Redigerer Karl Gützlaff (avsnitt)

=== Kina ===
Gützlaff dro så til [[Macao]] og så til [[Hongkong]]. Der arbeidet han på en kinesisk bibeloversettelse, utgav et kinesiskspråklig magasin (''Dong-Xiyang kao meiyue tongjijuan'' 東西洋考每月統記傳; «Øst-Vest månedlig magasin») og skrev kinesiske bøker om praktiske emner. I 1834 utgav han ''Journal of Three Voyages along the Coast of China in 1831, 1832 and 1833.'' Under disse reisene hadde han delt ut traktater som var blitt forberedt av en annen protestantisk pionermisjonær i Kina, [[Robert Morrison]]. 

Deretter dro han som første protestantiske misjonær til [[Korea]] for en kort stund. Han stilte seg til disposisjon som tolk for [[Det britiske ostindiske kompani]]. På grunn av denne stillingen ble det lettere for ham å holde kontakt med de mange protestantiske misjonærer som etter hvert strømmet til Øst-Asia og til å organisere bibelspredning og annet. Han var fast bestemt på en dag å dra innover i Kina som misjonær.

I 1834 begynte han i britisk tjeneste; han ble året etter en kinesisksekretær for det britiske superintendantur i Hongkong. Den  24. juni 1837 seilte han med det [[storbritannia|britiske]] krigsskipet ''HMS Raleigh'' til [[Fuzhou]] og derfra over til Liuqiu-øyene ([[Ryukyuøyene|Ryukyu]]. Der ble han overført til det [[USA|amerikanske]] handelsfartøyet ''Morrison'' som var på vei til [[Japan]] med noen skibbrudne japanere. De kom til [[Tokyobukta|Edobukten]] men fikk ikke utført sitt oppdrag, og seilte så ned til Macao i august.

Under [[første opiumskrig]] (1840–1842) var Gützlaff i en periode tilknyttet staben til Sir [[Hugh Gough]], kommandøren for de britiske ekspedisjonsstyrker. Under britenes første okkupasjon av [[Zhoushanøya]] var han sivil administrator av [[Dinghai]] fra juli 1840 til februar 1841, og senere hadde han samme verv i [[Ningbo]] (oktober 1841-mai 1842) og i [[Zhenjiang]] (juli 1842). Han var uvurderlig som tolk og forhandler for britene ved traktatsforhandlingene da [[Nanjingtraktaten]] ble inngått i august 1842. 

Han var deretter for ni nye måneder (september 1842 til august 1843) sivil magistrat på Zhoushan under den andre britiske okkupasjon. I 1843 etterfulgte Gützlaff [[John Robert Morrison]] som førstesekretær for den britiske Hongkong-regjeringen.

Gützlaff begynte nå med reiser inn i Kinas innland. Han begynte å bære kinesisk drakt og gav seg selv et kinesisk navn. 

I 1840 begynte en gruppe på fire (Medhurst, Gützlaff, [[Elijah Coleman Bridgman]] og John Robert Morrison) i samarbeid å fullføre en nyoversettelse av Bibelen til kinesisk. Medhurst hadde allerede kommet langt med Det nye testamente som den drivende kraft i en tidligere komite som i navnet men knapt i gavnet hadde inkludert også Gützlaff. Men nå ble Gützlaffs rolle langt mer reell: Oversettelsen av den store [[hebraisk språk|hebraiske]] del ble for det meste foretatt av Gützlaff alene, med unntak av [[Mosebøkene]] og [[Josvas bok]] som de arbeidet med kollektivt. Denne oversettelsen var ferdig i [[1847]]. Det var den som den revolusjonære bondelederen og religiøse fantasten [[Hong Xiuquan]] (som satte i gang [[Taipingopprøret]]) fikk fatt i. Med ord og uttrykk fra denne bibeloversettelsen bygde han opp sin særegne religion. 

I [[1844]] grunnla Gützlaff et utdannelsessted for kinesiske misjonærer. Han var imidlertid noe godtroende og ikke så god som administrator. Etter fire år hadde han utdannet nesten femti kinesere. Noen av dem var nok ekte og ærlige kristne, men ikke alle. De bragte ham seiersmeldinger om de mange omvendelser de hadde åstedkommet og om hvor mange Nytestamenter de hadde solgt. Noen av disse «misjonærene» hadde blitt opiumsvrak som aldri reiste til de steder de hevdet de hadde misjonert i. De var på jakt etter penger og solgte rett og slett Nytestamentene tilbake til trykkeriet som så solgte dem som nye til Gützlaff.

Det var kanskje på grunn av Gützlaff at norsk luthersk misjon i Kina ikke kom i gang før mot slutten av 1800-tallet. [[Det Norske Missionsselskab]] sendte en representant til Hongkong i 1847, men bestemte seg etterpå for å konsentrere sin innsats om [[Afrika]]. Det var [[Hans Palludan Smith Schreuder]] som dro dit; han hadde tidligere virket blant [[zulu]]ene i Afrika. Gützlaff frarådet Schreuder å satse i Kina: Han ville ikke lykkes «på grunn av sitt ukinesiske utseende».<ref>Ernst Harbakk: «Misjon og Kirke i Kina», i ''Missiologi i dag'' (red.: Jan-Martin Berentsen, Tormod Engelsviken, Knud Jørgensen), 2. utg., 2004, s. 419-420</ref> 

I [[1849]] vendte han tilbake til Europa for å samle penger til misjonen. Han ble enkemann samme år, og giftet seg med sin tredje kone, Dorothy (Dora) Gabriel (1821–1888), den 19. september [[1850]] i [[Bristol]].

Kort etter at han kom tilbake til Kina døde han den [[9. august]] [[1851]] i Hongkong. 

Han hadde en stor produksjon av skrifter og artikler om kinesiske forhold som ble godt kjent i Europa. Også [[Karl Marx]] siterte ham i januar 1850 i en betraktning over de sosiale forhold i Kina.