870-0.</ref><ref>Murthy, K. Krishna (1985): ''Mythical Animals in Indian Art'', New Delhi, India.</ref>

Det [[gresk]]e ordet ''kentauros'' er generelt ansett å være fra en uklar opprinnelse.<ref>Scobie, Alex (1978): «The Origins of 'Centaurs'» i: ''Folklore'' 89.2, s. 142–147; Scobie siterer [[Martin P. Nilsson|Nilsson, Martin P.]] (1955): ''Geschichte der griechischen Religion'', sitat: «Die Etymologie und die Deutung der Ursprungs sind unsicher und mögen auf sich beruhen».</ref> Etymologien fra ''ken – tauros'', «gjennomborende oksestikkere» var en [[Evhemerisme|evhemerisk]] forslag i [[Palaifatos]]' rasjonalisering av [[gresk mytologi]], ''Om usannsynlige fortellinger'' (Περὶ ἀπίστων): ridende bueskyttere fra en landsby kalt for Nefele drepte en flokk med okser som var en plage for kongeriket til [[Ixion]].<ref>Notert i Scobie, Alex (1978): «The Origins of 'Centaurs'», s. 142.</ref>

En annen mulig beslektet etymologi kan være «okse-dreper».<ref>Alexander Hislop i hans plemiske ''The Two Babylons: Papal Worship Revealed to be the Worship of Nimrod and His Wife'' (1853, revidert 1858) teoretiserte at ordet kan være avledet fra semittiske ''kohen'' og ''tor'' («å gå rundt») via et [[Fonetikk|fonetisk]] skift hvor de mindre framtredende konsonanter gikk tapt over tid, noe som utviklet til ''khen tor'' eller ''ken-tor'', og ble oversatt fonetisk til jonisk gresk som kentaur. Denne teorien er ikke akseptert av noen moderne filolog.</ref> En annen teori hevdet at da grekerne tok [[stjernebilde]]t ''[[Kentauren]]'' og dets navn «gjennomborende okse» fra Mesopotamia hvor det symboliserte guden [[Baal]] som representerte regn og fruktbarhet, slåss med og gjennombåret med hornene demonen Mot som representerte sommertørken. I [[antikkens Hellas]] ble stjernebildet ''Kentauren'' nedtegnet av [[Eudoksos fra Knidos]] på 300-tallet f.Kr. og av [[Aratos]] på 200-tallet f.Kr.