Redigerer Kampanjen ved den sino-burmesiske grensen (avsnitt)

== Strategier ==
Ingen av partene hadde noen interesse av noe mer enn en begrenset kampanje. Nasjonalistene forsøkte å unngå større slag på grunn av deres begrensede antall tilgjengelige tropper, men fokuserte mest på å kunne trekke seg raskt ut dersom kommunistene angrep. Kommunistene, derimot, var bundet av spesifikke tidsbegrensninger og begrensede områder å operere i. Dette ville til sist føre til at nasjonalistene i stor grad lyktes i å flykte til området nær grensene til Thailand og Laos med størsteparten av styrken sin intakt.

=== Nasjonalistenes strategi ===
Den nasjonalistiske frontlinjen nær grensen mot Kina var 300 km lang og 20 km dyp, og var hovedmålet for den kinesiske offensiven. Det var totalt 22 befestede stillinger i regionen, inkludert hovedkvarterene til nasjonalistenes 1. og 4. armé, 3. divisjon, 5. divisjon, 6. divisjon, åtte regimenter og åtte geriljaenheter. I dette området var det mer enn 800 tropper, for det meste stasjonert i baser i Mengwa, Mengyu, Mengjing og Jingkang. Bortsett fra Jingkang lå alle basene vendt mot Luo-elva med skogdekkede fjell i ryggen, og alle veiene og stiene til og fra Kina var tungt minelagt. Den 4. armé var utstasjonert sør og øst for Mengyong, og representerte selve ryggraden for den nasjonalistiske 2. forsvarslinje. Regionene Mengbailiao og Jiangle var nasjonalistenes 3. forsvarslinje. Hovedkvarteret til Lui Yuanlin i Mengbailia inkluderte treningsleirer, garnisonregimenter og en kommunikasjonsbataljon på over 450 soldater. I Jiangle lå nasjonalistenes logistiske hovedkvarter med over 200 tropper.

=== Kommunistenes strategi ===
Kommunistene delte kampsonen inn i mindre områder, og planla å avskjære fiendens retrettruter. Det 117. regiment og en andel fra det 116. regiment fra den 39. divisjon av den 13. armé ble gitt oppgaven om å ødelegge nasjonalistenes hovedkvarter i Mangma, nasjonalistenes 6. divisjon, 2. divisjon, 5. regiment og fire geriljaenheter på totalt 439 tropper. I virkeligheten overvurderte kommunistene nasjonalistenes egentlige styrke, som senere viste se gå bestå av kun 334 soldater. Det 118. regiment av den 40. divisjon av den 14. armé ble satt itl å ødelegge hovedkvarteret til nasjonalistenes 1. armé ved Mangwa, garnisonbataljonen, hovedkvarteret til den 3. divisjon, det 8. regiment, det 9. regiment og en geriljaenhet på totalt 265 tropper. Også her ble nasjonalistenes styrke overvurdert, og senere viste det seg at det kun var 156 nasjonalistiske styrker i området.

Det 11. grensepatruljeregimenter i Yunnan militærregion ble gitt oppgaven om å ødelegge nasjonalistenes 7. regiment og en geriljaenhet på totalt 59 tropper. Her hadde kommunistenes etterretning regnet feil, og resultatet ble at man undervurderte nasjonalistenes styrke, som egentlig bestod av 81 tropper. De 9. og 10. grensepatruljeregimentene ble satt til å ødelegge hovedkvarteret til nasjonalistenes 5. divisjon ved Manwo, det 14. regiment, det 1. regiment og to geriljaenheter på totalt 159 tropper. Det egentlige antallet viste seg senere å være 171 tropper. Kommunistene mobiliserte 6639 tropper, selv om ikke alle riktignok krysset grensen. De kommunistiske styrkene ble delt inn i 22 ruter, og ville gå til et overraskelsesangrep tidlig på morgenen den [[22. november]] [[1960]].