Redigerer Katalytisk reforming (avsnitt)

===Typiske naftautgangsstoffer===

Et oljeraffineri omfatter mange [[operasjon]]er og [[prosess (kjemisk)|prosess]]er. Den første operasjonen i et raffineri er [[destillasjon]] av [[råolje]]n som blir raffinert. Det flytende destillatet er kalt nafta og vil bli en viktig komponent av raffineriets bensinprodukter etter at det er videre prosessert i en [[katalytisk hydrodesvoveler]] for å fjerne [[svovel]]-holdige hydrokarboner og en katalytisk reformer for å reformere dets hydrokarbonmolekyl til mer komplekse molekyler med et høyere oktantall. Nafta er en blanding av svært mange ulike hydrokarbonforbindelser. Bestanddelene har [[kokepunkt]]er mellom 35&nbsp;°C og 200&nbsp;°C, og det inneholder [[parafin]], [[naften]] (sykliske parafiner) og [[aromatisk]]e hydrokarboner fra disse som inneholder 4 [[karbon]]atomer til de som inneholder 10 eller 11 karbonatomer.

Nafta fra råoljedestillasjon blir ofte videredestillert for å produsere en "lett" nafta som inneholder mest (men ikke bare) hydrokarboner med 6 eller færre karbonatomer og en "tung" nafta som inneholder mest (men ikke bare) hydrokarboner med mer enn 6 karbonatomer. Tungnafta har et startkokepunkt på 140 til 150&nbsp;°C og sluttkokepunkt på 190 til 205&nbsp;°C. Nafta fra destillering av råolje er referert til som "straight-run"-nafta.

Det er straight-run tung nafta som vanligvis prosesseres i en katalytisk reformer fordi lett nafta har molekyl med 6 eller færre karbonatomer som, når reformed, har tendens til å cracke til butan og hydrokarboner med lavere molekylvekt som ikke er brukbare tilhøyoktan bensinkomponenter. Dessuten har molekylet med 6 karbonatomer en tendens til å danne aromater som er uønsket fordi offentlige miljøbestemmelser i mange land begrenser mengden av aromater (spesielt [[benzen]]) som bensin kan inneholde.<ref>[http://www.ec.gc.ca/CEPARegistry/regulations/detailReg.cfm?intReg=1 Canadian regulations on benzene in gasoline]  {{Wayback|url=http://www.ec.gc.ca/CEPARegistry/regulations/detailReg.cfm?intReg=1 |date=20041012052626 }}</ref><ref>[http://www.ukpia.com/industry_issues/environment_air_quality_health_safety/benzene_in_petrol.aspx United Kingdom regulations on benzene in gasoline]   {{Wayback|url=http://www.ukpia.com/industry_issues/environment_air_quality_health_safety/benzene_in_petrol.aspx |date=20061123043249 }}</ref><ref>[http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2006/03/01/AR2006030102113.html USA regulations on benzene in gasoline]</ref>

Det må bemerkes at det er mange typer petroleumfelter og hver råolje har unik sammensetning eller [[Crude oil assay|"assay"]]. Dessuten prosesserer ikke alle raffinerier samme råolje og hvert raffineri produserer sin egen straight-run-nafta med sitt eget unike start- og sluttkokepunkt. Nafta er en generisk term snarere enn en spesifikk term.

Tabellen under lister noen typiske straight-run-tungnafta utgangsstoffer for katalytisk reforming, fra ulike typer av råolje. En ser at de varierer betydelig i innhold av parafiner, naftener og aromater:

{| class="wikitable"
|+ Typisk tung nafta utgangsstoffer
|-
! Råolje navn <math>\Rightarrow</math><br />Location <math>\Rightarrow</math> 
! Barrow Island<br />Australia<ref>{{Kilde www |url=http://www.santos.com/library/barrow_crude.pdf |tittel=Barrow Island crude oil assay |besøksdato=2008-01-31 |arkiv-dato=2008-03-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080309155147/http://www.santos.com/library/barrow_crude.pdf |url-status=død }}</ref>
! Mutineer-Exeter<br />Australia<ref>{{Kilde www |url=http://www.santos.com/library/refining_characteristics.pdf |tittel=Mutineer-Exeter crude oil assay |besøksdato=2008-01-31 |arkiv-dato=2008-03-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080309155150/http://www.santos.com/library/refining_characteristics.pdf |url-status=død }}</ref>
! CPC Blend<br />Kazakhstan<ref>{{Kilde www |url=http://crudemarketing.chevron.com/overview.asp?cpc |tittel=CPC Blend crude oil assay |besøksdato=2008-01-31 |arkiv-dato=2011-07-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110722000149/http://crudemarketing.chevron.com/assay/cpc_summary.pdf |url-status=yes }}</ref>
! Draugen<br />Nordsjøen<ref>[http://www.statoil.com/STATOILCOM/crude/svg02659.nsf/UNID/C9AC3EF9CE76B0DFC1256B5600528D6D/$FILE/Dra4kv02.pdf Draugen crude oil assay]   {{Wayback|url=http://www.statoil.com/STATOILCOM/crude/svg02659.nsf/UNID/C9AC3EF9CE76B0DFC1256B5600528D6D/%24FILE/Dra4kv02.pdf |date=20071128055711 }}</ref>
|-
| Initial kokepunkt, °C ||align=center|149||align=center|140||align=center|149||align=center|150
|- 
| Final kokepunkt, °C ||align=center|204||align=center|190||align=center|204||align=center|180 
|-
| Parafiner, liquid volume % ||align=center|46||align=center|62||align=center|57||align=center|38
|-
| Naftener, liquid volume % ||align=center|42||align=center|32||align=center|27||align=center|45
|-
| Aromater, liquid volume % ||align=center|12||align=center|6||align=center|16||align=center|17
|}

Noen raffinerinaftaer omfatter [[olefin]]er, som naftaer fra [[cracking]] og [[coking]] prosesser brukt i mange raffinerier. Noen raffinerier kan også [[hydrodesvovelisering|desvovle]] og katalytisk reforme disse naftaer. Men for det meste, er katalytisk reforming hovedsakelig brukt på straight-run tungnafta, som disse i tabellen over, fra destillering av råolje.