Redigerer Kattefamilien (avsnitt)

==== Hørsel ====
[[Fil:Caracal001.jpg|thumb|right|[[Karakal]]en hører hjemme i tørre og varme strøk. De store ørene bidrar både til skarp hørsel og til å øke fordampingen og varmetapet. De store øynene viser at også synssansen er viktig.]]
[[Fil:serval portrait.jpg|thumb|right|[[Serval]]en, en slektning av [[karakal]]en som også lever i tørre og varme strøk, har kattefamiliens lengste ører. Disse dyrene er på størrelse mellom en tamkatt og en gaupe.]]
Hørselen er meget viktig for kattedyr. De fleste arter har store, trekantede ører. Ørene (dvs. de ytre ører) kan uavhengig av hverandre vris i nesten alle vinkler. Dette hjelper kattedyrene til å lokalisere byttedyr uten å vri hodet og dermed lage lyd. Kattedyr hører antagelig bedre enn hunder, selv om det er betydelige individuelle forskjeller hos begge. Katter hører iallfall lyd over et ekstremt stort [[frekvens]]område (mange [[oktav]]er). De oppfatter høyfrekvent lyd svært godt, og ikke minst overgår de hunder i å høre [[ultralyd]] (dvs. lyd med høyere frekvenser enn mennesker kan høre, altså høyere enn ca. {{nowrap|20 000 [[Hz]]}} (eller {{nowrap|20 kHz}}). Hørbare frekvenser er oppgitt til {{nowrap|45 [[Hz]]–64 kHz}} for katter og {{nowrap|67 Hz–45 kHz}} for hunder<ref>[http://www.lsu.edu/deafness/HearingRange.html PhD George M. Strain. ''Hearing frequency ranges for dogs & other species ''.] Besøkt 2016-03-02</ref>. Mennesker hører til gjengjeld lavere frekvenser bedre, som regel ned til ca. {{nowrap|20 Hz}}. Hørbare frekvensområder defineres gjerne ut fra som er hørbart ved et lydtrykknivå på {{nowrap|60 [[desibel|dB]]}}. Et forsøk med to tamkatter viste et de kunne høre frekvenser fra {{nowrap|48 Hz}} til {{nowrap|85 kHz}} ved et lydtrykknivå på {{nowrap|70 dB}}.<ref name="Heffner & Heffner (1985)"/>. Kattedyr kan altså ikke høre de laveste (dypeste) tonene på et [[piano]] eller en [[kontrabass]]. Til gjengjeld gjør følsomheten for høye frekvenser at kattene kan lokalisere smågnagere (hvis skrik har en typisk frekvens på {{nowrap|11–22 kHz}} hos voksne individer<ref>http://www.findsounds.com/ISAPI/search.dll?keywords=mouse</ref>), [[spissmus]] og andre små dyr som kommuniserer med høyfrekvente lyder. Mødrene kan også høre den minste lyd fra sine egne små. Katter hører [[ultralyd]]-hundefløyter på ca. {{nowrap|28 kHz}}, og ultralydgeneratorer som skal skremme vekk smågnagere. Og når folk lokker til seg katten med sitt ''ps-ps-ps'', lager de noen av de mest høyfrekvente lydene en voksen menneskestemme kan frembringe.

Fysiske lover gjør at store dyr gjerne har mer lavfrekvente lydytringer enn små. Innen kattefamilien gjelder det særlig brølekattene – dvs. alle de største artene (samt [[snøleopard]]) unntatt [[puma]]en. Det skyldes ikke bare størrelsen – men en anatomisk endring (en ukomplett forbening) i tungebenet, som gjør at de kan brøle. I tillegg er de store artene ikke avhengige av evnen til å høre høyfrekvente lyder for å lokalisere de store byttedyrene de gjerne lever av. Tester tyder likevel på at også tigeren kan høre ultralyd helt opp til {{nowrap|65 kHz}}<ref>[http://www.tigers.org.za/tigers-hearing.html Tiger Senses - Hearing. www.tigers.org.za]. Besøkt 2016-03-02</ref>. Den skarpe hørselen gjør også – sammen med værhårene – at katter kan ta seg frem i mørke, og at blinde katter med forbausende letthet kan ta seg frem. I tørre og varme strøk bidrar de store ørene også til å øke varmetapet.