Redigerer Karbondioksid (avsnitt)

=== Forekomst i atmosfæren ===
[[Fil:Verlauf Kohlendioxidgehalt.png|mini|left|Utvikling av konsentrasjon av CO<sub>2</sub> i løpet av de siste 420&nbsp;000 årene opptatt med direkte og indirekte målinger viser]]
[[Fil:Global carbon dioxide AIRS.jpg|mini|left|Global distribusjon av karbondioksid i troposfæren, registrert av ''Atmospheric Infrarød Sounder (AIRS)'' instrumentert av [[NASA]] i juli 2008.]]

{{Hoved|Liste over land etter karbondioksidutslipp}}

Karbondioksid er en [[sporgass]] i atmosfære. Konsentrasjonen i 2013 er lokalt overskred terskelen på 400&nbsp;ppm ([[parts per million]], deler per million), som ble målt av [[National Oceanic and Atmospheric Administration]] (NOAA) i USA på [[Mauna Loa]] ([[Mauna Loa-observatoriet]]), Hawaii.<ref>J. Ewald: ''Carbon Dioxide at NOAA’s Mauna Loa Observatory reaches new milestone: Tops 400&nbsp;ppm''. In: ''NOAA Research'', 10. Mai 2013.</ref><ref>[https://www.youtube.com/watch?v=vA7tfz3k_9A Pumphandle 2012: Time history of atmospheric carbon dioxide], Video der Geschichte des atmosphärischen Kohlenstoffs in den letzten 800.000 Jahren, [http://carbontracker.noaa.gov/ carbontracker.noaa.gov]</ref><ref>{{kilde www |url=http://www.rp-online.de/wissen/klima/co2-dichte-in-atmosphaere-so-hoch-wie-nie-1.3389294 |forfatter= |tittel=400 Teile pro Million – CO<sub>2</sub>-Dichte in Atmosphäre so hoch wie nie |utgiver=Rheinische Post |arkivdato =2013-05-10 |besøksdato= 2013-12-23}}</ref>

En studie publisert høsten 2016 i tidsskriftet [[Science]] kunne for første gang fremvise en lineær sammenheng mellom utslipp av CO<sub>2</sub> og smelting av sommerisen i Arktis: «Et tonn CO<sub>2</sub> = -3 km<sup>3</sup> sommeris».<ref>deutschlandfunk.de, ''Forschung aktuell'', 5. November 2016, Volker Mrasek: [http://www.deutschlandfunk.de/klimawandel-jeder-new-york-fluggast-laesst-drei.676.de.html?dram:article_id=370446 ''Jeder New-York-Fluggast lässt drei Quadratmeter Arktis-Meereis schmelzen''] (5. November 2016)</ref>

Den totale massen av karbondioksid i atmosfæren er cirka 3000&nbsp;gigatonn eller cirka 800&nbsp;gigatonn karbon (forholdet mellom [[molar masse]] av CO<sub>2</sub> til [[karbon|C]] er 44:12). Konsentrasjonen varierer både med årstidene og lokalt, spesielt på bakken. I urbane områder er konsentrasjonen generelt høyere i lukkede rom, der kan konsentrasjonen være opp til ti ganger høyere enn gjennomsnittet.<ref>{{kilde www |url=http://www.umwelt.niedersachsen.de/umweltbericht/schutzgueter/gesundheit_menschen/luft_und_klima/innenraumluftqualitaet/89268.html |forfatter= |tittel=Innenraumluftqualität: Kohlendioxid (CO<sub>2</sub>), Temperatur und Luftfeuchte in Schulklassenräumen |utgiver=Niedersächsisches Ministerium für Umwelt, Energie und Klimaschutz |arkivdato=2013-12-24 |besøksdato=2013-05-19 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131224110434/http://www.umwelt.niedersachsen.de/umweltbericht/schutzgueter/gesundheit_menschen/luft_und_klima/innenraumluftqualitaet/89268.html }}</ref>

Karbondioksid absorberer noe av varmestrålingen fra [[solen]] (den [[Infrarød stråling|infrarøde]]), mens den kortbølgede del av solstrålingen kan passere nesten uhindret. Et absorberende legeme avgir også varmestråling i henhold til sin temperatur. Disse funksjonene gjør karbondioksid til en såkalt [[klimagass]]. Etter [[vanndamp]] utgjør karbondioksid den andre store klimagassen i forhold til sin mengdeandel i atmosfæren, selv om den spesifikke virkningen av [[metan]] og [[ozon]] er høyere. Alle klimagasser sammen øker den gjennomsnittlige temperaturen på jordoverflaten på grunn av den naturlige [[drivhuseffekten]] fra cirka -18&nbsp;°C til +15&nbsp;°C. Karbondioksid har en relativt stor andel av den samlede effekten og dermed bidrar dermed til å gjøre klimaet vennlig for livet på jorden.<ref>Karsten Schwanke, Nadja Podbregar, Dieter Lohmann, Harald Frater: ''Naturkatastrophen. Wirbelstürme, Beben, Vulkanausbrüche – entfesselte Gewalten und ihre Folgen'', Springer Verlag, Berlin/Heidelberg 2009, ISBN 978-3-540-88684-6, S.&nbsp;119.</ref>

