Redigerer København (avsnitt)

== Historie ==
=== Forhistorie frem til 1100-tallet ===
[[Fil:Absalons borg-salmonsen-400px.jpg|thumb|A: Absalons ringmur.<br />B: Tårn.<br />C: Senere middelalders fundamenter.<br /> D: Absalons brønn (med overdekket tilgang).<br />E: Vannutløp.<br />F: Bakerovn, middelaldersk.<br />G: Omriss av [[Københavns slott]].<br />Skravert: Nåværende [[Christiansborg]].<br />
[[Absalons borg]] ble grunnlagt i [[1166]] eller 1167, der senere [[Københavns slott]] og [[Christiansborg]] kom til å ligge. Borgen ble erobret i [[1369]] og revet av Lybekkerne, men senere gjenreist i murstein. Borgen var viktig for utviklingen av byen København. Rester av Absalons borg ligger fortsatt under Christiansborg.]]
Det finnes en del funn fra [[forhistorisk tid]] i Københavnområdet. I forbindelse med byggingen av [[Amager Strandpark]] ved Øresund ble det for eksempel funnet levninger etter en kystnær boplass fra yngre [[Steinalderen|steinalder]]. Gravhauger i forstedene minner om menneskelig aktivitet i forhistorisk tid, og mange av bynavnene i nærheten av København vitner om bosetninger i det storkøbenhavnske området i [[vikingtiden]].

I området ved [[Gammeltorv (København)|Gammeltorv]] har det etter all sannsynlighet bodd mennesker i lengre tid før Kristi fødsel enn etter. [[Ertebøllekulturen]]s jegere laget sine flintvåpen her 4–5 tusen år f.Kr.<ref>[http://www.historie-online.dk/special/perioder/erte.htm  Historie online]</ref>

[[Sankt Clemens kirke (København)|Byens første kirke]] ble bygget i treverk på 1100-tallet,<ref name="Videnskab">[http://videnskab.dk/kultur-samfund/arkaeologer-graver-ny-teori-om-kobenhavn-op-af-mulden Arkæologer graver ny teori om København op af mulden]
fra Videnskab.dk</ref> den var 13 meter lang og sto midt i det som nå er [[Frederiksberggade (København)|Frederiksberggade]], foran nr. 25. Den var oppkalt etter [[Klemens I|Sankt Clemens]]. Oppå stolpene etter denne første Clemenskirken ligger fundamentet til den neste Clemenskirken, som var 25 meter lang og bygget av stein. Den rakk bort under der Frederiksberggade nr. 36 ligger i dag.

Lenge gikk man ut fra at det rundt år {{formatnum:1000}} ikke var annet enn et lite fiskevær der København ligger i dag. Fiskeværet lå umiddelbart nord for der [[København rådhus]] ligger, ved Mikkel Bryggers Gade, som den gang lå ut mot havet. Men i forbindelse med utgraving av [[Københavns metro|metroen]] har man funnet spor av flytebrygger ved [[Gammel Strand (København)|Gammel Strand]] som daterer seg helt tilbake til rundt år 800. Ved utgravingen til [[Kongens Nytorv metrostasjon]] har man også funnet spor av en gård fra vikingtiden.<ref>[http://avisen.dk/koebenhavn-er-langt-aeldre-vi-troede-210907.aspx København er langt ældre end vi troede – avisen.dk, 22. september 2007]</ref>

Første gang København nevnes i skriftlige kilder er i forbindelse med et sjøslag mellom [[Svein Estridsson]] og den norske kongen [[Magnus den gode]] i [[1043]], og da under navnet Havn.<ref>{{Harvnb|Engsig|2002|p=9.}}</ref> Deretter er det stille om byens skjebne i de neste 120 år, noe som kan være et tegn på at byen i forhold til andre danske byer på denne tiden har vært av sekundær betydning.

