Redigerer Kalmarkrigen (avsnitt)

=== Stormaktenes kamp om Nordkalotten ===
Da Kong [[Karl IX av Sverige]] ble kronet i 1607 tok han tittelen ''De lappars i Nordlanden Konung''. Han arbeidet energisk for å få Nord-Norge som del av Sverige. Det ble samme år innsatt en spesiell [[stattholder]] i Lappmarken, som også inkluderte Finnmark len.<ref name=Å2023>[[#Å|Årseth: ''Rikspolitisk sammenheng'' side  20–23.]]</ref> Med utgangspunkt i gamle skattekrav til samene forsøkte den svenske kongen å få overhøyhet over Finnmarksfjordene.<ref name=Nie395397/> Et svensk [[Krigsskip|orlogsskip]] ble utplassert i Finnmark for å kreve skatt fra skip som fisket i Varanger. Fra 1608 fikk [[Göteborg]] privilegier for fiske langs kysten fra Tysfjord til [[Neiden]]. I tillegg fikk [[Lübeck]] lisens for fiske i fjordene i dagens Nordland, samt at [[Hamburg]] og andre handelsbyer fikk rettigheter til å fiske i fjordene i Finnmark. Alt dette mot at det skulle betales skatter til Sverige.<ref name=Å2023/>

Stattholderen som Karl IX utnevnte dro med bevæpnede styrker ut til kystene for å kreve inn skatter fra sjøsamene. Dette skjedde under trusler og vold. Andre tiltak var forsøk på å føre opp forsvarsverker i Vadsø og Alta, samt at det ble gjort forsøk på å bygge en svensk kirke i Tysfjord. Alle disse utfallene ble forsøkt hindret av lokale norske myndigheter.<ref name=Å2023/>

Sjøsamene ble påvirket av krigstilstanden selv om det ikke kom til direkte kamphandlinger i Norge. Blant annet ble de pålagt å flytte fra fjordene og ut på øyene. Dessuten at de måtte ta med seg alle båter for å vanskeliggjøre mulige svenske fremstøt. Dette var blant annet noe av de tiltak som lensherren [[Hartvig Knudssøn Bille]] iverksatte i Tysfjord, men også i Altafjorden og Varangerfjorden ble samene flyttet. Det var svenske skatteoppkrevere som dro rundt i fjordstrøkene som førte til denne flyttingen.<ref name=Å2023/><ref name=Nie395397/><ref name=Nie439444>[[#Nie|Nielssen m.fl.: ''Fangstmenn'' side 439–444.]]</ref>

Christian IV ville ikke tillate at svenskene skulle få kontroll over både kyst og innland fra Tysfjord til Varanger. Danmark-Norge erklærte Sverige krig, men kamphandlingene foregikk langt unna Nord-Norge. De avgjørende krigshandlinger fant sted ved [[Kalmar]] i sør-Sverige, derfor kalt «Kalmarkrigen». I Norge var den eneste krigslignende handlingen i [[Gudbrandsdalen]] i 1612 da en skotsk leietropp, kjent som [[Skottetoget 1612|skottetoget]], ble drept av en norsk bondehær. Disse leiesoldatene skulle slutte seg til svenskene i kamphandlingene om Sverige.<ref name=Å2023/>