Redigerer
Katolske Jesus-andakter
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Sakramentsandakter == [[Fil:Procesi%C3%B3n_Custodia._Santuario_San_Jos%C3%A9_de_la_Monta%C3%B1a.jpg|thumb|240px|En konsekrert hostie bæres i en rikt utsmykket monstrans under en prosesjon på [[Kristi legemsfest]].]] ''[[Transsubstansiasjon]]'' er en svært viktig del av Den katolske kirkes lære, og går i korthet ut på at brød og vin bokstavelig talt forvandles til Jesu legeme og blod under konsekrasjonen i [[messe (katolsk)|messen]]. Dette medfører nødvendigvis en meget stor ærbødighet ovenfor det konsekrerte nattverdsbrødet, som de troende ser på som Jesu guddommelige legeme, og med tiden utviklet denne ærbødigheten seg til sakramentsandakter. Sakramentsandakten består i hovedsak av eukaristisk tilbedelse, gjerne i form av en såkalt ''hellig time''. Den hellige time går ut på å "våke med Kristus" ved å tilbringe en times tid i bønn sammen med Ham, inspirert av Jesu ord i Matteusevangeliet hvor han sier til de sovende apostlene: "Så var dere altså ikke i stand til å våke en time med meg!" (Matt 26, 40). Sakramentsandaktene utviklet seg ganske likt som mange av de andre katolske Kristus-andaktene; en finner små hentydninger til dem alt i [[antikken]], men det er først i middelalderen at de virkelig blomstrer opp. Det sies å være St. [[Frans av Assisi]] som bragte den eukaristiske tilbedelsen til [[Italia]]. Den hellige Frans hadde en dyp fromhet for nattverden, og så på den eukaristiske tilbedelse som jevngodt med å se Kristus i egen person. Blant legfolk begynte praksisen med eukaristisk tilbedelse i [[Avignon]] i 1226, og et overveldende antall troende kom for å tilbe Kristus i sakramentet. Allerede 18 år tidligere hadde nonnen [[Juliana av Liège]] begynt å motta syner av Kristus, som bad henne arbeide for å få innført en fest til ære for Hans guddommelige legeme. En hadde riktignok [[Skjærtorsdag]], men denne dagen stod i sorgens tegn, og det var mye annet på denne dagen som stjal oppmerksomhet fra innstiftelsen av nattverden. Derfor innførte pave [[Urban IV]] omsider Høytiden for Kristi legeme, på folkemunne kalt [[Kristi legemsfest]], for den latinske gren av kirken. Kristi Legemsfest feires til minne om innstiftelsen av nattverden, og regnes som en høytid. Den feires gjerne med prosesjoner i gatene, hvor Kristi Legeme i brødets skikkelse bæres rundt i en monstrans.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med ufullstendige referanser
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon