Redigerer Katarina av Bologna (avsnitt)

===Hennes kunstneriske verker===
Katerine representerer et sjeldent fenomen av en nonne fra 1400-tallet – en kunstnerinne hvis kunstverk er bevart i hennes personlige breviarium. Hun mediterte mens hun kopierte skriftteksten, la til rundt 1000 bønnerubrikker, og tegnet initialer med bysteportretter av helgener, med spesiell oppmerksomhet til bilder av [[Klara av Assisi|Klara]] og [[Frans av Assisi|Frans]]. 

Foruten flere bilder av Kristus og det spedbarnssvøpte Jesusbarnet, skildret hun andre helgener, som [[Thomas Becket]], [[Hieronymus]], [[Apostelen Paulus|Paulus]], [[Antonius av Padova]], [[Maria Magdalena]] og [[Katarina av Alexandria]]. Hennes [[autodidakt]]e til inkorporerte motiver fra håndarbeid og andaktstrykk. Noen helgenbilder, sammenvevd med tekst og rubrikker, viser en idiosynkratisk, oppfinnsom [[ikonografi]] som også finnes i tyske nonners kunstverk ''(Nonnenarbeiten)''.<ref>Arthur (2018): ''Women, Art and Observant Franciscan Piety'', ss. 86–118.</ref> Breviaret og dets bilder tjente sikkert en didaktisk funksjon i klosterfellesskapene.<ref>Faberi, Mariafiamma (2013): «La Pedagogia dell'immagine nelle miniature e negli scritti di S. Caterina Vigri», ''Dalla Corte al Chiostro'' eds. Clarisse di Ferrara, P. Messa, F. Sedda (Assisi: Edizioni Porziuncola), ss. 177–200.</ref> Andre panelmalerier og manuskripter som tilskrives henne viser ''Madonna og barnet'' (gitt tilnavnet ''Madonna del Pomo'') i ''Cappella Della Santa'', et mulig portrett eller selvportrett i autografkopien av ''Sette Armi Spirituali'', en Forløser, og en annen Madonna og barnet i hennes kapell.<ref>Wood, Jeryldene M. (1996): ''Women, Art, and Spirituality. The Poor Clares of Early Modern Italy'', (Cambridge: Cambridge University Press), ss. 121–144, 196–197.</ref>  Nylig har en forsker forsøkt å stille spørsmål ved visse attribueringer.<ref>Biancani, Stefania (2002). «La leggenda della monaca artista: Caterina Vigri», ''Vita artistica nel monastero femminile. exempla'', red. V. Fortunati (Bologna: Editrice Compositore), ss. 203–219.</ref>

En tegning av ''Sorgens mann'' eller ''Den oppstandne Kristus'' funnet i en rekke lovprisninger (Ms. 35 nr. 4, Archivio Generale Arcivescovile, Bologna) er også blitt tilskrevet henne. 

Katarina er betydelig som en kvinnelig kunstner som artikulerte en estetisk filosofi. Hun forklarte at selv om det tok dyrebar tid, var hensikten med hennes religiøse kunst «å forøke hengivenhet hos seg selv og andre».<ref>Arthur (2018): ''Women, Art and Observant Franciscan Piety'', ss. 86–118.</ref>

Et annet stort maleri tilskrevet Katarina er et som viser ''St. Ursula og hennes ledsagere''.<ref>{{Cite web |last=Larrea |first=Diana |date=8. september 2022 |title=Caterina Vigri (1413-1463) |url=https://www.taldiacomohoy.es/post/caterina-vigri-1413-1463 |access-date=8. januar 2024 |website=Tal día como hoy |language=es}}</ref> Katarina ser ut til å ha hatt en hengivenhet til denne helgenen, for hun malte to bilder av henne.