Redigerer Karl Wolff (avsnitt)

===Nazismen===
[[File:Bundesarchiv Bild 183-L15327, Spanien, Heinrich Himmler bei Franco.jpg|thumb|left|Karl Wolff (foran til venstre) hos [[Francisco Franco]] i Spania (1940) sammen med [[Himmler]]. Utenriksminister [[Ramón Serrano Súñer]] helt til høyre. [[Joachim Peiper]] bak mellom Wolff og Himmler.]]
[[File:Bundesarchiv Bild 192-308, KZ-Mauthausen, Himmlervisite.jpg|thumb|Himmler og Wolff i [[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir]] i 1941. [[Otto Kumm]] til venstre for Himmler, leirsjef [[Franz Ziereis]] til høyre for Himmler. [[August Eigruber]] (i lys kappe) ble hengt etter krigen for forbrytelsene i leiren.]]
I 1931 ble han medlem i [[NSDAP]] (nazi-partiet) og [[Schutzstaffel|SS]]. Fra mars 1933 var han riksdagsmann for nazistene. I juli 1933 ble han [[Heinrich Himmler]]s personlige adjutant og i november 1935 sjef for Himmlers stab. 

I 1936 ble han ''Stabsreichsführer''-SS (stabssjef) for Himmler, med ansvar for kontakten med Himmlers nettverk i tysk storindustri. Han holdt også kontakt med ''[[Ahnenerbe]]'' som drev «germanisering» av befolkningen. Wolff ble på denne bakgrunn regnet som «nummer 2» i SS. Han var SS-talsmannsoffiser for [[Adolf Hitler]] frem til han ble avløst i 1943. Mens Wolff var borte fra Berlin for å følge Hitler rundt på hans forskjellige hovedkvarterer, forekom ofte rivalisering og konflikter, særlig mellom [[Ernst Kaltenbrunner]] og [[Walter Schellenberg]]. 

Wolff fikk i tillegg et anstrengt forhold til Himmler som to ganger nektet ham å skille seg fra sin første kone, fordi dette i Himmlers øyne var å svikte tradisjonelle familieverdier, samt skape [[skandale]]r som burde unngås. I 1936 hadde Wolff innledet et forhold til grevinne Bernsdorff (Ingeborg von Berns) som hadde vært enke i to år. 23. desember 1937 fikk hun sønnen Widukind Thorsun med Wolff, som likevel ikke skilte seg før 6. mars 1943. Tre dager senere inngikk han ekteskap med Ingeborg. Da hadde han henvendt seg direkte til Hitler om tillatelse til [[skilsmisse]], noe som ergret Himmler. Tidligere hadde de to mennene stått hverandre nært, og i et brev fra 1939 smigret Wolff Himmler med at han personifiserte alt som er «''godt, vakkert og mandig, og alt som er verd å arbeide for. Alt vi er i dag, kan vi takke deg og Føreren for.''» Men i [[etterkrigstiden]] forsøkte Wolff å skape avstand til Himmler og et bilde av seg selv som en ''[[outsider]]'' i nazi-lederskapet.<ref>[https://core.ac.uk/download/pdf/69618.pdf Michael Salter og Suzanne Ost: ''War Crimes and Legal Immunities: The Complicities of Waffen-SS General Karl Wolff in Nazi medical experiments'' (s. 22)]</ref>

Høsten 1943 fungerte Wolff som tysk militærguvernør i Nord-Italia, den såkalte [[Salo-republikken|Salò-republikken]] som formelt ble styrt av [[Mussolini]]. Dermed var Wolff øverste leder for alle SS-styrker i Italia, noe som førte til overlappende ansvarsområde med ''Wehrmacht''-general [[Albert Kesselring]]. Det er uklart om Wolff ga ordre om å deportere Italias [[jødisk]]e borgere til [[Auschwitz]]. 
[[Fil:Rom,_die_Straße_Via_Rasella.JPG|thumb|Via Rasella i [[Roma]], 2015.]]
Han var våren 1944 trolig involvert i [[represalie]]r i Italia. 23. mars 1944 eksploderte en [[bombe]], plassert i en søppelkjerre av italienske [[partisan]]er, i via Rasella i sentrum av Roma, akkurat da tyske [[soldat]]er passerte oppover fra via del Traforo. 33 tyskere omkom. Hitler forlangte «''en øyeblikkelig represalie som ville ryste verden''», og bad general Kesselring om å jevne via Rasella med jorden, og få henrettet 30-50 italienere for hver tysker som var omkommet. Senere på dagen var dette moderert til henrettelse av ti italienere for hver tysker.<ref>[https://europeremembers.com/destination/via-rasella-attack/ Angrepet i via Rasella]</ref> 335 menn ble 24. mars 1944 skutt ved Ardeantine-hulene i nærheten av San Callisto-[[katakombe]]ne ved [[via Appia]], ti for hver tysker, pluss fem ved en ren feiltakelse. De henrettede bestod av tilfeldig forbipasserende da bomben gikk av, folk som satt fengslet, mistenkt for å sympatisere med motstandsbevegelsen, og jøder.<ref>[https://europeremembers.com/destination/the-ardeatine-caves-massacre/ Massakren i Ardeantine-hulene]</ref> I dag er det reist et minnesmerke for massakren.<ref>[http://www.mausoleofosseardeatine.it/home-eng/ Minnesmerket over massakren i Fosse Ardente]</ref> 

Etter [[20. juli-attentatet]] mot Hitler i 1944 erstattet Wolff general [[Rudolf Toussaint]] som ''Bevollmächtigter General der Deutschen Wehrmacht in Italien'', noe som innebar at han fikk kommando over store deler av ''[[Wehrmacht]]'' i Italia. Som SS-sjef og kommandant for deler av ''Wehrmacht'' i Middelhavsområdet, var han i gunstig posisjon til å forhandle med de allierte. Etter krigens slutt i 1945 var han den høyest rangerte SS-offiser, bare forbigått av Ernst Kaltenbrunner. Himmler tok sitt eget liv i mai 1945, og Kaltenbrunner ble dømt i [[Nürnbergprosessen]] og henrettet. 

Wolff hadde som Himmlers adjutant god kjennskap til ''[[holocaust]]''. Blant annet reiste han sammen med Himmler til [[Minsk]] i august 1941 og var til stede ved en masseskyting der. Rapporter fra [[Aksjon Reinhardt]], der over én million ble [[massakre]]rt, ble sendt til Himmler og hans stabssjef Wolff.<ref name="Lingen" /><ref name="Breitman" />