Redigerer Keiserkanalen (avsnitt)

===Den moderne kanalen - mer direkte fra Yangtzeområdet til Beijingområdet===
[[Fil:Pekin hutong i fragment Wielkiego Kanalu Chinskiego 05.JPG|thumb|250px|Keiserkanalen i [[Beijing]]]]
Da [[Yuan-dynastiet]] på [[1200-tallet]] gjorde ''Dadu'' (ved dagens Beijing) til sin hovedstad, ble Keiserkanalen forlenget dit, og den fikk også en tildels ny trasé (''Tonghui''kanalen og  ''Huitong''kanalen i [[1289]]). Den gamle ruten var blitt for lang for tidens behov, og den var heller ikke tilstrekkelig seilbar lenger. Parallelt til kanalen begynte man særlig fra [[1280-årene]] å transportere varer sjøveien.

Kanalen gjorde et mektig inntrykk på besøkende til keiserdømmet. [[Marco Polo]] nevner kanalens broer, og det fremgår at den var en viktig betingelse for handelen på hans tid, [[1200-tallet]]. Den katolske misjonær [[Matteo Ricci]] reiste på kanalen på sin ferd fra [[Nanjing]] til [[Beijing]] på slutten av [[1500-tallet]]. I den tidlige Qing-tiden reiste [[Kangxi-keiseren]] og [[Qianlong-keiseren]] ofte på lange inspeksjonsreiser sørover i riket, og det var Keiserkanalen som gjorde denne virksomheten mulig. De fulgte den ofte helt ned til endepunktet i den vakre storbyen [[Hangzhou]].

I mer enn 600 år var kanalen den viktigste transportåren for Beijings forsyninger av korn, særlig ris, ris og andre varer. Storparten av det trevirket som ble benyttet ved byggingen av [[Den forbudte by]] ble fraktet på kanalen. Det samme gjaldt [[teglsten]]en som ble produsert i [[Linqing]].

Etter at Guleelven rundt 1855 forandret sitt løp og nå rant nordover, var ikke lenger kanalen farbar på enkelte strekninger. Dermed avtok dens betydning kraftig. Samtidig var den havgående skipstransporten og etterhvert også de begynnende jernbanelinjene ([[Tianjin-Pukou-jernbanen]] og [[Beijing-Hankou-jernbanen]]) blitt mektige konkurrenter.

Den arbeidsløsheten som disse alternative transportmåtene utløste blant båtmenn og andre som betjente kanalen ble faktisk en del av det kruttet som ble antent og flammet opp som opprør i den senere del av Qingdynastiets år.

Etter at skattesystemet med skattlegging i naturalier bortfalt i [[1901]] avtok transportvolumet vesentlig, og kanalen tapte ytterligere betydning.

Etter grunnleggelsen av [[Folkerepublikken Kina]] i [[1949]] satte man Keiserkanalen delvis i stand igjen. Den har deretter gjenvunnet en del av sin betydning, særlig som regional transportåre. Kanalens økonomiske betydning vil ventelig tilta ettersom provinsregjeringene for [[Shandong]], [[Jiangsu]] og [[Zhejiang]] har besluttet å drenere og tildels utvide kanalen slik at skipskapasiteten kan økes med 40 prosent frem til 2012.