Redigerer Kannibalisme (avsnitt)

=== Korstogene ===
Våren [[1097]] dro det første [[korstog]]et fra Europa for å befri Det hellige land. Men på veien måtte korstogshæren krysse den tyrkiske sletten i [[Anatolia]] og kjempe mot lokalkjente, veltrente [[muslim]]ske styrker. [[Korsfarer]]ne måtte spise [[tistler]], oppbløtte lærsåler og insekter. Verre ble det da de slapp opp for [[drikkevann]]. I desperasjon begynte noen av dem å spise av falne muslimer. Dette ble stoppet av hærledelsen, som sørget for å få likene brent. Og trolig dreide det seg om fortvilt sult, ikke om rituell skjending av døde motstandere.<ref>Kurt Villads Jensen: ''Korstogene'' (s. 15), forlaget Cappelen, Oslo 2006, ISBN 82-02-26321-2</ref>

De sentrale og sørlige områdene i [[Estland]] ble etter 1220 offer for korstogs-iver fra danske og tyske inntrengere. Korsfarere dro herjende fra landsby til landsby for å plyndre og tvangsdøpe folk. Straks en landsby var omvendt, ble det reist et stort kors hvis korsfarerne var danske, og en [[jomfru Maria]]-fane hvis de var tyske. Landsbyens eldste ble stenket tre ganger med [[vievann]] av en prest og døpt, og deretter utstyrt med et spann vievann som han skulle stenke de andre beboerne med. Da danske korsfarere en gang kom til en landsby som allerede var omvendt av tyskere, ble den eldste straks hengt av danskene fordi de ikke kom først. Terroren nådde slike høyder at esterne til sist organiserte et opprør. I januar 1223 fanget de den danske guvernøren Ebbe, og rev tarmene ut på ham og hans følge. Ebbes hjerte ble også revet bankende ut av ham, ristet over ild og spist for å oppnå styrke mot hans landsmenn, hvorpå de døde ble lagt ut til hundene og himmelens fugler. Dette var rituell kannibalisme – til liten nytte, for pave [[Gregor IX]] overdro i 1236 områdene i Estland som tilhørte [[Sverdridderordenen]], til [[Valdemar II]], og 7. juni 1238 inngikk kong Valdemar og [[Den tyske orden]] «Stensby-avtalen»,<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/stensbytraktaten-7-juni-1238 «Stensbytraktaten», ''danmarkshistorien.dk]</ref> et [[forlik]] på [[kongsgård]]en i landsbyen Stensby ved [[Vordingborg]].<ref>Albrectsen, Esben: «Stensbyforliget» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 10. maj 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Stensbyforliget]</ref> Slik ble Estland fordelt mellom partene, og Valdemar fikk for fremtiden to tredjedeler av korstogserobringene.<ref>Kurt Villads Jensen: ''Korstogene'' (s. 162-63)</ref>