Redigerer Karl VI av Frankrike (avsnitt)

=== Kongen blir gal ===
Kongen led av en sinnslidelse. Sykdommen kom til å plage ham hele livet. På grunnlag av de symptomer som beskrives i kildene, har moderne leger beskrevet hans lidelse som enten [[schizofreni]], [[porfyri]] eller [[bipolar affektiv sinnslidelse]].

Det første kjente anfall fant sted i 1392, da kongens venn og rådgiver, [[Olivier V de Clisson]], ble utsatt for mordforsøk. Karl var fast besluttet på å straffe den skyldige, [[Pierre de Craon]], som hadde søkt tilflukt i [[Bretagne]]. Samtidige kilder beretter at Karl var som i en rus for å starte felttoget og samtidig hadde virket usammenhengende i sin tale. Karl drog av sted med en hær 1. juli 1392, men ble nærmest drevet ut i et vanvidd av utålmodighet over dens langsommelige fremskritt. 

Kongen ble plage av perioder med mentale forstyrrelser gjennom resten av sitt liv; under et anfald i 1393 kunne han for eksempel ikke huske sitt eget navn, visste ikke at han var konge og flyktet i redsel for sin egen dronning. Han kunne ikke gjenkjenne sine barn, men sin bror og rådgivere husket han navnene på, og på personer som var døde. 

Under senere anfall kunne han streife rundt i palasset mens han hylte som en ulv, nekte å bade i perioder på flere måneder og led av tvangstanker om at han var laget av glass.
[[Fil:Le Bal des Ardents.jpg|thumb|''Bal des Ardents'' som var nær på å koste kongen livet, miniatyr fra 1450-80]]

Kongens mentale tilstand betød at regjeringsmakten var overlatt til hans embedsmenn og derfor sterkt avhengig av deres lojalitet; kongen kunne blant annet ikke lenger føre hæren i krig og [[Charles d'Albret]], le ''[[Connétable de France]]'', måtte for eksempel stå i spissen for hæren ved [[slaget ved Agincourt|Agincourt]].