Redigerer Kārlis Ulmanis (avsnitt)

=== Politisk karrière i det demokratiske Latvia ===
Etter første verdenskrig var Ulmanis en av de viktigste grunnleggerne<ref name=":1" /> av «det latviske folkerådet» (''Latvijas Tautas Padome'') som erklærte Latvias uavhengighet fra [[Russland]] den [[18. november]] [[1918]].<ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Giverholt, Helge | utgivelsesår = 1952 | tittel = Maktspillet omkring Østersjøen | forlag = I komm. hos J. Griegs forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042300063 | side = }}</ref> Folkerådet valgte samtidig en midlertidig regjering ledet av Ulmanis. Han ble dermed landets første statsminister etter at landet hadde blitt selvstendig for første gang på 700 år. Han ledet interimregjeringen og dermed landet i fire år da Latvia utkjempet sin uavhengighetskrig mellom 1918 og 1920. 

En grunnlovsforsamling etablerte Latvia som et parlamentarisk demokrati i 1920, og i 1921 valgte denne forsamlingen landets første regjering.

I løpet av 1920-tallet og starten av 1930-tallet hadde Ulmanis flere forskjellige politiske stillinger. Han var Latvias statsminister i ytterligere tre perioder ([[24. desember]] [[1925]]-[[6. mai]] [[1926]], [[7. mars]]-[[5. desember]] [[1931]] og [[17. mars]]-[[15. mai]] [[1934]]). Han var dessuten utenriksminister i fire perioder ([[1918]]–[[1919]], [[4. mai]]-[[17. desember]] [[1926]], [[24. mars]]-[[4. desember]] [[1931]], [[16. mars]] [[1934]]-[[16. april]] [[1936]]). Han var også vedlikeholdsminister I en periode (1918–1919) var han vedlikeholdsminister og landbruksminister i to perioder ([[18. november]]-[[19. desember]] [[1918]], [[13. juli]]-[[4. september]] 1919) landbruksminister.

Han var en av hovedmennene bak grunnleggingen av partiet «Den latviske bondeunionen» (''Latvijas Zemnieku savienība'') som ble et av Latvias to største partier og landets største høyreorienterte parti i mellomkrigstiden. Bondeunionen regjerte i over 10 av landets 16 år med demokrati.