Redigerer Kathrine Lie (avsnitt)

== Politisk ståsted ==
Ettersom sønnen Jonas ble nazist og NS-medlem, er det naturlig å spørre seg hvorvidt dette var overbevisninger han hadde med seg hjemmefra. Det er ingenting i Kathrine Lies forfatterskap som tyder på en klar [[nazistisk]] eller [[fascistisk]] overbevisning. I det hele tatt er de skjønnlitterære bøkene hennes svært upolitiske, selv om det finnes noen få eksempler på [[rasisme]] i et par av dem. Imidlertid er det tydelig at Lie var antikommunist og at hun, og familien Lie generelt, var tyskvennlige i tiden rundt [[første verdenskrig]] – uten at dette i seg selv tyder på nazisme eller fascisme.

I ''Frøken Hushjælp'' (1921) reiser hovedpersonen rundt i Europa og Amerika mens hun arbeider som hushjelp, og møter mennesker fra mange ulike land og kulturer. Her blir [[slavere]] og [[jøder]] fremstilt på en nokså rasistiske måte. Amerikanere blir også negativt fremstilt, mens tyskere skildres på en positiv måte. Alt dette er svært vanlige trekk ved forfatterskapene til mellomkrigstidsforfattere som senere stod frem som nazister, men det er for lite til å kunne si at Lie av den grunn var nazist – i hennes samtid var skillet mellom politisk konservatisme og høyreradikalisme mindre klart enn i dag.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Barnelitteratur i mellomkrigstida: artikkelsamling fra et arbeidsseminar : Finse 24.-26. januar 1991 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Norsk senter for barneforskning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100404033 | side = 125-127}}</ref> 

I 1924 utgav Lie ''Vore hjem, vore barn og kommunismen'', en politisk [[pamflett]], åpenbart utgitt i forkant av [[Stortingsvalget 1924|stortingsvalget i 1924]], som handler om forholdene i [[Sovjet-Russland]] i tiden etter [[den russiske revolusjon]] og om hvordan norske kommunister arbeider for å infiltrere det norske samfunnet og innføre [[revolusjon]] og [[kommunisme]] i Norge. Om forholdene i Russland går det frem av pamfletten at Lie støtter seg på informasjon fra en Tatjana Warscher, en formodentlig russisk kvinne som hadde delt sin dagbok fra revolusjonstiden med ''Hjemmenes Vel''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lie, Kathrine (1876-1947) | utgivelsesår = 1924 | tittel = Vore hjem, vore barn og kommunismen | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101507189 | side = 12}}</ref> I teksten legger Lie stor vekt på hvordan revolusjonen har påvirket familier og hjemlige forhold, og kampen mot kommunismen blir av Lie fremstilt som i tråd med kvinners interesser.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lie, Kathrine (1876-1947) | utgivelsesår = 1924 | tittel = Vore hjem, vore barn og kommunismen | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101507189 | side = 5-7}}</ref> Blant annet skriver hun «at kommunismens gyldne løfter kan virke betagende på mændene og deres arbeide, kan tildels forstaaes, men at vi kvinder, som har vort arbeide i de tusen hjem, skal la os blænde av disse løfter og tro på dem, når vi hører og læser om tilstandene i den nye Sovjetrepublikk, kan vel neppe forlanges.»<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lie, Kathrine (1876-1947) | utgivelsesår = 1924 | tittel = Vore hjem, vore barn og kommunismen | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101507189 | side = 5-6}}</ref> Et av kapitlene handler spesielt om forholdene for russiske barn etter revolusjonen, og det er tydelig at Lie er opptatt av barns velferd. Hun uttrykker også bekymring for barn som vokser opp i kommunistiske arbeiderhjem i Norge, fordi hun mener disse oppdras til å bli harde og kalde mennesker.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lie, Kathrine (1876-1947) | utgivelsesår = 1924 | tittel = Vore hjem, vore barn og kommunismen | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101507189 | side = 25-28}}</ref> Pamfletten avsluttes med en oppfordring til norske kvinner om å stemme borgerlig for å være en motvekt mot arbeiderbevegelsens og kommunismens innflytelse i det norske samfunnet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lie, Kathrine (1876-1947) | utgivelsesår = 1924 | tittel = Vore hjem, vore barn og kommunismen | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101507189 | side = 32}}</ref>

Det er åpenbart at Lie tilhørte politikkens [[høyreside]], men det finnes altså ikke noe som konkret tyder på at hun var overbevist nazist eller fascist. I 1933, da [[Adolf Hitler]] kom til makten i Tyskland og den nazistiske [[Propaganda|propagandaen]] for alvor satte inn over Europa, sluttet Lie å skrive.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Barnelitteratur i mellomkrigstida: artikkelsamling fra et arbeidsseminar : Finse 24.-26. januar 1991 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Norsk senter for barneforskning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100404033 | side = 127}}</ref>