Redigerer Karl den skallede (avsnitt)

=== Styre i vest ===
[[Fil:Carolingian empire 876.svg|thumb|left|Kongedømmene til Karl den skallede og de andre karolingerne i 876.]]

De første årene hvor Karl styrte, fram til Lothar døde i 855, var forholdsvis fredelige. I løpet av disse årene fortsatte de tre brødrene systemet med «broderlig styring» og møtes jevnlig, ved [[Koblenz]] (848), ved [[Meerssen]] (851), og ved [[Attigny]] (854). I 858 ble Ludvig den tyske invitert av misfornøyde adelige som ville utkonkurrere Karl, og denne misnøyen førte til at de samlet seg til å invadere Vestfrankerriket. Karl var på denne tiden så upopulær at han ikke klarte å samle en hær og måtte flykte til Burgund.<ref name="nndb">[http://www.nndb.com/people/183/000093901/ «Charles the Bald»], NNDB</ref> Han ble berget kun ved støtte fra biskopene som nektet å krone Ludvig den tysk som konge, og ved lojaliteten til welfene, slekten til hans mor Judith. I 860 forsøkte Karl å erobre kongedømmet til sin nevø Karl av Provence, den yngste sønnen av Lothar, men ble slått tilbake.<ref name="nndb"/> Da hans nevø Lothar II døde i 869, forsøkte Karl å overta Lothars besittelser ved å få seg selv innviet som konge av [[Lotharingia]] ved [[Metz]], men han ble tvunget til åpne forhandlinger da hans bror Ludvig den tysk fant støtte blant Lothars tidligere vasaller. Lotharingia ble delt mellom Karl og Ludvig i den påfølgende avtalen i 870, [[traktaten i Meerssen]].<ref>Nelson (1992), s. 17-18.</ref>

[[Fil:Denier de Charles II le Chauve.jpg|thumb|Fransk denier av Karl den skallede, preget i Paris. Til venstre er hans monogram ''Karolus'', formet som et kors.]]
[[Fil:Charles the Bald denier struck Reims.jpg|thumb|250px|Fransk denier (type tempel og kors) av Karl den skallede, preget ved [[Reims]] i tiden 840-864 (før ediktet i Pistres).]]
Foruten disse familiestridigheter, måtte Karl også kjempe mot gjentatte opprør i Aquitaine og i Bretagne. Ledet av deres høvdinger Nomenoë og Erispoë beseiret bretonerne deres overkonge Karl i [[slaget ved Ballon]] i 845 og i slaget ved Jengland i 851. Med disse seirene klarte bretonerne å skaffe seg en faktisk uavhengighet. De herskere som fulgte i Bretagne ble kalt for konger, men ble senere omdefinerte til den nye middelalderske tittelen [[hertug]]. En annen trussel mot riket kom fra nord i form av rastløse norrøne nordboere som herjet landet som vikinger. I 845 hadde de [[Beleiringen av Paris|beleiret Paris]] og herjet hovedstaden. Vikingene kom tilbake flere ganger og Karl ble tvunget til å kjøpe seg alburom ved å betale dem store summer for å forsvinne. Han førte flere ekspedisjoner mot dem uten større hell. [[Ediktet i Pistres]] av 864<ref>Hill, Brian E. (April 2013): [http://conservancy.umn.edu/bitstream/handle/11299/152270/Hill_umn_0130M_13627.pdf?sequence=1&isAllowed=y Charles the Bald's 'Edict of Pîtres' (864): a Translation and Commentary] (PDF), University of Mennestoa (MA thesis)</ref> fremmet flere virkemiddel mot vikingangrepene, som ikke bare herjet kysten av riket, men også angrep innlandet. Det ble bestemt at en stor styrke med kavalerister skulle bli opprettet og som kunne samles når det var nødvendig. Karl beordret at alle menn som hadde hester eller hadde råd til å holde hest skulle tjenestegjøre i hæren som kavalerister. Denne styrken ble forløperen til middelalderens riddere, en klasse aristokratiske pansrete krigere, og det franske kavaleri som ble berømt i de påfølgende seks århundrene. Kongens hensikt var å ha en mobil styrke som kunne angripe fienden før de kunne slippe unna med sitt bytte.<ref>Knighton, Andrew (31. juli 2016): [https://www.warhistoryonline.com/medieval/8-brutal-conflicts-franks-vikings.html «8 Brutal Conflicts Between Franks and Vikings»], ''War History Online''</ref> Samtidig ga Karl ordre om å befeste broene for å blokkere vikingangrep opp elvene. To av disse broene ved Paris berget byen i løpet av beleiringen i 885-886.<ref>Abbo Cernuus; N. Dass, red. (2007): [https://books.google.no/books?id=Q8EwH92BEckC&printsec=frontcover Viking Attacks on Paris: The Bella Parisiacae Urbis of Abbo of Saint-Germain-des-Prés]. Peeters Publishers. ISBN 978-9-0429-1916-7.</ref> Karl forsøkte også å kontrollere byggingen av private festninger, men det feilet og selv mindre herre bygget egne festninger på lokale åser for å forsvare seg selv og deres leilendinger fra den konstante trusselen fra norrøne vikingangrep.