=== Byens grunnleggelse ===
[[Fil:Absalons Borg-5.jpg|thumb|left|Rester av [[Absalons borg]] som ligger under [[Christiansborg]]. Borgen er tidfestet til mellom 1067 og 1299.<ref>http://www.kulturarv.dk/fundogfortidsminder/Lokalitet/195233/ Absalons Borg fra 
Fund og Fortidsminder</ref> Fortidsminnet er en del av den danske kulturarven og er fredet.{{Byline|Praeceptor}}]]

Det er sannsynlig at den sentrale plasseringen mellom de store domkirkebyene [[Lund (by)|Lund]] og [[Roskilde]] har medvirket til fremveksten av København som by. Den naturlige havnen og den lille øya [[Slotsholmen]], som var lett å forsvare, har sikkert også vært viktige faktorer.

I [[Saxo Grammaticus]]' verk ''[[Gesta Danorum]]'' fortelles det at den lille byen ''Portus Mercatorum'' («Køpmænnahafn») ble overbrakt til biskop [[Absalon]] omkring 1160. Det nøyaktige årstallet kjenner man ikke ettersom Absalons gavebrev har gått tapt. Hos [[Rigsarkivet]] ligger det imidlertid et dokument utstedt drøyt 30 år senere, den 21. oktober 1186. Dette dokumentet er et stadfestelsesbrev fra pave [[Urban III]], et [[pergament]] med paveseglet hengende sist i brevet.

Fra omkring 1167–1171 bygget Absalon en borg og en bymur på stedet. Sannsynligvis lå borgen på [[Slotsholmen]], hvor [[Christiansborg]] ligger i dag. Det var sannsynligvis også Absalon som bygget byens første kjente kirke, Sct. Clemens.

=== København i middelalderen ===
[[Fil:København segl 1296.jpg|thumb|Københavns segl fra 1296]]
Under Absalons ledelse begynte byen å vokse, og særlig på [[13. århundre|1200-tallet]] utvidet byen seg slik at den etter hvert kom til å dekke en større del av området mellom ''[[Kongens Nytorv (København)|Kongens Nytorv]]'' og ''[[Rådhuspladsen (København)|Rådhuspladsen]]''. [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]], Gråbrødrekloster, [[Sankt Petri kirke (København)|Skt. Peder]] og [[Kunsthallen Nikolaj|Skt. Nikolai]] ble alle bygget i første halvdelen av 1200-tallet. Dette århundret var en urolig tid i [[Danmarks historie|dansk historie]], noe som kom til uttrykk gjennom skiftende bispers og danske kongers intense kamp om retten til byen og dens gods. Biskop [[Jakob Erlandsen (biskop)|Jakob Erlandsen]] kunne imidlertid i 1251 tvinge den pressede [[Abel av Danmark|kong Abel]] til å overgi ham byen og denne biskopen ga i [[1254]] byen dens første byrettigheter. Men bare fem år senere, i [[1259]], ble byen angrepet og inntatt av den [[Rügen|rygiske]] [[Jaromar II av Rügen|fyrst Jaromar]].

Etter hvert begynte byen å vokse seg til rikets største og mest betydningsfulle, selv om den enda ikke var blitt hovedstad. Plasseringen midt i riket – [[Skåne]] var den gang dansk – var ideell. De fremadstormende [[Hansaforbundet|hansaene]] som var i krig med den danske kong [[Valdemar Atterdag]], inntok byen og ødela Absalonborgen i [[1368]], noe som vitner om byens betydning for handel og krigføring på dette tidspunkt. I [[1419]] lyktes det endelig en dansk konge, [[Erik av Pommern]], å overta makten over byen fra kirken. De danske kongene betraktet fra nå av byen som sin viktigste by, og i [[1443]] gjorde [[Kristoffer av Bayern]] byen til kongelig residensby. I 1479 ble [[Københavns Universitet|universitetet]] grunnlagt.

Under [[reformasjonen]] og [[grevefeiden]] stilte byens borgere seg på den tapende [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian II]]s side, men ble allikevel skånet for større represalier ettersom den nye kongen, [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]] ville holde seg inne med borgerne.

