Redigerer Kåfjord kobberverk (avsnitt)

=== 1826-1844: Driftens første tiår ===
De første årene ble kobberverket i Kåfjord som det eneste i landet drevet uten egen smeltehytte. Årsaken var at eierne var usikre på om bergverksdriften i det hele tatt ville lønne seg, og derfor ikke ville investere i en smeltehytte. I stedet ble malmen sendt sjøveien til Storbritannia for utsmelting, men det ble lagt vekt på at råmassene skulle knuses og deretter sorteres nøye på forhånd, slik at man ikke transporterte for mye stein i forhold til kobber. I begynnelsen ble massene fraktet med hest fra pukkhuset ned til havnen, men i 1828 ble det bygget en jernbanelinje fra pukkhuset ned til sjøen. Dermed hadde Alten Copper Works etablert verdens nordligste jernbane.<ref name=":1" />

Woodfall fratrådte sin direktørstilling ved kobberverket i Kåfjord i 1840. Crowe ble sittende i direktørstolen frem til 1844, da hans etterfølger [[Stephen Henry Thomas]] overtok. I motsetning til Woodfall og Crowe hadde Thomas bergverksfaglig utdannelse; han var kjemiingeniør og hadde noen år tidligere blitt hentet fra Cornwall til en stilling som [[Stiger|overstiger]] i Kåfjord. Thomas var direktør fra 1844 til 1857, og han skulle bli den første utenlandske statsborger som ble innvalgt til en plass på [[Stortinget]].<ref name=":2" />

«Alten Copper Mines» var i 1840 Norges største jern- og kopperverk regnet etter antall ansatte. Kåfjord var samtidig det største stedet i Finnmark. Ved folketellingen i 1835 hadde Kåfjord 655 innbyggere: 388 nordmenn (inkludert svensker), 253 kvener, 12 engelskmenn og 2 tyskere. Henry Woodfall var som direktør av Alten Copper Works skeptisk til Crowes forslag om å hente gruvearbeidere fra England for å drive gruvedrift i Alta. Han fryktet at importerte fagarbeidere ville komme i konflikt med verkets norske og svenske arbeidere. Det ble likevel hentet inn åtte gruvearbeidere fra [[Cornwall]], som var et kjerneområde for gruvedrift i Storbritannia. Engelskmennene hadde fått løfte om høyere lønn enn de lokale arbeiderne, og da de ankom Kåfjord krevde de ytterligere lønnstillegg fordi de mente at driftsvilkårene var særlig utfordrende. Direktørene Woodfall og Crowe konkluderte etter hvert med at det ble for dyrt med engelske arbeidere, og seks av dem ble returnert hjem til Cornwall i september 1827. Ved senere anledninger ble det flere ganger fremmet forslag om å hente inn engelske fagarbeidere, men Woodfall forble motstander av importert arbeidskraft. I stedet foretok han i årenes løp flere reiser til [[Røros Kobberverk|Røros]] og [[Folldal Gruver|Folldalen]] for å rekruttere folk. Han ønsket at de tilreisende arbeiderne skulle ta med seg kone og barn til Kåfjord, slik at de slo seg til på stedet for godt. Verket måtte i så fall også bekoste reiseutgiftene for arbeidernes familier, men Woodfall anså dette som en nødvendig, langsiktig investering for å etablere et permanent gruvesamfunn i Kåfjord. På denne måten ville det være større utsikt til at arbeiderne ble værende i Kåfjord, og tilfanget av lokal arbeidskraft være større på sikt. Av samme grunn ønsket Woodfall primært kun å ansette arbeidere som ikke hadde gjeld å nedbetale på hjemstedet; mange arbeidere hadde søkt seg til Kåfjord kun for å tjene penger til å nedbetale gården hjemme, og ville tilbake til gården så snart de var blitt gjeldfrie. Når arbeiderne dermed forlot Kåfjord, måtte kobberverket rekruttere og lære opp nye arbeidere, og dette hemmet verkets produksjonseffektivitet.<ref name=":02">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010408052|tittel=Det arktiske Italia 1826-1920|etternavn=Nielsen|fornavn=Jens Petter 1949-|etternavn2=Eikeset|fornavn2=Kjell Roger 1966-|etternavn3=Bernhoft|fornavn3=Stein Adler|etternavn4=Noodt|fornavn4=Trine|dato=|utgiver=Alta kommune|år=1995|isbn=8299214823|utgivelsessted=Alta|side=78|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Gruvesamfunnet hadde egen butikk (åpnet 1829), skole (bygget 1829) og [[Kåfjord kirke (Alta)|kirke]] (innviet 1837). Arbeiderne bodde i verkets tømmerhus som vanligvis rommet én familie. Kvenene ble plassert på Kreetanpää (Kreta) ved Mathiselvas utløp innerst i fjorden, der de kvenske barna også hadde egen skole i noen år. For at kvenene ikke skulle være avhengig av båt for å komme seg til verket, kom det i 1836 bru over Innerstrømmen.<ref>[http://altahavn.custompublish.com/noen-aarstall-i-bergverksindustrien.4472937-49204.html Alta Havn]</ref>

Crowe og Woodfall brakte med seg fra hjemlandet den [[Filantropi|filantropiske]] fabrikkeier-tradisjonen om ikke bare å sette folk i arbeid, men også sørge for deres velferd. De tok seg av enker etter fabrikkarbeidere og familien deres, og i Kåfjord bygde de opp et lite industrisamfunn etter engelsk modell med egne boliger og [[helsestasjon]] for de ansatte. Verket drev sin egen matbutikk med eget [[bakeri]] og [[bryggeri]]. Det var også gratis skoler, én for barna fra Kreta med undervisning på kvensk, og én i Kåfjord for de norske. I 1861 ble det bestemt at ingen skulle undervises på kvensk. Likevel på dette gjort på de laveste og høyeste klassetrinn.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kåfjord  {{!}} Alta Museum|avis=Alta Museum|url=https://www.altamuseum.no/no/alta-samtid-og-historie/altas-historie/bergverk-og-gruver/kafjord-kobberverk|besøksdato=2017-07-16|dato=2017-05-30|språk=no-NO|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180701083230/https://www.altamuseum.no/no/alta-samtid-og-historie/altas-historie/bergverk-og-gruver/kafjord-kobberverk|arkivdato=2018-07-01|url-status=død}}</ref>

I verkets velferdsbygg ble «Ultima Thule» innviet som verdens nordligste [[Teater|teaterscene]] i 1840, med plass til 200 personer. Teaterstykkene var på engelsk, men det var fullt hus hver gang en ny forestilling ble satt opp.<ref>Roy Andersen: ''Redningsmenn og lykkejegere'' (s. 104-5), forlaget Aschehoug, Oslo 2011, ISBN 978-82-03-29194-4</ref>

Da direktør Crowe forlot Kåfjord i 1845, ble det slutt på teaterforestillingene, og lokalet ble senere brukt til festlokale. Velferdsbygget inneholdt også et [[bibliotek]] med lesesal for arbeiderne, og alt fra klassisk [[litteratur]] til nye tidsskrifter om [[naturvitenskap]] og [[teknikk]].