I tillegg til dets gunstige militære reformer, hadde ediktet også politiske og økonomiske konsekvenser. Kong [[Pepin II av Aquitaine]], hans nevø, som Karl hadde kjempet imot i tiår, hadde blitt tatt til fange i 864 og ble formelt avsatt ved Pistres. Økonomisk, foruten forbud å drive handel med fienden, hadde Karl strammet kontrollen over myntpregingen og regulert straffen for forfalskning. Før ediktet var det minst ni steder i Frankrike som hadde rett til å prege mynter, men dette ble redusert til tre steder. Av de tre myntsortene som Karl preget hadde den ene monogrammet ''Karolus'', som også ble benyttet av Karl den store (768-814) og Karl den enfoldige (897-922).<ref>Guillaume, Sarah (2010): [https://www.jstor.org/stable/42678893?seq=1#page_scan_tab_contents «Charlemagne, Charles the Bald and the Karolus monogram coinage. A multi-disciplinary study»] i: ''The Numismatic Chronicle'' '''170''', s. 227-286</ref> Pepin II hadde benyttet et lignende monogram på sine mynter, og etter at han ble avsatt, endret Karl designet med bokstaver med to linjer for at det lettere skulle kunne være mulig å se forskjell.<ref>Coupland, Simon (2007): [https://books.google.no/books?id=xwviQtdCUhMC&pg=PA366&lpg=PA366&dq=charles+the+bald+%2B+minting&source=bl&ots=gGyEIo8a9V&sig=l72zojZH_ZLuN86UFk7eOXtT-xE&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiV4aSpl9XZAhVEWiwKHVsvBcEQ6AEIJTAD#v=onepage&q=charles%20the%20bald%20%2B%20minting&f=false ''Carolingian Coinage and the Vikings: Studies on Power and Trade in the 9th Century''], Ashgate Publishing, Ltd., s. IX</ref> Kongen forventet å direkte fordeler fra myntpregingen. Ettersom han ville at folk betale ham med penger, og for å stimulere transaksjoner som gjorde det mulig for å gjøre det, var det i kongens interesse å gjenopprette tilliten til hans valuta. Karls mynter var i praksis en massiv og utstrakt form for skattelegging da myntpregingen ga kongen en betydelig andel.<ref>Nelson, Janet L. (2014): [https://books.google.no/books?id=4HjJAwAAQBAJ&pg=PA727&lpg=PA727&dq=charles+the+bald+%2B+minting&source=bl&ots=L17KUfi_02&sig=j6zBASDwDAPLMiu7A0BNdEaRCNQ&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiV4aSpl9XZAhVEWiwKHVsvBcEQ6AEIKDAE#v=onepage&q=charles%20the%20bald%20%2B%20minting&f=false ''Charles The Bald''], Routledge</ref> Frankrikes eldste fortsatt eksisterende institusjon og muligens den eldste bedrift i verden er myntverkstedet [[Monnaie de Paris]]. Det ble offisielt grunnlagt i 864 med ediktet i Pistres. Verkstedet i Paris, direkte tilknyttet kronen, fikk berømmelse under eneveldet, tiden [[Ancien Régime]], som landets fremste produksjon av myntpreging.<ref>[https://www.monnaiedeparis.fr/en/the-institution/1-150-years-of-history «1,150 years of history»] {{Wayback|url=https://www.monnaiedeparis.fr/en/the-institution/1-150-years-of-history |date=20171115224200 }}, ''Monnaie de Paris''</ref>