=== Renessansen, eneveldet og opplysningstiden ===
[[Fil:Nyboder 2005-06.jpg|thumb|left|[[Nyboder]] i dag. Initiativet til oppføringen av Nyboder ble tatt av Christian IV og ansvaret for byggingen ble overlatt hans mest betrodde arkitekter og byggmestre, [[Hans van Steenwinckel den yngre]] og [[Leonhard Blasius]]. Den nye bydelen nord for bykjernen skulle forsyne menige sjøfolk og deres familier med gode boliger. <br /> De første 20 husene sto ferdig i 1631 på en tomt som kongen hadde kjøpt nord for byen. Ved Christian IVs død i 1648 omfattet Nyboder ca. 600 boliger. Hver bolig var på om lag 40 m², besto av stue på 19 m², kammers, forstue og kjøkken felles med naboleiligheten. Disse eldste, enetasjes husrekkene er i dag bevart i Skt. Pauls Gade 20 hvor også Nyboders Mindestuer ligger. Den toetasjes 
hustypen som dominerer området skriver seg fra en utvidelse i 1758, tegnet av flåtens arkitekt [[Philip de Lange]].{{Byline|Hans Andersen}}]]
[[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] fikk stor betydning for København. Under han ble byens gamle murer langs ''Gothersgade'' lagt ned og utvidet, så de gikk langs den nåværende jernbanelinjen mellom [[Nørreport (København)|Nørreport]] og [[Østerport (København)|Østerport]], utenom hans nyanlagte [[Nyboder]]. De  eksisterende vollene rundt middelalderbyen ble modernisert. [[Københavns voller]] ble også utvidet med forsvarsanlegg av det nyanlagte området [[Christianshavn]]. 
Skitt og lort preget Christian IVs by og dette ville kongen ha en ende på. I gatene gikk grisene løse og spredde møkk. Det kom forbud mot å holde svin innenfor vollene, men det brydde ikke borgerne seg om.<ref>Bundgaard s. 29</ref> Kongen hadde store visjoner for København og fikk satt i gang en mengde tiltak som skulle gjøre byen til en vakker renessanseby.

Fra [[1658]]–1660, under [[Karl X Gustavs første danske krig|første Karl Gustav-krig]], var København som siste område i riket under dansk kontroll, men under [[beleiring]] av de svenske troppene anført av [[Karl X Gustav av Sverige|Karl X Gustav]]. I februar [[1659]] forsøkte svenskene å innta byen ved et stormangrep, men en felles innsats fra soldater og byens borgere holdt dem tilbake. Etter det mislykkede angrepet holdt svenskene allikevel byen beleiret helt frem til 27. mai [[1660]].

I forbindelse med innføringen av [[enevelde]]t i 1660 under [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] ble København en enda viktigere by i Danmark, fordi det var herfra den stadig mer sentralistiske danske staten ble styrt. Byen var imidlertid tospråklig. Mellom en tredjedel og fjerdedel av befolkningen hadde [[tysk]] som talespråk, enten de var innvandret fra kongens tyske provinser eller fra andre områder av Tyskland. Inntil 1772 var hærens offisielle språk også tysk.<ref>Karl-Erik Frandsen: ''Kongens og folkets København'' (s. 60), forlaget Skippershoved, 1996, ISBN 87-89224-27-2</ref>
[[Fil:Natten mellem 3 og 4 september 1807.jpg|thumb|København med [[Rosenborg slott]] i bakgrunnen, natten mellom 4. og 5. september 1807.{{Byline|[[Christoffer Wilhelm Eckersberg]]|type=Malt av}}]]
I [[1664]] ble byens befestning ferdigstilt med byggingen av [[Kastellet (København)|Kastellet]] ved [[Østerport (København)|Østerport]].

