Redigerer Kaci Kullmann Five (avsnitt)

== Rikspolitiker ==
Five var tredje vararepresentant til Stortinget fra Akershus 1977–1981, men ble i 1981 fast innvalgt. Hun ble værende på Stortinget frem til hun frasa seg gjenvalg i 1997. Fra 1980 var hun medlem av Høyres sentralstyre, og i 1982 ble hun valgt til andre viseformann. Bortsett fra økonomisk politikk, viste også Five engasjement i særlig naturvernspørsmål, blant annet som en viktig pådriver i vernet av [[Gaularvassdraget]] og [[Strynvassdraget]].<ref name="NBL" /> Hun var også aktiv i [[likestilling]]sspørsmål, men hovedarbeidsfeltet hennes ble allikevel Norges forhold til [[Det europeiske fellesskap|EF]] (senere [[Den europeiske union|EU]]). I 1984 var hun blant de som argumenterte for å stoppe norsk handel med [[Sør-Afrika]], grunnet [[apartheid]]regimet der.<ref name="DB 26-03-2009" />

I 1983 ble Five tilbudt å ta over som ny [[liste over Norges justisministre|justisminister]] etter [[Mona Røkke]] i [[Kåre Willochs regjering]], men avslo ettersom hun hadde fått sitt andre barn samme år.<ref name="NBL" /> Av samme grunn avslo hun å bli partiformann etter [[stortingsvalget 1989]], men var første viseformann 1984–1988. Graviditeten gjorde henne dessuten til den første gravide stortingsrepresentanten.<ref name="DB 19-01-2008" /> Hun trakk seg som første viseformann etter å ha vært nestleder i Høyres stortingsgruppe siden [[stortingsvalget 1985]]. Ved dannelsen av [[Jan P. Syses regjering]] i 1989 tok hun imidlertid imot tilbudet om regjeringsmedlemskap og ble [[statsråd]] for handels- og skipsfartssaker i [[Utenriksdepartementet]] (handels- og skipsfartsminister). Fives hovedfokus ble her å videreføre planene om en europeisk økonomisk samarbeidsavtale, [[EØS]]. De formelle samtalene om avtalen startet i juli 1990. Five la forøvrig ikke skjul på at hennes fremste mål var fullt norsk medlemskap, hvilket ledet an til heftige debatter mellom Five og statsminister [[Gro Harlem Brundtland]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]]) etter Syses regjerings fall i november 1990. Brundtland ønsket ingen debatt om norsk medlemskap før EØS-avtalen var ferdigforhandlet og Arbeiderpartiet hadde avklart sitt ståsted.<ref name="NBL" /> [[Jan Tore Sanner]] møtte på Stortinget i Fives fravær.

Five var fungerende partiformann etter [[Rolf Presthus]]' dødsfall nyttårsdagen 1988 og frem mot Høyres landsmøte våren samme år. Ved landsmøtet i 1991 gikk Five, som første kvinne, til topps i partiet, og tittelen «formann» ble samtidig endret til «leder». Straks hun takket ja til vervet økte Høyres oppslutning med 3 prosentpoeng på [[Ipsos MMI|MMI]]s måling, hvilket ''Dagbladet'' betegnet som «Kaci-effekten».<ref name="DB 16-06-1996" /> Høyres tilbakegang ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 1991 og klare nederlag ved [[stortingsvalget 1993]], begge preget av EU-debatten, viste imidlertid at person telte lite når en sak med så stor sprengkraft stod på dagsordenen. Et voldsomt munnhuggeri mot Brundtland i en radiodebatt i 1993 ble også mye omtalt. Som partileder jobbet Five særlig for en sterkere vektlegging av helse- og sosialpolitikk. I 1994 hadde Five en uventet<ref name="DB 16-06-1996" /> tidlig avgang som partileder, og det ble i stedet [[Jan Petersen]] som ledet partiet inn i [[Rådgivende folkeavstemning om Norges tilslutning til EU 1994|folkeavstemningen om EU-medlemskap]] i november samme år.

I 1997 frasa hun seg gjenvalg til Stortinget av familiære årsaker og hadde ingen folkevalgte verv resten av sitt liv.