Redigerer Karl Dönitz (avsnitt)

====Kapitulasjon====
{{se også|Flensburg-regjeringen}}
Admiral Dönitz meldte 7. mai 1945 over kringkasteren i Flensburg at tyske styrker kapitulerte betingelsesløst (general [[Alfred Jodl]] natt til 7. mai signert betingelsesløs kapitulasjon). Hitler begikk selvmord 30. april og innsatte Dönitz som sin etterfølger. Dönitz' uttalte mål var å avslutte krigen og sørge for at færrest mulig tyske [[soldat]]er ble tatt til fange av [[Sovjetunionen|sovjetiske]] styrker. [[Terboven]] fikk ikke gjennom sitt ønske om å holde Norge for enhver pris. I møte med Dönitz i Flensburg 3. mai fikk general [[Franz Böhme]] kommandoen over samtlige tyske styrker i Norge.<ref>Mann, C., & Jørgensen, C. (2016). ''Hitler's Arctic war: the German campaigns in Norway, Finland and the USSR 1940-1945''. Pen and Sword.</ref><ref name="dagbok" />{{rp|side=520-522}}

Etter Hitlers død var altså den partiløse Dönitz 30. april 1945 Tysklands president, med grev [[Lutz Schwerin von Krosigk]] som [[Tysklands kanslere|rikskansler]], fra 1. mai 1945 til 23. mai 1945, da de overga seg til britiske tropper på ''Marineschule Mürwik'' i Flensburg-Mürwik. Hitler hadde utpekt [[Joseph Goebbels]] til ny [[rikskansler]], men dagen etter Hitlers selvmord tok også Goebbels sitt eget liv. Dönitz og Schwerin von Krosigk gikk inn for å slutte fred med de allierte og prøvde å forhale overgivelsen enda noen dager, slik at ''[[Kriegsmarine]]'' skulle rekke å få evakuert flest mulig [[flyktning]]er fra [[Østpreussen]] og [[Pommern]] ([[Wilhelm Gustloff (skip)|«Operation Hannibal»]], historiens største [[evakuering]] til sjøs). Den [[7. mai]] gav han general [[Alfred Jodl]] tillatelse til å kapitulere betingelsesløst.

De tyske styrkene i Danmark, Nederland og det nordvestlige Tyskland kapitulerte for general Montgomery på [[Lüneburger Heide]] 4. mai.<ref>Thorne, P. (1992). ''Andrew Thorne and the liberation of Norway. Intelligence and National Security'', 7(3), 300-316.</ref> [[Alfred Jodl]] skrev under på vegne av Dönitz. De tyske styrkene i Norge var ikke med i kapitulasjonen på Lüneburger Heide, noe som skyldtes uklarhet om inndeling av soner, fordi både Storbritannia og USA insisterte på å frigjøre Norge, samtidig som [[den røde hær|sovjetiske styrker]] alt hadde frigjort Øst-Finnmark.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kiilerich, Ole | utgivelsesår = 1967 | tittel = Seieren | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Norsk kunstforlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112406017 | side = }}</ref>