Atmosfærens innhold av karbondioksid har vært utsatt for store svingninger i løpet av historien, noe som har hatt ulike biologiske, kjemiske og fysiske årsaker. For 500&nbsp;millioner år siden var karbondioksidkonsentrasjonen omtrent 20 ganger høyere enn dagens nivå.<ref>{{kilde www |url=http://earthguide.ucsd.edu/virtualmuseum/climatechange2/07_1.shtml |forfatter= |tittel=Carbon Dioxide through Geologic Time |utgiver=Geoscience Research Division at Scripps Institution of Oceanography |arkivdato= |besøksdato=2013-12-21}}</ref> Verdien sank jevnt og var i [[Jura (geologi)|jura]] om lag fire til fem ganger sin nåværende verdi. Siden da har verdien falt videre. I alle fall de siste 800&nbsp;000&nbsp;år har andelen alltid vært under 300&nbsp;ppm.<ref name="DOI10.1038/nature06949">{{cite journal | author = Dieter Lüthi, Martine Le Floch, Bernhard Bereiter, Thomas Blunier, Jean-Marc Barnola, Urs Siegenthaler, Dominique Raynaud, Jean Jouzel, Hubertus Fischer, Kenji Kawamura, Thomas F. Stocker | authorlink = | year = 2008 | month = 5 | day = 15 | title = High-resolution carbon dioxide concentration record 650,000–800,000&thinsp;years before present | url = https://archive.org/details/sim_nature-uk_2008-05-15_453_7193/page/n145 | journal = Nature | volume = 453 | issue = 7193 | pages = 379 | doi = 10.1038/nature06949 | pmid = | issn=0028-0836 }}</ref><ref name="DOI10.1126/science.1120130">{{cite journal | author = U. Siegenthaler | authorlink = | year = 2005 | month = 11 | day = 25 | title = stable Carbon Cycle-Climate Relationship During the Late Pleistocene | journal = Science | volume = 310 | issue = 5752 | pages = 1313 | doi = 10.1126/science.1120130 | pmid = }}</ref> Konsentrasjon av karbondioksid i den siste 10&nbsp;000&nbsp;år har holdt seg relativt stabilt på 300&nbsp;ppm. Balansen i [[karbonkretsløpet]] har dermed vært i likevekt over dette tidsrommet. Fra begynnelsen av [[den industrielle revolusjon]] på 1800-tallet har karbondioksidinnholdet i atmosfæren økt. Den nåværende konsentrasjonen er trolig den høyeste på flere hundre tusen år.<ref name="Prentice et al. 2001">Iain Colin Prentice et al.: [http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/096.htm ''The Carbon Cycle and Atmospheric Carbon Dioxide.''] {{Wayback|url=http://www.grida.no/climate/ipcc_tar/wg1/096.htm |date=20091207172617 }} In: ''IPCC Third Assessment Report.'' 2001, S.&nbsp;185, abgerufen am 21. Dezember 2013.</ref><ref name="NASA-20151112-ab">{{cite web |last1=Buis |first1=Alan |last2=Ramsayer |first2=Kate |last3=Rasmussen |first3=Carol |title=A Breathing Planet, Off Balance |url=http://www.jpl.nasa.gov/news/news.php?feature=4769 |date=12. november 2015 |work=[[NASA]] |accessdate=13. november 2015 }}</ref><ref name="NASA-20151112b">{{cite web |author=Staff |title=Audio (66:01) - NASA News Conference - Carbon & Climate Telecon |url=http://www.ustream.tv/recorded/77531778 |date=12. november 2015 |work=[[NASA]] |accessdate=12. november 2015 }}</ref><ref name="NYT-20151110">{{cite news |last=St. Fleur |first=Nicholas |title=Atmospheric Greenhouse Gas Levels Hit Record, Report Says |url=http://www.nytimes.com/2015/11/11/science/atmospheric-greenhouse-gas-levels-hit-record-report-says.html |date=10. november 2015 |work=[[New York Times]] |accessdate=11. november 2015 }}</ref><ref name="AP-20151109">{{cite news |last=Ritter |first=Karl |title=UK: In 1st, global temps average could be 1 degree C higher |url=http://apnews.excite.com/article/20151109/climate_countdown-greenhouse_gases-d8a21f0397.html |date=9. november 2015 |agency=Associated Press |accessdate=11. november 2015 }}</ref>

