Redigerer Keith Moon (avsnitt)

== I The Who ==
[[Fil:Roger Daltrey -left and Keith Moon-right 1967.jpg|mini|left|Moon med [[Roger Daltrey]] (t.v.) i 1967]]
[[Fil:Keith Moon.jpg|thumb|Keith Moon i [[Toronto]] i [[1976]]]]
[[Fil:Pictures of Lily drumkit.jpg|thumb|Produsenten Premiers [[replika]] av det såkalte «[[Pictures of Lily]]»-trommesettet]]
Moon ble kalt «Moon the Loon» og fungerte som gruppens muntrasjonsråd, og det manglet aldri sprø innslag. Særlig var dette viktig i de periodene forholdet mellom Daltrey og Townshend var på det mest anspente. The Whos spillestil var full av improvisasjoner, og hans primære oppgave var ikke å sørge for at bandet holdt takten, som så ofte ellers for trommeslagere. Slik fikk også Moon som musiker anledning til å utvikle sin egen stil i bandet. I stedet for å følge [[John Entwistle]]s [[bassgitar|bassgang]] (for eksempel ved å slå på 2 og 4 i 4/4-takt) kan man høre at han ofte i stedet følger vokalen, noe som er sterkt medvirkende til å skape den hamrende rytmen. Slik sett er det hevdet at Moon mer spilte den rollen som [[keyboard]]et tradisjonelt spiller i en gruppe. Dette særlig tydelig på for eksempel mot avslutningen av ''[[A Quick One, While He's Away]]'' («''You are forgiven''-seksjonen») fra konsertalbumet ''[[Live at Leeds]]'', da bandet slår over til 6/8-takt og dette bæres tydelig og sikkert av Entwistles bass, slik at Moons trommer i stedet kan bygge opp og utløse nummerets klimaks sammen med [[Roger Daltrey]]s vokal og [[Pete Townshend]]s sologitar. På sangen «Happy Jack» er Moons trommer i stor grad hovedstemmen.

Moon startet først med et enkelt trommesett for senere å spille på et dobbelt sett. Tidlig i bandets karrière utviklet de stilen med å knuse instrumentene mot slutten av enkelte, store konserter, og her viste Moon særlig gode evner. Hans destruktive stil gikk også utover hotellrom og egne og venners hjem. Etter hvert gikk hans destruktive livsstil, som også inkluderte misbruk av alkohol og andre rusmidler, utover hans musikalske prestasjoner, og han trengte stadig mer tid på å «spille som Keith Moon» igjen. Da bandet tok pause i årene [[1975]]–[[1978]] la han betydelig på seg.