Redigerer
Køsniking
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== God køkultur == Det finnes en del ulike syn på hva som er god køkultur. Å ikke snike i køen er et eksempel på god køkultur, men det er forskjellige oppfatninger av hva som er sniking. I enkelte situasjoner og tvilstilfeller hender det at de involverte er tilbøyelige til å selv flytte litt på disse grensene til egen gunst. === Hvor begynner køen? === Det mest vanlige er kanskje en misforståelse, enten bevisst eller ikke, om hvor køen begynner. Der er også viktig å merke seg at køen ikke alltid er en tydelig fysisk linje, men kan være et virvar at mennesker med samme mål. For å unngå misforståelser kan det derfor være en fordel å spørre enten ansatte eller de som allerede står i kø om hvor køen begynner. === Hvordan fungerer køen? === Det finnes forskjellige køtyper, og i noen tilfeller kan det derfor være lurt å spørre hvordan den fungerer. Det mest vanlige er at det bare er én type kø, som for eksempel ved betaling i matbutikk. Noen gatekjøkken derimot har egne køer for betaling og servering, og man kan derfor begå en feil ved å stille seg direkte i serveringskøen uten å ha betalt. Det kan føre til amper stemning uansett løsningsmetode, siden det med feil bruk av systemet kan bli vanskelig å anslå hvem som «egentlig kom først», og at flere involverte dermed føler seg urettferdig behandlet uansett utfall. En slik situasjon kan oppstå dersom køsystemet er dårlig opplyst, for eksempel ved dårlig skilting, eller for få eller travle ansatte. En annen kilde til misforståelse kan være dersom man ikke er klar over at man må trekke kølapp eller melde seg ved ankomst. === Gå ut og inn av køen? === Hvorvidt en person kan gå ut av en kø for så en stund etterpå å komme inn igjen på samme sted er et annet eksempel. Dette kan for eksempel gjøres om man skal gå på do, og i så fall er det vanlig å be de bak seg om å holde plassen. Når man har gjort sitt fornødne kan man så gå inn igjen fremfor de som holdt plassen. En lignende situasjon kan for eksempel skje i en matbutikk dersom man har glemt en vare, men det er uansett vanlig å faktisk spørre de bak seg om de kan holde plassen. Andre mener bestemt at man skal gå inn igjen bakerst i køen dersom man først har forlatt den. En slik praksis kan kanskje oppfattes som mer naturlig dersom man frivillig går ut av køen på grunn av mindre trengende årsaker, mens andre mener man skal stille seg bakerst i køen igjen uansett årsak. Et tredje og kanskje mindre vanlig alternativ er at man går inn igjen med samme plassnummer som da man gikk ut, som bare vil skille seg fra den opprinnelige plassen man hadde dersom køen har gått videre. Man vil da for eksempel være garantert å gå inn igjen på plass nummer 10 dersom man gikk ut fra plass nummer 10. === Hva hvis det åpnes ny kasse? === [[Fil:Waiting in line at a food store.JPG|thumb|right|Matbutikk med tre parallelle køer.]] Et annet eksempel er hva man skal gjøre dersom dersom en butikk kun har en åpen kasse, hvorpå en ekstra kasse åpnes.<ref>[https://www.tv2.no/v/1237833/ TV 2 - «Otto har fått nok» - Hva gjør DU når det åpnes en ny kasse i butikken?]</ref> Mange vil mene at det mest rettferdige er å beholde den opprinnelige køen og kun dele denne i to helt fremme ved kassen. Et annet alternativ er å dele hele køen i to bakover slik at man får to selvstendige køer. Et tredje alternativ, som i praksis dessverre hender en del, er at det istedet blir et kappløp om å få plass i den nye køen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.ingentingodd.no/vent-pa-tur-din-idiot/ |tittel=vent på tur, din idiot! – ingenting odd |besøksdato=2019-07-25 |arkiv-dato=2019-07-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190725161047/http://www.ingentingodd.no/vent-pa-tur-din-idiot/ |url-status=yes }}</ref> === Hoppe inn med kjente? === Et omdiskutert eksempel er hvorvidt det er greit å hoppe inn i køen med kjæreste, venner eller familie. Dette er en situasjon som ofte kommer opp ved lange køer til et utsted eller en konsert. === Holde plassen for andre som ikke er kommet enda? === Å holde plassen for noen som ikke selv har vært innom køen anses av mange som dårlig køkultur. En slik situasjon kan for eksempel oppstå dersom flere venner skal på konsert og noen er forsinket, hvorpå disse «hopper inn» i køen. Dette kan oppleves som urettferdig av de som står bak. Et annet eksempel kan være å sende et barn i køen på matbutikken mens man selv finner varer, for så å hoppe inn i køen ved barnet når man skal betale. De fleste vil være enige i at dette er dårlig køkultur. En beslektet situasjon kan være hvis noen venner kun er innom køen en kort tid for å «sikre seg» en plass, hvorpå noen av dem går ut igjen av køen for å gjøre noe annet, for eksempel for å få forfriskninger. En del vil mene at dette er en form for køsniking da andre i køen kanskje ikke får samme muligheten.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon