Redigerer Kåre Willoch (avsnitt)

=== Statsminister (1981–1986) ===
{{Utdypende artikkel|Kåre Willochs regjering}}
Med Willoch som statsministerkandidat fikk Høyre i 1981 et valgresultat på 31,7 prosent ved [[Stortingsvalget 1981|stortingsvalget 12. september 1981]]. Det var partiets beste valg siden 1924 og fremgangen kalles [[høyrebølgen]]<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Sivilsamfunnets roller i velferdsstatens omstilling|publikasjon=Norsk sosiologisk tidsskrift|doi=10.18261/issn.2535-2512-2018-01-05|url=https://www.idunn.no/norsk_sosiologisk_tidsskrift/2018/01/sivilsamfunnets_roller_i_velferdsstatens_omstilling|dato=2018|fornavn=Jill|etternavn=Loga|serie=01|språk=no-NO|bind=2|sider=58–73|issn=2535-2512|besøksdato=2021-12-07}}</ref> (en betegnelse som særlig knyttes til Willochs regjeringstid). Samarbeidet med [[Erling Norvik]] og [[Fridtjov Clemet]] i partiledelsen var vesentlig ved Høyres fremgang på den tiden.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Høyrebølgen - epokeskifte i norsk politikk?: Høyres velgerframgang og Arbeiderpartiets 80-årsdilemmaer i sosial, økonomisk og politisk belysning | isbn = 8203106390 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071101081 | side = }}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Erling Norvik|url=http://nbl.snl.no/Erling_Norvik|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2021-12-07|språk=nb|fornavn=Terje|etternavn=Svabø}}</ref> 

Valget hadde gitt et ikke-sosialistisk flertall. Willoch ble bedt om å danne regjering bestående av Høyre, [[Kristelig Folkeparti]] og [[Senterpartiet]]. Under regjeringsforhandlingene var det [[abort]]spørsmålet som skapte det meste av vanskelighetene. I 1978 ble [[Abortloven|loven om selvbestemt abort]] vedtatt, noe som ga kvinner retten til selv å ta beslutningen om abort før 12. svangerskapsuke. I Høyre var meningene om dette spørsmålet delte, og i 1980 hadde Høyres landsmøte besluttet at stortingsrepresentantene skulle fristilles til å stemme etter sin egen overbevisning i abortsaken. KrF krevde at en ny koalisjonsregjering skulle innføre strengere abortregulering, et krav Willoch ikke ville gå med på. Kristelig Folkeparti valgte derfor å ikke danne regjering med Høyre, og Senterpartiet ville ikke gå inn i en regjering med Høyre alene. Etter regjeringsforhandlingene dannet Willoch derfor den 14. oktober 1981, den første rene Høyre-regjeringen siden [[Ivar Lykkes regjering]] i 1928. Kristelig Folkeparti og Senterpartiet var parlamentariske støttepartier.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Høyrebølgen|url=http://snl.no/H%C3%B8yreb%C3%B8lgen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-02-05|besøksdato=2021-12-07|språk=nb|fornavn=Hallvard|etternavn=Notaker}}</ref><ref name=":1" />

Regjeringen Willoch gjennomførte reformer av samfunnsforhold som den mente skyldtes en regulerende og lite fleksibel stat. Det skulle skapes et samfunn med mindre offentlig detaljstyring og regulering fra «formynderstaten», slik det offentlig ble omtalt av partiene på høyresiden.<ref name=":0" /> Ett resultat av reformene var at butikkene fikk holde åpent flere av døgnets timer. [[NRK]]s kringkastingsmonopol ble oppmyket og det ble tillatt å etablere [[lokalradio|nærradioer]].<ref name=":0" /> Det offentlige monopolet på levering av helsetjenester ble utfordret da det ble åpnet for etablering av private medisinske klinikker, og restriksjoner på eierskap og salg av eiendom ble redusert.{{Trenger referanse}}

Regjeringens deregulering av kredittpolitikken har fått sterk kritikk i ettertid.{{Trenger referanse}} I 1984 var renten politisk styrt og svært lav, samtidig som bankenes utlån i liten grad var regulert. Resultatet ble stor aktivitet på [[Oslo Børs]] og en kraftig vekst i privat forbruk.{{tr}} Dette ble kalt [[jappetiden]] og var i stor grad lånefinansiert. Dette ledet i sin tur til [[Bankkrisen i Norge (1987–1991)|bankkrisen mot slutten av 1980-årene]] og begynnelsen av 1990-årene.{{tr}}