I [[1711]]–1712 herjet en av de verste [[Byllepest|pestepidemier]] i Københavns historie. Pesten krevde cirka {{formatnum:22000}} av byens rundt {{formatnum:60000}} innbyggere. Noen år etter ble byen rammet av nok en katastrofe, da over en fjerdedel av byen gikk opp i røyk ved en [[Københavns brann i 1728|bybrann i 1728]].

Inspirert av ideer fra land i det sydlige Europa ble [[Frederiksstaden]] nord for Kongens Nytorv grunnlagt i [[1748]]. Det ble et elegant og vel tilrettelagt nytt kvarter med [[Amalienborg]] som midtpunkt. Under [[Revolusjonskrigene]] i siste halvdel av 1700-tallet opplevde København en sterk oppgangstid som følge av den profitable handelen mellom de stridende makter, England og Frankrike.<ref>«Lande i krig var selvfølgelig udelukkede i hinandens farvande og havne, og det gav neutrale lande som Danmark en chance – ikke mindst da konflikterne udkæmpedes mellem de store kolonimagter. Det lykkedes Danmark at opretholde en betydelig oversøisk handel århundredet ud.», fra [https://danmarkshistorien.dk/perioder/den-yngre-enevaelde-1784-1848/udenrigspolitikken-indtil-napoleonskrigene/ «Udenrigspolitikken indtil napoleonskrigene»] {{Wayback|url=https://danmarkshistorien.dk/perioder/den-yngre-enevaelde-1784-1848/udenrigspolitikken-indtil-napoleonskrigene/ |date=20210802001128 }}, nettstedet danmarkshistorien.dk</ref>

Oppgangsperioden sluttet imidlertid for en periode da først [[Christiansborg]] brant i [[1794]] og [[Københavns brann i 1795|en bybrann]] herjet indre by året etter. I 1801 [[Angrepet på Københavns red|kom den britiske flåten]], med [[Horatio Nelson|Lord Nelson]] i spissen, for å avkreve Danmarks flåte, noe som også skadet deler av byen. Skadene hadde allikevel langt fra det omfang som den landsatte britiske hær gjorde under [[Slaget om København (1807)|det engelske bombardementet av byen i 1807]], 90 prosent av byens hus med halmtak brant ned da de britiske troppene brukte det nye våpenet – kruttdrevne raketter, såkalte [[Congreverakett]]er,  som var ladet med [[fosfor]]. Her ble også [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]] fra middelalderen helt ødelagt av engelske brannbomber og gikk opp i flammer. Det meste av Københavns indre bybilde er preget av gjenoppbyggingen etter dette bombardementet og de forutgående bybrannene.

=== Fra 1807 til første verdenskrig ===
[[Fil:KBH 1890-1900.jpg|thumb|Utsikt fra [[Børsen (København)|Børsen]] mot nord (1890–1900) over [[Slotsholmskanalen]]. I bakgrunnen sees fra venstre [[Helligåndskirken i København|Helligåndskirken]], [[Rundetårn]] og [[Trinitatis kirke (København)|Trinitatis kirke]], [[Kunsthallen Nikolaj|Sankt Nikolaj kirke]] (før spiret ble gjenoppført) og til høyre [[Holmens kirke]]. Til venstre sees bl.a. en sporvogn trukket av hester.<br />Håndkolorert [[fotografi]] opprinnelig i svart-hvitt, trykket som photochrom. {{Byline|[[Library of Congress]]}}]]
Gjenreisingen av privatboliger etter bombardementet i [[1807]] gikk raskere enn gjenoppføringen av kvarteret med Vor Frue kirke. Landet gikk [[Statsbankerotten (1813)|bankerott]] i 1813, og man hadde ikke råd til å gjenoppføre [[Københavns Universitet|Universitetet]], [[Metropolitanskolen]] eller Vor Frue kirke før et godt stykke inn på 1800-tallet. Vor Frue kirke ble en ren [[Klassisistisk arkitektur|klassisistisk]] bygning, tegnet av arkitekt [[C.F. Hansen]], og hans stil kom til å prege byen.

