Redigerer Kenozoiske istid (avsnitt)

== Inneværende istids struktur==
[[Fil:Five Myr Climate Change.svg|miniatyr|upright=2.0|Rekonstruert temperaturkurve for de siste fem millioner år.<ref>Lisiecki og Raymo (2005) konstruerte kurven ved å kombinere målinger fra 57 sedimentkjerner fra ulike steder på jorda. Kurven uttrykker endringer av en oksygenisotop (δ<sup>18</sup>O) i [[Bentisk sone|bentniske]] [[Poredyr|foraminifera]] som er en [[Klimaproxy|proxy]] for den totale mengden breis på kloden og dermed indirekte for temperaturen.</ref><ref>Lisiecki, L. E., og M. E. Raymo (2005), «A Pliocene-Pleistocene stack of 57 globally distributed benthic δ<sup>18</sup>O records», ''Paleoceanography'', 20, PA1003, {{doi|10.1029/2004PA001071}}; data: {{doi|10.1594/PANGAEA.704257}}.</ref> 40&nbsp;000 og 100&nbsp;000&nbsp;års syklusene er markert med «41 kyr» og «100 kyr cycle».]]
Den pågående istida inneholder relativt varme og ekstremt kalde mellomfaser. Kuldeperiodenekjennetegnes av massive breframstøt (''glasialer'') og varer omtrent 90&nbsp;000&nbsp;år, mens de varme (''interglasialene'') bare har en varighet på rundt 15&nbsp;000&nbsp;år. De varme periodene starter ganske brått etterfuglt av en gradvis nedkjøling. [[Klimaendring]]ene forløper dessuten sjelden jevnt, men foregår med brå forandringer og retningsskift.

En full [[Milanković-syklusene|syklus]] fra en varmetid til den neste har de siste 600&nbsp;000 til 800&nbsp;000&nbsp;årene vart i overkant av 100&nbsp;000&nbsp;år. For 2,7 millioner år til omtrent 700&nbsp;000&nbsp;år [[Before Present|BP]] varte en syklus bare rundt 40&nbsp;000&nbsp;år. Dette antas å skyldes at [[Aksehelning|jordas aksehelning]] [[Presesjon|preseser]] med omtrent samme periode. 100&nbsp;000&nbsp;års syklusene kommer framfor alt av jordbanens nåværende [[eksentrisitet]]. Hvorfor varigheten på syklusene endret seg er ikke entydig avklart.

Den inneværendegående «etteristiden» i den [[Geologisk tidsskala|geologiske tidsskalaen]] ''[[holocen]]'', er en varm periode i en global istid som så langt har vart i 11&nbsp;600&nbsp;år. Liksom i andre varme mellomperioder er klimaet relativt kjølig med isdekke i polområdene og høyere fjellområder. Breene trekker seg likevel tilbake fra de midlere breddegrader og  klimaet blir mer moderat, særlig med mildere vintre.

Om atmosfærens konsentrasjon av CO<sub>2</sub> hadde vært «normal» (ikke over 240 ± 5 [[Parts per million|ppmv]]<ref>''parts per million volume''</ref>) burde inneværende mellomistid gå mot slutten om anslagsvis 1&nbsp;500&nbsp;år. I vår tid er CO<sub>2</sub>-innholdet i atmosfæren 391.8 ppmv, og med et slikt nivå er det  vanskelig å få til en ny istid selv om dagens solinnstråling er lavere enn den var ved slutten av forrige istid. En annen konsekvens av det høye CO<sub>2</sub>er at selv ikke isframstøt eller andre forandringer som skjer når istider starter opp vil kunne dempe effekten av menneskeskapt [[global oppvarming]].<ref>[http://www.nature.com/ngeo/journal/vaop/ncurrent/abs/ngeo1358.html P. C. Tzedakis, J. E. T. Channell, D. A. Hodell, H. F. Kleiven og L. C. Skinner: «Determining the natural length of the current interglacial»],  ''Nature Geoscience'' (2012), doi:10.1038/ngeo1358, se referat på norsk: [http://www.bjerknes.uib.no/pages.asp?id=2015&kat=8&lang=1 «Når kommer neste istid?»] {{Wayback|url=http://www.bjerknes.uib.no/pages.asp?id=2015&kat=8&lang=1 |date=20130627015634 }}, bjerknes.uib.no</ref>