Redigerer Kamerun (avsnitt)

== Historie ==

De folkegruppene som har vært bosatte lengst i området er [[pygmé]]grupper som [[baka]]folket. [[Sao]]-kulturen oppstod rundt [[Tsjadsjøen]] ca. 500 e.Kr. og åpnet veien for [[Kanem]]-riket og dets etterkommer [[Bornu]]-riket. I vest oppstod kongeriker og høvdingdømmer.

Kamerun ble oppdaget for europeerne av portugiserne i 1492, som kalte landet Rio dos Camarões, eller "Reke-elva", etter kjemperekene de fant i Wouri-elva. De startet senere slavehandel. 

Malaria forhindret lenge europeisk kolonisering av betydning. Først i 1870-årene skjøt koloniseringen fart, samtidig som innlandet ble erobret. Dette kunne skje fordi malaria-medisinen [[kinin]] ble tilgjengelig. 

Det tidligste europeiske nærværet begrenset seg til kysthandel og anskaffelse av slaver. Den nordlige delen av Kamerun var et viktig område for muslimsk [[slavehandel]]. Kristne misjonærer etablerte seg i slutten av århundret og spiller fortatt en stor rolle i mange kameruneres liv. Slavehold var vanlig i nord-kamerun i begynnelsen av 1900-tallet, men misjonærene arbeidet både lokalt og gjennom internasjonale kanaler (FN) for å få slutt på dette. Et NRK-team observerte lenkede slaver på markene i Rey-Bouba-området så seint som i 1969, men på 2000-tallet har det kun vært ubekreftede rykter om slavehold i områder der tradisjonelle herskere har stor makt.

I 1856 inviterte lokale Douala-høvdinger britene til å signere en handelsavtale og ba om britisk beskyttelse. Før dette hadde portugisiske, nederlandske og britiske handelsmenn konkurrert om handelen i området.

=== Tysk Kamerun ===
I 1884 kom den tyske oppdagelsesreisende [[Gustav Nachtigal]] til Kamerun. Han oppsøkte de ledende høvdingene i landet og fikk dem til å underskrive en traktat som gjorde Kamerun til et tysk [[protektorat]]. Året etter, i 1885, ble [[Berlinkonferansen]] avholdt, her ble det slått fast at Kamerun var en tysk koloni. Tyskerne innførte [[kakao]]-, [[kaffe]]- og [[banan]]plantasjer.

Som følge av [[Agadirkrisen]] i 1911 ble Tyskland tildelt ytterligere territorier i området. Frankrike måte avstå deler av [[Fransk Kongo]] til Tyskland. Til gjengjeld godtok Tyskland Frankrikes krav på Marokko. Dermed vokste kolonien Kamerun fra 465,000 km² til 760,000 km². De nye områdene ble kalt [[Ny-Kamerun]] (tysk: Neukamerun).

=== Fransk og Britisk Kamerun ===
Det tyske kolonistyret varte til 1916, da området ble delt mellom [[Frankrike]] (Øst-Kamerun) og [[Storbritannia]] (Vest-Kamerun).

Franskmennene integrerte Kameruns økonomi med den franske, forbedret infrastrukturen og økte investeringene. Britene administrerte sin del av kolonien fra Nigeria, og var ikke så aktivt involvert.

I 1946 ble [[Fransk Kamerun]] og [[Britisk Kamerun]] gjort til beskyttelsesområder ("trust territories") under FN.

=== Republikken Kamerun ===
[[Fil:Paul Biya at US Embassy 2006.JPG|thumbnail|right|275 px|President [[Paul Biya]].]]

Fransk Kamerun ble selvstendig som Republikken Kamerun i 1960, med muslimen [[Ahmadou Ahidjo]] som president.

I 1961 gikk Øst-Kamerun og deler av Vest-Kamerun sammen for å danne det nåværende Kamerun. Utbredelsen av den tyske kolonien var riktignok noe større enn dagens Kamerun. Deler av denne ligger i dagens [[Nigeria]], [[Tsjad]], [[Den sentralafrikanske republikk]], [[Gabon]] og [[Republikken Kongo]] (Kongo-Brazzaville). Som følge av en folkeavstemning ble den overveiende muslimske nordlige delen av Britisk Kamerun ([[Nord-Kamerun]]) slått sammen med Nigeria. Den sørlige delen ([[Sør-Kamerun]]) gikk sammen med Fransk Kamerun og dannet Den føderale republikken Kamerun. I 1972 ble den føderale statusen opphevet, og landet ble en enhetsstat.

Landet har jevnt over vært stabilt, noe som har gjort mulig en utvikling av jordbruk, veier, jernbaner og petroleumsindustri. Til tross for at Kamerun i de senere årene er blitt mer demokratisk, ligger den politiske makten fremdeles hos et etnisk [[oligarki]]. Det første flerpartivalg på 28 år ble holdt i 1992. Det ble vunnet av den kristne [[Paul Biya]]. Biya hadde da vært president siden 1982. Han ble gjenvalgt i 1997 og 2002.

President Paul Biyas Cameroon People's Democratic Movement (CPDM) var det eneste lovlige partiet inntil 1990. Senere har mange etniske og regionale politiske grupper blitt dannet. Det viktigste opposisjonspartiet er Social Democratic Front (SDF), basert hovedsakelig i den anglofone regionen av landet.

På 1990- og 2000-tallet har det vært grensestridigheter med [[Nigeria]] om den oljerike [[Bakassi-halvøya]]. Striden endte med at nigerianske styrker trakk seg tilbake i 2006 etter at en internasjonal domstol hadde gitt Kamerun suvereniteten over området.

Det har også vært spenninger mellom kristne og muslimer, og mellom engelsktalende ([[anglofone]]) og fransktalende ([[frankofone]]).

Siden 1994 har pressgrupper i Sør-Kamerun kjempet for uavhengighet fra Kamerun, og republikken [[Ambazonia]] ble formelt erklært av [[Southern Cameroons Peoples Organisation]] ([[SCAPO]]) 31. august 2006. Sør-Kamerun har vært medlem av [[UNPO|Unrepresented Nations and Peoples Organization]] (UNPO) siden 2005.