Redigerer Kata Dalström (avsnitt)

== Politisk arbeid og agitasjon ==
I 1880-årene kom Kata, preget av sin høyborgerlige bakgrunn, først i kontakt med ulike borgerlige kvinneorganisasjoner, som for eksempel «Föreningen för gift kvinnas äganderätt». Hun var dessuten ivrig opptatt av å utdanne massene og utga blant annet flere bøker om [[nordisk mytologi]], [[gresk mytologi]], [[viking]]er og om [[buddhisme]]. Hun var til å begynne med [[liberal]], men beveget seg etter hvert over i mer [[radikal]] retning mot [[sosialismen]]. Allerede i 1892 ble hun oppfordret av [[Hjalmar Branting]] til å melde seg inn i det nyetablerte [[Sveriges socialdemokratiska arbetareparti|Socialdemokratiska arbetarpartiet]], SAP, men hun drøyde fremdeles til året etter, i 1893, før hun, som en sjokkartet opplevelse for ektemannen og egen slekt, tok skrittet over i partipolitikken som medlem av SAP.
 
Det vakte på den tid oppsikt at en 36-årig kvinne av borgerskapet kunne bli [[sosialdemokrat]], men hun var godt forberedt og hadde nøye studert den sosialdemokratiske bevegelsens viktigste programartikler, deriblant det tyske sosialdemokratiets Erfurtprogram av 1891, som var blitt et internasjonalt forbilde for sosialdemokrater.

Kata startet sin politiske karriere med å forsøke organisere kvinner av [[arbeiderklassen]] i Stockholm. Spesielt rettet hun seg mot [[tekstilindustri|tekstilarbeiderskene]], som jobbet 90 prosent på akkord og hadde 60 timers arbeidsuke.

Fra 1897 var hun virksom i «Kommittén för den kvinnliga agitationen», inntil komiteen i 1902 ble omgjort til «Kvinnornas Fackförbund». Med mandat fra de organiserte vestsyerskene opptrådte hun som «Västsömmerskornas delegat» ved etableringen svenske [[Landsorganisationen i Sverige|LO]], hvor hun som eneste kvinne ble plukket ut til å delta i styringsgruppen.

Hun argumenterte imidlertid så krast for at [[Landsorganisationen i Sverige]] skulle være tilknyttet SAP, at den fremtidige LO-formannen ,[[Herman Lindqvist]], sa til henne at han helst hadde ønsket å få stappet henne ned i en sekk og druknet henne i Nybroviken, på grunn av alle problemene som LOs tvungne tilslutning til SAP skulle medføre. Beslutningen om obligatorisk medlemskap i SAP ble vedtatt med stort flertall av LO-kongressen, men ble omgjort noen år senere.

Det var på denne tiden at Kata begynte sine legendariske agitasjonsturneer. Hun var en temperamentsfull personlighet og viste et brennende engasjement som fenget tilhørerne. Under den første agitasjonsreisen til Skåne i juli 1901, var hun imidlertid så nervøs at hun under et møtene besvimte av, hvorpå avholdsmannen og den fremtidige finansministeren Thorsson helte i henne portvin for at hun skulle overvinne redselen og komme til hektene igjen. Også hun var aktiv i [[avholdsbevegelsen]]. 

I spørsmålet om kvinnelig stemmerett var hun noe mer tilbakeholden da temaet kom opp i 1905, ettersom hun mente forslaget kunne bli utsatt gjennom innføringen av allmenn stemmerett for menn.  

I 1900 ble Kata valgt inn i SAPs programkomité, hvor hun ble sittende frem til partikongressen i 1905. Hun var også delegat på en rekke kongresser i perioden frem til 1911. Dessuten var hun en sentral skikkelse i den såkalte Rösträttsdemonstrationen i Stockholm 20. april 1902.
 
Selv innenfor partiapparatet tilhørte hun den venstreradikale fløy og kom stadig til å identifisere seg mer med det sosialdemokratiske ungdomsforbundet, og dets kritikk av SAP-ledelsens opportunistiske tilpasning av partiets politiske prinsipper, og av de revisjonistiske linjene.

Katas krasse holdninger førte til bekymringer hos partikollegene, men som en kan se av et innlegg fra en diskusjon i programkomiteen i 1903 visste Kata å ta til kraftig motmæle:

{{Sitat|Jag har mig väl bekant att flera inom utskottet äro högst gramse på mig för att jag ej tiger still och nöjer mig med ’kvinnan tige i församlingen’… Låt bli att kasta sten många av er – då ni själva sitta i glashus – och framför allt tag ej humör mina herrar för att en kvinna vågar att uppträda med i de ledandes krets – Jag har skött min post lika bra som ni och det sladder som från landsorten till äventyrs hörts om mig kan ni konstatera riktigheten av genom kamrater på platserna. Jag har varken varit full eller på annat sätt skandaliserat partiet – som andra såväl bland de ledande som bland agitatorerna gjort.|kilde}}