Redigerer Kauśikaprajñāpāramitā (avsnitt)

==Innhold==
Buddha henvender seg til Kauśika og forklarer meningen med prajñāpāramitā på varierende måter. Han likestiller prajñāpāramitā med egenskapene til alle fenomener eller ''dharmaer'' (ཆོས།, ''chos''), nemlig de fem aggregater (''skandhaer'', ཕུང་པོ་ ''phung po''), de fem elementer og de ti perfeksjoner (''pāramitāer'', ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ, ''pha rol tu phyin pa''). På denne måten legger sūtraen spesiell vekt på ikke-dualismen til konvensjonelle fenomener og tomheten (''śūnyatā'', tibetansk: སྟོང་པ་ཉིད།, ''stong pa nyid'').<ref name="Kauśika_K_i1"/>

Forklaringene kulminerer med at Buddha oppsummerer hele prajñāpāramitā med «de 18 former for tomhet».<ref name="Kauśika_K_i1"/>

På sanskrit er de 18 formene oppgitt som:<ref name="Kauśika_K_1ap2.9"/><ref name="Kauśika_K_1ap2.10"/>

 ādhyātmaśūnyatā bahirdhāśūnyatā ādhyātmābahirdhāśūnyatā śūnyatāśūnyatā mahāśūnyatā paramārthaśūnyatā saṁskṛtaśūnyatā asaṁskṛtaśūnyatā atyantaśūnyatā anādyagraśūnyatā anapakāraśūnyatā prakṛtiśūnyatā svalakṣaṇaśūnyatā sarvadharmaśūnyatā anupalambhaśūnyatā abhāvaśūnyatā svabhāvaśūnyatā abhāvasvabhāvaśūnyatā iti। ayamucyate saṁkṣiptena prajñāpāramiteti ॥ <ref name="Kauśika_K_1ap2.9"/><ref name="Kauśika_K_1ap2.10"/>

Som i oversettelse lyder:<ref name="Kauśika_K_1ap1.8"/>
[[Fil:Taishakuten Śakra, Tō-ji.jpg|thumb|upright|Taishakuten ([[Śakra (buddhisme)|Śakra]]) fra år 839 e.Kr., tempelet Tō-ji.{{byline|Foto: SLIMHANNYA|20. april 2019}}]]
{{sitat|Tomheten til subjektet, tomheten til objektet, tomheten til både subjekt og objekt, tomheten til tomheten, den store tomheten, tomheten i ytterst forstand, tomheten til betingede fenomener, ubetinget tomhet, absolutt tomhet, tomheten uten begynnelse og slutt, tomheten til ikke-avvisning, tomheten til den essensielle natur, tomheten til alle dharmaer, tomheten av egne kjennetegn, tomheten til fraværet av et grunnlag, tomheten til ikke-eksistens, tomheten til egen væren, tomheten til ikke-eksistensen av egen tomhet. Disse er i korthet tomheten. Dette er prajñāpāramitā. |<ref name="Kauśika_K_1ap1.8"/>}}

Deretter følger en rekke [[mantra]]er, deriblant dette:<ref name="Kauśika_K_1ap2.14"/>

{{sitat|namo bhagavatyai ārya prajñāpāramitāyai .
oṃ dhī hrī śrī śruti smṛti mati gati vijaye svāhā ...|<ref name="Kauśika_K_1ap2.14"/>}}

Orientalisten [[Edward Conze]] (1904–1979) betraktet ordene «śruti smṛti mati gati», som en referanse til stadiene i erkjennelsen av prajñāpāramitā som i «hørt, husket, forstått og kommet frem til». Dette gjør mantraene til mnemoniske redskaper for å oppsummere og huske prosessen til prajñāpāramitā.<ref name="Conze1956"/>

===Mantraene===
Denne lille teksten inneholder en rekke mantraer; i denne forstand er det en [[tantra|tantrisk]] tekst. I den tibetanske buddhistiske kanonen finnes det to versjoner av teksten. Den første er i Degé Kangyur (Toh. 19) og befinner seg bind 34 som en del av de mindre prajñāpāramitāsūtraene (ཤེས་རབ་སྣ་ཚོགས། · ''shes rab sna tshogs/'').<ref name="Kauśika_K"/> Den andre befinner seg i bind 89 av Kriyatantra-avsnittet (བྱ་བའི་རྒྱུད, ''bya ba’i rgyud'') av Degé Kangyur (Toh. 554).<ref name="Kauśika_T"/><ref name="Kauśika_K_n2"/>

Dette er noe den har til felles med [[hjertesūtraen]]; også denne inkorporerer elementer av både sūtra og tantra, og finnes i Degé Kangyur både som en prajñāpāramitātekst (Toh. 21)<ref name="PrajnaparamitahjerteK"/> og som en tantrisk tekst (Toh. 531).<ref name="Kauśika_K_i2"/><ref name="PrajnaparamitahjerteK-2"/>

Mantraet ''tadyathā gate gate pāragate pārasaṃgate bodhi svāhā'', som finnes i hjertesūtraen,<ref name="PrajnaparamitahjerteK_i15"/><ref name="PrajnaparamitahjerteK-2_i15"/> forekommer også i denne teksten på sanskrit (men ikke tibetansk og kinesisk).<ref name="Kauśika_K_1ap2.26"/>

Det er ikke bare i hjertesūtraen, men også i [[diamantsūtraen]] (Toh. 16) at man finner paralleller.<ref name="Prajnaparamita"/> Etter utredningen om de 18 former for tomhet, blir teksten etterfulgt av følgende vers:<ref name="Kauśika_K_i4"/>
{{sitat|Liksom en stjerne, en foss, en lampe,
En magisk illusjon, en duggdråpe, en vannboble,<br/>
en drøm, et lynglimt og en sky—<br/>
Betrakt betingede ting på denne måten.|<ref name="Kauśika_K_1ap1.9"/>}}

Verset finnes på sanskrit, og også (i en litt modifisert form) på tibetansk og kinesisk. Det samme verset finnes ordrett som en konklusjon på diamantsūtraen (bind 34, folio 132.b i Degé Kangyur).<ref name="Kauśika_K_n39"/><ref name="Kauśika_K_i4"/>

Deretter følger det to vers, både på sanskrit, tibetansk og kinesisk, som også er åpningsordene i verket ''[[En avhandling om middelveien|En grunnleggende avhandling om middelveien]]'' (''mūlamadhyamakakārikā'') av [[Nāgārjuna]] (Toh 3824, folio 1.b i Degé Kangyur).<ref name="Kauśika_K_i4"/><ref name="Kauśika_K_n41"/>

Den historiske og tekstmessige sammenhengen mellom kauśikaprajñāpāramitā og de tre andre tekstene er ikke blitt studert tilstrekkelig.<ref name="Kauśika_K_n4"/>