Willoch-regjeringens utenrikspolitikk var stort sett i samsvar med de tidligere Arbeiderparti-regjeringene når det gjaldt Norges forhold til [[NATO]]. Willoch-regjeringen støttet NATOs [[Dobbeltvedtaket|dobbeltvedtak]] i 1979 om å utplassere amerikanske [[MGM-31 Pershing|Pershing II]] ballistiske mellomdistanseraketter i [[Vest-Europa]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Holm, Peter R.  | utgivelsesår = 1984 | tittel = Den nye kalde krigen: perspektiver på øst-vest spenningen | isbn = 8203113494 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071300026 | side = }}</ref> Ved utvidelsen av regjeringen med mellompartiene krevde Willoch at ingen av de nye statsrådene skulle være motstandere av dobbeltvedtaket. Arbeiderpartiet støttet dobbeltvedtaket i 1979.<ref name=":1" />

Våren 1984 var Willoch alvorlig syk og var borte fra politikken en periode.<ref name=":1" /> Willoch, utenriksministeren, justisministeren og forsvarsministeren avgjorde at [[Arne Treholt]] kunne begynne på [[Forsvarets høyskole]]<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Om angivelig mistenkeliggjøring av politi og påtalemyndighet|publikasjon=Lov og Rett|doi=10.18261/ISSN1504-3061-1992-05-05|url=https://www.idunn.no/lor/1992/05/om_angivelig_mistenkeliggjoering_av_politi_og_paatalemyndighet|dato=1992|fornavn=J. L.|etternavn=Steen-Olsen|serie=05|språk=no-NO|bind=31|sider=299–301|issn=1504-3061|besøksdato=2021-12-11}}</ref> noe Willoch senere ble kritisert for da Treholt ble arrestert i 1984 mistenkt for spionasje.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1986 | tittel = Vi anklager!: Treholtsaken og rettssikkerheten | isbn = 8203152864 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080301108 | side = }}</ref> Regjeringen Willoch argumenterte med at Treholt hadde gjort mest skade før 1981 blant annet som [[Jens Evensen]]s medarbeider.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Torgersen, Ulf (1931-2006) | utgivelsesår = 1985 | tittel = Reven i hønsegården: klareringen av Arne Treholt for Forsvarets høyskole | isbn = 8200077829 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071201072 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bech-Karlsen, Jo  | utgivelsesår = 1985 | tittel = Bange anelser: en bok om Treholt-saken | isbn = 8205165165 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081704039 | side = }}</ref> Willoch, Gro Harlem Brundtland og Sven Stray var kjent med mistanken mot Treholt lenge før han ble arrestert.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ustvedt, Yngvar | utgivelsesår = 1991 | tittel = Det skjedde i Norge | isbn = 8252519997 | isbn = 8252520197 | utgivelsessted = [Stabekk] | forlag = Den norske bokklubben | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112404143 | side = }}</ref>

Etter [[Stortingsvalget 1985|stortingsvalget i 1985]] ble regjeringen Willoch en [[mindretallsregjering]]. Det parlamentariske grunnlaget ble utfylt ved [[Fremskrittspartiet]]s to representanter. Våren 1986 hadde [[oljeprisen]] falt fra 29 til 15 dollar fatet, og i mars la Willoch frem en «påskepakke» med 16 innstramningsforslag. Et av punktene var å øke [[Veibruksavgift på bensin|bensinavgiften]] med 42 øre literen, og regjeringen gikk først til Arbeiderpartiet for støtte.<ref name=":1" /> Arbeiderpartiet satte som krav for å gå med på en avgiftsøkning de egentlig var for, at Willoch også hevet toppskatten. Dette var Willoch ikke villig til å gå med på da han mente det kunne skade den økonomiske veksten. Regjeringen fikk støtte fra [[Sosialistisk Venstreparti]], men regjeringen ble etter hvert avhengig av FrPs støtte for å overleve. Leder for FrP, [[Carl I. Hagen]], hadde i valgkampen lovet å gå mot alle skatte- og avgiftsøkninger, bensinavgiften spesielt. Samtidig hadde han også lovet å ikke felle en borgerlig regjering. Dagen før Willoch stilte kabinettsspørsmål om påskepakken, sendte FrP ut en pressemelding om at «velgerne kunne stole på Hagen i spørsmålet om bensinprisene». Willoch gikk av som statsminister 9. mai 1986.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bakke, Bente  | utgivelsesår = 1990 | tittel = På bakerste benk: observasjoner fra Stortinget 1981-1989 | isbn = 8203165435 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110801046 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kagge, Gunnar  | utgivelsesår = 1997 | tittel = Vårt århundre | isbn = 8291769087 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Familievennen forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091804009 | side = }}</ref> Noen uker etterpå økte [[Gro Harlem Brundtlands andre regjering]] bensinavgiften.