I løpet av 1820-årene kom det omsider fart på økonomien.<ref>«I byerne kunne nye driftige storfirmaer etablere sig fra sidst i 1820'erne ved hjælp af en kombination af låntagning og selvfinansiering.», fra [https://danmarkshistorien.dk/perioder/den-yngre-enevaelde-1784-1848/krise-genopbygning-og-kulturel-opblomstring/ «Krise, genopbygning og kulturel opblomstring»] {{Wayback|url=https://danmarkshistorien.dk/perioder/den-yngre-enevaelde-1784-1848/krise-genopbygning-og-kulturel-opblomstring/ |date=20210612224104 }}, fra nettstedet danmarkshistorien.dk</ref>  Kulturelt sett kom København til å danne rammen for en av dansk histories mest givende kulturepoker, [[Den danske gullalder|Gullalderen]], som i tillegg til C.F. Hansen ble preget av blant andre [[Bertel Thorvaldsen]] og [[Søren Kierkegaard]].

Senere fulgte [[Den industrielle revolusjon|industrialiseringen]] i andre halvdelen av århundret. Etter [[Koleraepidemien i København 1853|koleraepidemien i 1853]] besluttet man endelig å legge ned de gamle vollene med porter som ble avlåst hver kveld. Militæret hadde allerede i [[1852]] rykket [[Delelinje|demarkasjonslinjen]] mot nord, ut på den andre siden av [[Søerne]] i erkjennelsen av at vollene ikke kunne forsvare byen. I 1856, etter epidemien som kostet opp mot 4&nbsp;800 menneskeliv, opphørte København med å være en festningsby og [[Nørreport (København)|Nørreport]] ble, som den første byporten, revet ned samme år, og de øvrige året etter.<ref>[http://www.kobenhavnshistorie.dk/kbhkronik/dahl.html Om nedrivingen av byportene 1856–1857] {{Wayback|url=http://www.kobenhavnshistorie.dk/kbhkronik/dahl.html |date=20111115100050 }}</ref>

[[Fil:Kongens Nytorv 26 København.jpg|thumb|left|[[GN Store Nord|Det Store Nordiske Telegrafselskab]]s hovedsete på [[Kongens Nytorv (København)|Kongens Nytorv]], bygget i 1893. Telegrafselskapet var et av [[Carl Frederik Tietgen]]s prosjekter og ble grunnlagt i 1869. På taket ses [[Stephan Sinding]]s skulpturgruppe «Elektra». {{Byline|Mahlum}}]]

Nå ble det tillatt med permanente grunnmurte nybygg utenfor vollene. Denne frigivelsen i kombinasjon med en svært liberal byggelovgivning førte til en byggeboom i brokvarterene, [[Nørrebro]] (fra [[1850-årene]]), [[Vesterbro (København)|Vesterbro]] (fra samme tid), [[Østerbro]] (fra [[1880-årene]]), [[Amagerbro]] (fra [[1890-årene]]) og [[Islands Brygge]] (etablert 1905), og en betydelig økning av innbyggertallet. Rundt 1800 bodde det cirka {{formatnum:100000}} mennesker i hovedstaden og i starten av 1900-tallet bodde om lag {{formatnum:400000}} i byen.<ref>Fra nettstedet kk.dk, fakta om København, historisk statistikk, «Befolkningen i København efter alder 1801-2011»</ref>

