Redigerer Keltisk mytologi (avsnitt)

== Historiske kilder ==
[[Image:Two Druids.PNG|thumb|To druider fra en utgivelse fra 1845, basert på et relieffbilde funnet i [[Autun]], Frankrike.]]
Fordi så lite skriftlig materiale er bevart på gallisk, har man antatt at de [[Hedendom|hedenske]] kelterne i liten grad var lese- og skrivekyndige, skjønt en skriftlig form for gallisk som benyttet [[gresk]]e, [[latin]]ske og norditaliske [[alfabet]]er, ble benyttet (som bevitnet i [[votivgave]]r som har inskripsjoner på gallisk, og i Coligny-kalenderen). [[Julius Cæsar]] har bevitnet gallernes skrivekyndighet, men skrev også at druidene hadde forbud mot å nedtegne bestemte vers av religiøs betydning.<ref>Cæsar: ''[[De Bello Gallico]]'', 6.14</ref> Han merket seg imidlertid at [[Helvetii|helvetere]] hadde foretatt en skriftlig [[folketelling]].<ref>Cæsar: ''De Bello Gallico'', 1.29</ref>

Hos romerne fantes en utbredt skikk med offentlige inskripsjoner, og de hadde brutt druidenes makt i de erobrede områdene; men faktisk er de fleste inskripsjoner til guddommer som er avdekket i Gallia (dagens [[Frankrike]] og nordlige [[Italia]]), [[Storbritannia (øy)|Britannia]] og andre tidligere (og tidvis fortsatt) keltisktalende områder, fra før den romerske erobringen.

Selv om de tidlige [[gælere]] i Irland og deler av dagens [[Wales]] benyttet seg av et system som kalles for [[Ogham-skrift]], for å nedtegne korte inskripsjoner (hovedsakelig [[personnavn]]), var det først etter kristendommens innføring at skrivekyndighet ble mer vanlig i keltiske områder som ikke hadde vært under romerne. Faktisk var det kristne munker som først nedtegnet mange av de gæliske mytene, men uten å ivareta deres opprinnelige religiøse betydning.