Redigerer Karl XII av Sverige (avsnitt)

== Fredsårene ==
[[Fil:Karl XII 1697.jpg|thumb|300px|Karl XII, malt i [[1697]] av [[David Klöcker Ehrenstrahl]]]]
Man {{hvem}} må si at Karl XII helt uerfaren tiltrådte sitt embete, under ganske vanskelige indre og ytre forhold i sitt rike. Han lovet seg selv å følge i sin fars fotspor, både når det gjaldt styre, arbeidsdisiplin, det enkle levesettet og mosjon. Akkurat som sin far var han skeptisk til rådgivere og det gamle kongelige rådet mistet derfor nesten all innflytelse. Bare de to statsrådene han selv hadde utnevnt og som sto ham nærmere enn noen, [[Carl Piper]] for innenrikssaker, og [[Tomas Polus]] når det gjaldt utenrikspolitikken, hadde stor innflytelse over ham. Han fikk også mange råd om at han burde gifte seg, og mange fra Europas adel tok med seg sine gifteklare døtre og besøkte ham. Rådgiverne hans mente at han helst burde gifte seg med ei [[Danmark|dansk]] eller [[Holstein-Gottorp|holsteinsk]] prinsesse, for å knytte enda sterkere bånd, ettersom hans bestemor [[Hedvig Eleonora av Holstein-Gottorp|Hedvig Eleonora]] var fra Holstein-Gottorp og hans mor var dansk. Karl XII skjøv imidlertid alle gifteplanene fra seg, og svarte at han var for ung til å gifte seg som femtenåring.

Våren [[1698]] kom hans fetter [[hertug]] [[Fredrik IV av Holstein-Gottorp]] for å gifte seg med kongens søster, prinsesse [[Hedvig Sophia av Sverige|Hedvig Sofia]]. Dette ble et avbrudd i kongens ellers pliktoppfyllende, arbeidsomme og ensomme liv. Hertugen var livsglad og likte fest og drikke. Han lokket sin unge slektning med på en del meget omtalte fornøyelser, senere kjent i Sverige som [[Det holstenske raseri]], men dette opphørte da brudeparet returnerte til hertugens slott igjen i september samme år.

Sverige ble stort sett styrt slik Karl XI hadde styrt det. Det ble sagt om Karl XII at «han är precis som sin far», og dette tok han som en kompliment. Noen hadde håpet at den nye kongen skulle bli mildere, redusere sin makt, avvikle konfiskeringen av eiendommer og sette ned skattene, men alt ble gjort til skamme. Allerede fra begynnelsen tålte kongen ingen begrensninger i sin suverenitet, og de samme tendensene ble ytterligere forsterket mot slutten av hans regjeringstid. 

Når det gjaldt religion, var Karl XII nøye; også her fulgte han i sin fars fotspor. Under krigen i Polen ga han i et skriv (datert [[7. juni]] [[1706]]) til rådet i Stockholm ordre om at de skulle ha oppsikt med [[pietisme|pietistene]] samt forby svenske studenter å reise til de tyske akademikerne som hadde fargede ansatt. Karl XII sørget også for å revidere den svenske bibeloversettelsen fra 1541 ([[Gustav Vasas bibel]]), til en oversettelse som senere er kjent som [[Karl XIIs bibel]]. Den ble ferdig revidert og trykt i [[1703]] og var den offisielle svenske kirkebibelen frem til [[1917]]. Altså ble den lest i over 200 år av mennesker med svensk som morsmål. 

Kongen la i løpet av sitt første styreår mye arbeid ned i å forminske nøden og avhjelpe sultkatastrofene som hadde rammet store deler av landet etter flere uår. Mye av budsjettet ble brukt til å bygge på og fornye [[Stockholms slott]] etter den store brannen [[7. mai]] [[1697]]. Ved utbruddet av [[den store nordiske krig]] ble disse fredelige aktivitetene til dels avbrutt, og den [[16. april]] [[1700]] reiste Karl XII fra Stockholm, som han aldri skulle få se igjen. I de følgende årene brevvekslet han flittig med rådet i Stockholm. Han forsøkte å lede det på avstand, men hans oppmerksomhet var naturlig nok rettet mye på krigføring og utenrikspolitikken.