Redigerer Karl Ludvig Bugge (avsnitt)

=== Karriere===
Han ble tidlig engasjert i musikk og teater, og ble skuespillerelev ved [[Kristiania norske Theater]] som 16-åring. Her møtte han også sin blivende ektefelle. Han var preget av klassisk dannelse, og behersket latin og gresk.<ref name="nbl" /> Han tok [[studentereksamen]] som privatist i 1860<ref>{{Kilde bok|forfatter=Botten-Hansen, Paul|år=1893|tittel=Norske Studenter der har absolveret Examen Artium|side=98|forlag=Cammermeyer|utgivelsessted=Kristiania|url=https://runeberg.org/norstud/0108.html}}</ref> og [[juridisk embedseksamen]] med [[laud]] i 1864. Etter kort tid som sakførerfullmektig ble han [[overrettssakfører]] i Trondhjem i 1865. Bugge overtok sakførerforretningen til en venn, og ble høyesterettsadvokat i 1870.<ref name="nbl" /> I 1886 flyttet han tilbake til Kristiania, hvor han var både aktor og forsvarer i [[Høyesterett]] 1891–1898.

Ved siden av advokatpraksisen var Bugge en foregangsmann i utviklingen av bank- og forsikringsvesenet i Trondhjem. Som advokat hadde han spesialisert seg på [[skifte]] og [[konkurs]], og blitt oppmerksom på betydningen av [[Pant (sikkerhet)|pant]]. Fra 1889 ledet han en kommisjon som gjorde forarbeidet for en konkurslovgivning som varte i henimot 90 år. Han etablerte [[Den Nordenfjeldske Kreditbank]] i 1868 og Trondhjems Hypothekforsikringsselskab (senere [[Trondhjems Realkreditbank]]) i 1874. Bugge var administrerende direktør i sistnevnte frem til 1886, da han flyttet til Kristiania. Samme år etablerte han Kristiania Hypothek- og Realkreditbank (Realbanken), hvor han var administrerende direktør frem til boligkrisen i 1903.<ref name="nbl" /><ref name="Keilhau">{{Kilde bok|forfatter=Keilhau, Wilhelm|år=1936|tittel=Kristiania hypothek- og realkredit-bank (Realbanken): 1886-1936|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041504042|side=16ff}}</ref>

I Trondhjem var Bugge politisk engasjert som medlem av bystyret og formannskapet 1880–1886 og ordfører i 1885. Han var innvalgt på [[Stortinget]] fra kjøpstedene [[Trondhjem og Levanger]] 1883–1888, og satt i [[Stortingets næringskomité]] 1883–1885 og [[Stortingets justiskomité]] 1886–1888. Bugge var utpreget politisk [[konservatisme|konservativ]], men inntok en mer [[liberalisme|liberal]] holdning i en del [[sosialpolitikk|sosialpolitiske]] saker, og tilsluttet seg Høyre ved partidannelsen.<ref name="Keilhau" />

Bugge ble [[frimurer]] i 1874. Han var den første deputerte mester i [[St. Johanneslogen Nordlyset]] fra 1883, deputert mester i [[St. Andreaslogen Oscar til den flammende Stjerne]] 1893–1902 og seglbevarer i [[Den Norske Frimurerorden]] fra 1913. Han drev omfattende studier av frimureriets historie i Norge og Danmark, noe som resulterte i flere utgivelser.<ref name="nbl" />