Redigerer Kaldnes Mekaniske Verksted (avsnitt)

=== Etterkrigstiden ===
[[Fil:Kaldnes Mekaniske Verksted (DEX KF 000408).jpg|thumb|Skipsbygging ved Kaldnes på 1970- eller 1980-tallet.{{byline|[[Dextra Photo]]}}]]
I 1950-årene kjøpte Kaldnes Mekaniske Verksted opp [[Tønsberg Harpunfabrikk]] og [[Jarlsø Verft]]. Det var oppgangstider, og ordrebøkene var fylt opp for flere år. Det var en overgang til større og mer kompliserte fartøyer, og Kaldnes lå som regel i forkant med å ta i bruk nye metoder. Sveiseteknikken tok over fra klinking, og optisk merking erstattet spanteloftet.

Markedet viste nedadgående tendenser i begynnelsen på 1960&ndash;årene. Heldigvis ble problemene av kort varighet – våren 1963 ble kontrakt skrevet på levering av 2 bil- og passasjerferger med kort leveringstid. I tillegg hadde man fått lisens på bygging av [[Brøyt]] X2 [[gravemaskin]]er fra [[Brødrene Søyland]] på [[Bryne]]. Utover i 60&ndash;årene ble det bygget mange skip. Verkstedet spesialiserte seg etterhvert og skipsreparasjoner ble avviklet rundt 1970.

I begynnelsen av 1970–årene fikk Kaldnes en ny storkunde i [[A.P. Møller-Mærsk|A. P. Møller]]. Etter en tid ble det spørsmål om Kaldnes var istand til å bygge produkttankere på 60&nbsp;000 tdw, såkalte [[Panamax]] størrelser. Kaldnes hadde to [[bedding]]er som passet til skip med maksimum bredde 26,15 meter, mens de nye skipene hadde en bredde på 32,2 meter. Da disse ble bygget side om side, ble det bygget i 2/3 bredde på det ene skroget og full bredde på det andre. Full bredde ble bygget på dette skroget etter at det første var sjøsatt. Neste skrog ble så påbegynt i 2/3 bredde og dette holdt kontinuiteten på byggingen. Totalt ble det bygget 12 skip for A. P. Møller.

I 1978 kjøpte Kaldnes rettighetene til å produsere [[gaffeltruck]]er fra [[Hegg Bruk|Hegg Bruk A/S]]. Virksomheten ble etter hvert organisert i et eget datterselskap, ''Kaldnes Heavy Lift Trucks AS''. Det ble utviklet en 16 tonns truck, som senere ble videreutviklet til nye versjoner opp til hele 52 tonn.

I denne perioden ble det også bygget såkalte [[tunglasteskip]] for [[Dyvi]]. Disse fartøyene skulle settes inn i fart som transporthjelp til oljerigger og andre store flytende konstruksjoner som skulle flyttes over lange avstander. Etter et labert kontraheringsmarked for skip, fikk Kaldnes innpass i [[offshore|offshore-markedet]]. Dette førte til kontrakt fra [[Ross Drilling]] om bygging av den halvt nedsenkbare [[borerigg]]en «Ross Isle».

I 1984 ble det siste komplette skip bygget ved Kaldnes. Byggenummer 220 var en produkttanker på ca. 20&nbsp;000 tdw med navnet «Tärnfjord».
<gallery style="font-size:90%" widths="160">
File:Kaldnes Mekaniske Verksted (14607948961).jpg|Kaldnes ca. 1947{{Byline|Widerøe/Vestfoldmuseene}}
File:Tønsberg og Kaldnes (14580628876).jpg|Kaldnes ca. 1947{{Byline|Widerøe/Vestfoldmuseene}}
File:Tønsberg og Kaldnes (14424525250).jpg|Kaldnes ca. 1947{{Byline|Widerøe/Vestfoldmuseene}}
File:Kaldnes Mekaniske, Tønsberg (14424529860).jpg|Kaldnes ca. 1947{{Byline|Widerøe/Vestfoldmuseene}}
File:Tønsberg og Kaldnes Mekaniske Verksted (14588161956).jpg|Kaldnes ca. 1947. Tønsberg by i bakgrunnen.{{Byline|Widerøe/Vestfoldmuseene}}
File:Tønsberg_Reperbane,_Kaldnes_(14631110763).jpg|Kaldnes med [[Tønsberg Reperbane]] foran ca. 1947 {{Byline|Widerøe/Vestfoldmuseene}}
File:Kaldens - Nøtterøy (14623684573).jpg|Kaldnes 1949{{Byline|Widerøe/Vestfoldmuseene}}
File:Kaldnes - Nøtterøy (14623681013).jpg|Kaldnes 1949{{Byline|Widerøe/Vestfoldmuseene}}
File:Nøtterøy_med_Kaldnes_Mekaniske_Verksted_(14424527658).jpg|Kaldnes 1958{{Byline|Widerøe/Vestfoldmuseene}}

</gallery>