De nye bydelene ble svært ulike. [[Frederiksberg]] ble en selvstendig sognekommune i 1857, og samme år ble villakvarteret [[Rosenvænget]] på Østerbro grunnlagt. Disse to enklavene ble borgerskapets og de velsituertes kvarterer; her var det natur, lys og luft og for Frederiksbergs vedkommende også underholdning, teater samt landets første [[København Zoo|zoologiske have]]. Frederiksberg har beholdt sin autonome status og sin lavtbebygde karakter helt opp til i våre dager. Nørrebro og Vesterbro ble derimot tett bebygget og ble raskt arbeidernes bydeler.
[[Fil:Gammelt CAH Havn.jpg|mini|Fra København havn, sannsynligvis rundt år 1910. Bygningen til venstre i bildet ble oppført i 1780-årene av militærarkitekt [[Heinrich Ernst Peymann|Ernst Peymann]] for Det Østersøisk-guineiske Handelsselskab og sto ferdig i 1787. Den ble imidlertid kort tid etter benyttet som korntørkingsmagasin for handelsfirmaet Pingel, Meyer, Prætorius og Co. 
Siden 1978 har Copenhagen Admiral Hotel holdt til i bygningen.{{Byline|Ukjent}}]]
Selve vollene ble først sent i århundret gjort om til parker, først [[Ørstedsparken]] og [[Botanisk have (København)|Botanisk Have]], senere [[Østre Anlæg (København)|Østre Anlæg]] og den nå forsvunne [[Aborreparken]]. Området mot vest nær [[Tivoli (København)|Tivoli]] ble i 1880-årene et forlystelseskvarter. Tivoli ble anlagt allerede i 1843, utenfor vollene. En del nye offentlige institusjoner ble anlagt langs de tidligere vollene – [[Danmarks Tekniske Universitet|Polyteknisk Læreanstalt]], [[Østervold (observatorium)|Københavns Universitets Observatorium]], [[Københavns Tekniske Skole|Det tekniske Institut]] og ikke minst mange nye museer, blant annet [[Statens Museum for Kunst]]. Samtidig ble nye kirker bygget i brokvarterene.

Som erstatning for den gamle festningen vedtok [[Regjeringen Estrup|Estrup-regjeringen]] fra 1886 byggingen av det store [[Københavns Befæstning]], herunder [[Vestvolden]] som var Danmarks største arbeidsplass og senere bare overgått av [[Storebæltsbroen|Storebæltsforbindelsen]]. Festningsbyggingen på landjorden stoppet i 1894, men opp til under [[første verdenskrig]] ble sjøbefestningen bygget ut. Amagersiden fikk aldri en landbefestning, noe som forklarer hvorfor [[Stadsgraven|Christianshavns voll]] ble bevart. Oppføringen av store prosjekter som [[Københavns Frihavn|Frihavnen]] (1894), som var et motsvar til [[Hamburg]]s frihavn, [[København rådhus|Rådhuset]] (1905) og [[Københavns hovedbanegård|Hovedbanegården]] (1911) satte også sine spor. København var blitt en industriell storby, hjemsted for virksomheter i internasjonal målestokk slik som [[Burmeister & Wain]], [[Det Østasiatiske Kompagni]] og [[GN Store Nord|Det Store Nordiske Telegrafselskab]].

=== Etter første verdenskrig ===
Etter første verdenskrig var det knapphet på de fleste ting, og høy arbeidsløshet var medvirkende årsak til en del uro som særlig sprang ut fra byens arbeiderkvarterer.  Etter som tiden gikk ble en stor del av byutviklingen lagt til de nye forstedene, og der dukket de første villakvarterene opp. Denne utviklingen ble også hjulpet frem av utviklingen og utvidelsene av det kollektive trafikknettet, blant annet åpningen av [[S-tog]]-linjene fra 1934.

[[Fil:Closed due to happiness.jpg|thumb|left|''Lukket paa Grund af Glæde.'' To danske motstandsmenn står vakt ved en butikk i København mens eieren feirer den britiske befrielsen av Danmark 5. mai 1945. Bilde fra Frihedsmuseet]]

Under [[Danmark under andre verdenskrig|andre verdenskrig]] ble København, akkurat som resten av Danmark, okkupert av de tyske troppene inntil krigen tok slutt 5. mai 1945. Under okkupasjonen ble flere bygninger ødelagt enten ved sabotasje eller ved angrep fra de allierte styrker. Blant annet ble [[Gestapo]]s hovedkvarter i [[Bombingen av Shellhuset|Shellhuset]] bombet av [[Royal Air Force|britiske fly]] 21. mars 1945. Under dette angrepet ble [[Den Franske Skole]] på Frederiksberg også rammet og mange barn ble drept. Mange industribygninger i København ble også sprengt i luften av den [[Dansk motstandsbevegelse|danske motstandsbevegelsen]].

