Redigerer Karl Marthinsen (avsnitt)

== Likvidasjonen ==
[[Fil:URN NBN no-nb digifoto 20190628 00060 NB HS 49 00134 F Ledende tyskere og NS-folks død 1945 Marthinsens bil Henriksen & Steen Nasjonalbiblioteket CC Public domain cropped.jpg|thumb|Marthinsens bil etter attentatet. {{byline|Henriksen & Steen /Nasjonalbiblioteket}}]]
[[Fil:URN NBN no-nb digifoto 20190628 00061 NB HS 49 00134 C Ledende tyskere og NS-folks død 1945 Marthinsens siste biltur Henriksen & Steen Nasjonalbiblioteket CC Public domain cropped.jpg|thumb|Marthinsen død i forsetet. {{byline|Henriksen & Steen /Nasjonalbiblioteket}}]]
[[Fil:Norway's WW2 Resistance Museum, Oslo (Hjemmefrontmuseet). Norsk Tidend, Norwegian newspaper in London 1945-02-14, retaliation after Karl Marthinsen's murder. Lightened, stretched photo 2017-11-30.jpg|thumb|''[[Norsk Tidend]]'', «utgitt av [[London-regjeringen|Den kgl. norske regjerings]] informasjonskontor i London» onsdag 14. februar 1945: «34 nordmenn er henrettet i Oslo. Ny nazistisk terrorbølge over landet». Oppslag om gjengjeldelsen etter at Karl Marthinsen ble likvidert 8. februar.{{byline|Fra utstilling på [[Norges Hjemmefrontmuseum]]}}]]
Ved månedsskiftet januar-februar 1945 besluttet [[Hjemmefrontens Ledelse]] at Marthinsen måtte [[Dødsstraff|likvideres]]. Årsaken var rapporter, delvis framskaffet ved telefonavlytting, om at han planla å ta kontroll over [[Nasjonal Samling]]s kamporganisasjoner og sette disse inn mot [[hjemmestyrkene]] i krigens sluttfase. Han hadde allerede kontroll over Hirden og Statspolitiet. I tillegg planla han ifølge rapportene å tilta seg kontroll over [[Politidepartementet]].<ref>[[Tore Gjelsvik]]: ''Hjemmefronten'', J. W. Cappelens forlag, Oslo, 1977 (s. 219)</ref> 

Marthinsens bil gikk på [[knottgenerator]], og da han ble likvidert nær sitt hjem i Blindernveien 74<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/skjebnesvanger-likvidasjon/66183234] [[Lars-Erik Vaale]]: «Skjebnesvanger likvidasjon», ''[[Dagbladet]]'' 14. desember 2016</ref> (som nå er Rasmus Winderens vei 40<ref>{{Kilde www|url=https://oslobyleksikon.no/side/Rasmus_Winderens_vei|tittel=Rasmus Winderens vei – Oslo byleksikon|besøksdato=2025-01-25|verk=oslobyleksikon.no}}</ref>), hadde Oslogjengens folk gjemt seg på bakketoppen like ved, hvor de visste at bilen ville ha mistet mye av sin motorkraft. Bilen hadde derfor en svært lav hastighet da den ble beskutt med en ''[[brengun]]'' fra en posisjon bak en vedstabel ved Farmasibygningen i Blindernveien.<ref>[http://www.strengthemmelig.no/sh/content/skuddene-p-karl-marthinsen Kartskisse på dokumentarfilmen ''Strengt hemmelig''s nettside] {{Wayback|url=http://www.strengthemmelig.no/sh/content/skuddene-p-karl-marthinsen |date=20101026053135}}</ref> Marthinsen ble drept på stedet, mens sjåføren ble truffet, men ikke livstruende.<ref>Ottar Samuelsen: ''Det var her det skjedde'', Dinamo Forlag ISBN 978-82-8071-174-8, side 332</ref> 

[[Eirik Veum]] reiser spørsmål om hvorfor Marthinsen ikke gjorde mer for å beskytte seg selv. Veum tror at tapet av sønnen og utsiktene til rettsoppgjør og trolig dødsstraff når krigen tydelig gikk mot slutten, gjorde at døden ville være en befrielse.<ref>Karl A. Marthinsen var en av de aller verste nazilederne. ''VG'', 08.02.2015 side 18.</ref>

Marthinsen ble begravet med seremonier på [[Vestre gravlund]] i Oslo 14. februar.<ref>[https://tv.nrk.no/serie/filmavisen/sesong/194502/episode/FMAA45000945 Se propagandareportasje i ''Filmavisen'']</ref><ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19450215_28_39_1 omtale i ''Nationen'' 15. februar 1945]</ref><!-- Levningene ble 4. oktober 1952 flyttet til [[Vår Frelsers gravlund]]. -->

Etter likvideringen av Marthinsen ble det iverksatt omfattende represalier. Til sammen 28 personer ble henrettet på [[Akershus festning]] som en direkte følge av likvideringen. Den første kvelden, 9. februar, ble de tjue første henrettet. Neste dag ble åtte henrettet. [[Justisminister]] [[Sverre Riisnæs]] var til stede, og han avfyrte selv skudd med sin tjeneste[[revolver]].<ref name="NKL" />

Samme dag som Marthinsen ble drept, hadde [[Gestapo]] arrestert høyesterettsadvokatene [[Carl Ferdinand Gjerdrum|Carl F. Gjerdrum]] og [[Jon Vislie]], overlege [[Haakon Sæthre]] og driftsingeniør [[Kaare Sundby]]. Alle fire fikk summarisk dødsdom, uten forsvarer eller vitneførsel, og ble henrettet på Akershus festning neste dag. Syv andre som var arrestert i november 1944, ble hentet fra fengselet til samme [[standrett]].<ref>Tor Busch: ''Krigsforbryteren'' (s. 103), Museumforlaget, Trondheim 2022, ISBN 978-82-83051391</ref> 

10. februar 1945 valgte okkupasjonsmakten også å henrette en norsk nazist som var dømt for ran og mord.<ref>[[Arnfinn Moland|Moland, Arnfinn]]. «Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945». Orion forlag. 1999. ISBN 8245803375</ref> ''[[Norsk krigsleksikon]]'' oppgir at 34 skulle henrettes som gjengjeldelse, 29 ble henrettet i februar.<ref>Norsk krigsleksikon 1940-1945. Cappelen, 1995, s13.</ref> Blant de henrettede var [[Asle Grepp]]. 

Våren 1947 ble den tyske [[dommer]]en [[Hans Latza]] og hans to [[meddommer]]e tiltalt for drap på Gjerdrum, Vislie, Sæthre, Sundby og en politikonstabel, Aage Lorang Martinsen,<ref>[https://www.fanger.no/persons/910 «Aage Lorang Martinsen»]</ref> som var bevislig uskyldig i anklagen. Aktor hevdet at [[Terboven]] på forhånd hadde avgjort at de fem skulle henrettes, dvs. at dette var skyting av gisler som represalie. [[Eidsivating lagmannsrett]] frikjente meddommerne, mens Latza ble idømt 15 års [[tvangsarbeid]]. Samme høst opphevet [[høyesterett]] dommen ut fra en påstand om at lagmannsretten ikke var klar nok med hensyn til hvilke krav som kunne stilles til rettsforhandlingene i en standrett.<ref>Tor Busch: ''Krigsforbryteren'' (s. 104)</ref>