Redigerer Kåre Lunden (avsnitt)

== Grenseoppgang ==
Lunden hevder (i likhet med [[Edvard Bull d.e.]] og [[Andreas Holmsen]]) en "redskapsmodell" for kongedømmet i middelalderen, der kongen hovedsakelig var et redskap for de sterke og at Norge var et klassesamfunn.

I boka ''Norsk grålysing'' fra 1992 belyser Lunden ulike former for [[nasjonalisme]], og  argumenter for at det allerede i 1814 var utviklet en norsk [[nasjonal identitet]]. Han ser  nasjonal bevissthet som noe positivt, og tar avstand fra tilbøyeligheten til uten videre sette likhetstegn mellom nasjonalisme og [[fascisme]]. Han gikk imot det synet som var blitt nokså vanlig blant norske historikere, som [[Jens Arup Seip]], [[Øyvind Østerud]] og andre, som hadde hevdet at Norge fikk «friheten i gave» i 1814.<ref>Seip,J.A. 1988. Teorien om det opinionstyrte enevelde. I politisk ideologi. Tre lærestykker. s.13-65 Universitetsforlaget </ref>

Lunden påviser at vi hadde våkne folk i Norge som så mulighetene og grep til i rett tid i 1814 for å gi Norge en egen grunnlov. De fikk med seg den danske prinsen [[Christian Frederik]] på laget. Norge ga seg selv en grunnlov som både den vordende svenske kongen, Karl Johan, og stormaktene fant grunn å respektere i 1814. «Grunnlova byggjer på folkesuverenitetsprinsippet, i revolusjonær motsetnad til [[Kieltraktaten]] og den gamle konstitusjonen frå 1661, som begge bygde på fyrstesuvereniteten.» <ref> Kåre Lunden 1992: ''Norsk grålysing'' s. 37. </ref>

Lunden var aktiv på nei-siden i [[Rådgivende folkeavstemning om Norges tilslutning til EU 1994|folkeavstemningen om norsk EU-medlemskap]]. Han så nasjonal selvbestemmelse og nasjonalisme som  konstruktive og radikale krefter, forutsatt at disse ikke rettet seg mot andre nasjoner.