I perioden 1960 til 2005 økte karbondioksidinnholdet med 1,4 ppm per år.<ref name="Canadell et al. 2007">J. G. Canadell, C. Le Quere, M. R. Raupach, C. B. Field, E. T. Buitenhuis, P. Ciais, T. J. Conway, N. P. Gillett, R. A. Houghton, G. Marland: ''Contributions to accelerating atmospheric CO<sub>2</sub> growth from economic activity, carbon intensity, and efficiency of natural sinks.'' In: ''Proceedings of the National Academy of Sciences.'' 104, 2007, S.&nbsp;18866–18870, [[doi:10.1073/pnas.0702737104]].</ref>

[[Fil:Mauna Loa CO2 monthly mean concentration NO.svg|mini| [[Keeling-kurven]] viser økningen i atmosfærisk karbondioksid innhold siden 1958]]

De ''[[antropogen]]e'', altså menneskeskapte, utslipp av karbondioksid, er cirka 36,3&nbsp;gigatonn per år.<ref name ="Canadell et al. 2007"/> Dette utgjør bare en liten andel av de fra naturlige kilder av karbondioksid som er på cirka 550&nbsp;gigatonn per år.<ref name="IPCC 2001">{{kilde www |url=http://www.grida.no/publications/vg/climate/page/3066.aspx |forfatter= |tittel=GRID-Arendal: ''Vital Climate Graphics: The present carbon cycle'' |utgiver=Grid Arendal |arkivdato=2016-10-06 |besøksdato=2013-12-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161006160422/http://www.grida.no/publications/vg/climate/page/3066.aspx |url-status=yes }}</ref> Men fordi det naturlige [[karbonsluk]]et opptar samme mengde CO<sub>2</sub> hold karbondioksidkonsentrasjonen seg relativt konstant før industrialiseringen. Den ekstra karbondioksiden er omtrent halvparten av [[biosfæren]]s og av verdenshavenes (som fører til [[Havforsuring|forsuring]]) opptak, slik at de nå absorberer mer karbondioksid enn de avgir.<ref>A. P. Ballantyne, C. B. Alden, J. B. Miller, P. P. Tans, J. W. C. White: ''Increase in observed net carbon dioxide uptake by land and oceans during the past 50 years.'' In: ''Nature.'' 488, 2012, S.&nbsp;70–72, [[doi:10.1038/nature11299]].</ref> Den andre halvparten av karbondioksidutslippene forblir i atmosfæren, hvor det fører til målbar økning i konsentrasjonen. Denne kurven som viser økt karbondioksidkonsentrasjon er beskrevet av [[Charles David Keeling]], og den såkalte ''[[Keeling-kurven]]'' er oppkalt etter ham. Denne ble første gang vist i begynnelsen av 1960-årene.

Det er generelt akseptert at det er en statistisk signifikant menneskeskapt innflytelse på klimaet, som er delvis ansvarlig for den [[global oppvarming]]. Denne oppvarmingen har svært sannsynlig for en stor del sin årsak i økningen i drivhuseffekten på grunn av utslipp av klimagasser.<ref>S. A. Montzka, E. J. Dlugokencky, J. H. Butler: ''Non-CO2 greenhouse gases and climate change.'' In: ''Nature.'' 476, 2011, S.&nbsp;43–50, [[doi:10.1038/nature10322]].</ref> Det karbondioksid som produseres i tillegg har en andel på cirka 60&nbsp;% av drivhuseffekten.<ref name="Meehl et al. 2004">Gerald A. Meehl, Warren M. Washington, Caspar M. Ammann, Julie M. Arblaster, T. M. L. Wigley, Claudia Tebaldi: ''Combinations of Natural and Anthropogenic Forcings in Twentieth-Century Climate.'' In: ''Journal of Climate.'' 17, 2004, S.&nbsp;3721–3727, {{DOI|10.1175/1520-0442(2004)017<3721:CONAAF>2.0.CO;2}}.</ref><ref name="Hansen et al. 2005">James E. Hansen, Makiko Sato, Reto Ruedy, Larissa Nazarenko, Andrew Lacis, Gavin A. Schmidt, Gary Russell et al.: ''Efficacy of climate forcings.'' In: ''Journal of Geophysical Research.'' Vol. 110, Issue D18, 27. September 2005, [[doi:10.1029/2005JD005776]].</ref>

I mars 2015 ble det i henhold til [[National Oceanic and Atmospheric Administration]] (NOAA) for første gang målt mer enn 400&nbsp;ppm&nbsp;CO<sub>2</sub> i jordens atmosfære.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.stern.de/news/un-bericht--co2-konzentration-in-der-atmosphaere-hat-2015-rekordwert-erreicht-7116244.html | tittel=UN-Bericht: CO2-Konzentration in der Atmosphäre hat 2015 Rekordwert erreicht | besøksdato=22. januar 2017 | utgiver= Stern.de | arkiv_url= | arkivdato = 24. oktober 2016 }}</ref>