Etter krigen fikk den stigende [[bilisme]]n en stadig større betydning for byens utvikling, og dette fikk [[fingerplanen]]s ideer om et København bygget opp rundt den kollektive S-togs-trafikken til å bli noe utvannet. Noen av forstedene grodde opp vekk fra S-tognettet. I 1960-årene syntes utviklingen i Københavns kommune å være gått i stå, mens forstadskommunene vokste. Særlig [[Gladsaxe kommune]] under Erhard Jakobsen ble et eksempel på denne utviklingen i Københavns omegnskommuner.

Etter en lang rekke nedgangsår fra 1960-årene begynte København å snu den negative utviklingen rundt 1990. Særlig med [[Byfornyelsen (København)|byfornyelsesplanene]] fra 1991 ble mange nedslitte kvarterer langsomt, men sikkert til ettertraktede bydeler. Mest markant er i denne sammenhengen utviklingen på Vesterbro. Alle sammenslåinger av mindre leiligheter til større enheter har skapt en del svært attraktive leiligheter. I dag er København en storby i utvikling, med blant annet [[Københavns metro|metro]], den moderne sports- og kulturarenaen [[Parken stadion|Parken]] og helt nye bydeler ([[Ørestad]], [[Islands Brygge]] og [[Teglholmen]]) rett inntil  byens sentrum. Med byggingen av [[Øresundsforbindelsen|Øresundsbroen]] i 2000 ble København sentrum for [[Øresundsregionen]], en region som i stadig større grad binder Nordøstsjælland og det vestlige [[Skåne]] sammen.

Boligmarkedet i byen opplevde 2002-2007 en boligboble som blant annet skyldtes lett adgang til lån og lav rente. Som i resten av Danmark stppet prisoppgangen opp i 2007, og København opplevde snart fallende priser i et marked hvor det ikke lenger er lett å få lån. I starten av perioden ble det også mulig å vurdere andelsboliger etter markedspris. Dette åpnet opp det ellers lukkede andelsboligmarked og andelsboliger omsettes nå oftest i fri handel i stedet for gjennom lukkede lister og noen ganger penger under bordet.<ref>«Trods fængselsstraf på op til fire måneder er der stadig sorte penge i omløb på andelsboligmarkedet.», fra artikkelen [http://www.ugebreveta4.dk/2006/11/Baggrundoganalyse/Andelssektortilsmudsesafsortepenge.aspx «Andelssektor tilsmudses af sorte penge»]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Ugebrevet A4'', 11. januar 2001</ref> I bobleperioden var det populært å bosette seg i [[Malmö]] i Sverige og arbeide i København.

I en måling fra 2011 er København nr 17 på listen over verdens dyreste byer å bo i; etter Oslo, men foran London.<ref>[http://www.mercer.com/costoflivingpr mercer.com]   {{Wayback|url=http://www.mercer.com/costoflivingpr |date=20110725215323 }} Worldwide Cost of Living survey 2011 – City rankings</ref>

Mens [[Ungdomshuset]] på Jagtvej eksisterte, var særlig Nørrebroområdet jevnlig preget av voldsomme demonstrasjoner som hadde sitt utspring herfra. Dette kulminerte  med nedrivningen av huset i mars 2007, men da det kom et nytt hus til ungdommen i Nordvest opphørte de store demonstrasjonene med utgangspunkt i bevegelsen rundt Ungdomshuset. I senere år er det i stedet [[Bandekrigen|Bandekonflikten]] mellom unge innvandrere og rockere som opptar københavnerne.