Redigerer Károly Kerényi (avsnitt)

=== Sveits 1943–1973 ===
Siden [[1941]] da Károly Kerényi holdt forelesning ved [[Eranos]]-konferansene i [[Ascona]] i Sveits, invitert av [[Carl Gustav Jung|Carl Jung]], noe som innebar at den jevnlige kontakten med den sveitsiske psykologen at han hadde etablert forbindelse med Sveits. Det førte til hans faste emigrasjon til den [[italiensk]]talende kantonen Ticino. I løpet av 1946-1947 foreleste Kerényi i ungarsk språk og litteratur ved [[Universitetet i Basel]]. I 1947 reiste ha til Ungarn for å gi sin innvielseforelesning ved Det ungarske vitenskapsakademi i den hensikt å bidra til den [[demokrati]]ske utviklingen i hjemlandet. Imidlertid grunnet advarslene om den umiddelbart forestående [[Kommunisme|kommunistiske]] maktovertagelsen under [[Mátyás Rákosi]] vendte Kerényi øyeblikkelig om og forlot Budapest igjen. Under det påfølgende [[Stalinisme|stalinistiske]] [[diktatur]]et i Ungarn ble han systematisk plassert i vanry og forbudt av den politiske [[propaganda]]en under [[György Lukács]], den ledende kommunistiske ideologen i Ungarn. Hans akademiske tittel ble trukket tilbake og ble først så sent som i [[1989]] gjenopprettet post mortem.

I Sveits fortsatte Károly Kerényi å skrive og publisere mellom 1945 og 1968 hovedtyngden av hans vitenskapelige arbeid. Til tross for det faktum at han ble betraktet som en akademisk fremmed, var det i løpet av denne tiden at han utviklet sin største innflytelse som en av de siste representanter for den store tradisjonen av de humanistiske lærde på [[antikken]].<ref>Jamme, C. i: Schlesier, R. & Sanchiño Martinez, R. red. (2006): ''Neuhumanismus und Anthropologie des Griechischen Mythos – Karl Kerényi im Europäischen Kontext des 20. Jahrhunderts'', s. 33</ref> I løpet av to tiår, fra 1934 til 1955 opprettholdt Kerényi en aktiv brevutveksling med den tyske forfatteren [[Thomas Mann]] over mange emner, inkludert [[mytologi]], [[religion]], [[humanisme]] og [[psykologi]]. Siden hans emigrasjon holdt Kerényi i tillegg posisjoner som besøkende professor ved flere universiteter, inkludert i [[Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität|Bonn]] (1955-1956), [[Universitetet i Oslo|Oslo]] og [[La Sapienza|Roma]] (1960), [[Universitetet i Zürich|Zürich]] (1961) og [[Universitetet i Genova|Genova]] (1964). Mellom 1960 og 1971 holdt han årlige forelesninger i konferanser ved instituttet for filosofi til [[La Sapienza|Universitetet i Roma]]. Fra 1948 til 1966 var Kerényi medgrunnlegger og forskningsdirektør ved C. G. Jung-instituttet i [[Zürich]] hvor han foreleste i mytologi fram til 1962. I løpet av disse årene bodde han i nærheten av Monte Verità i Ascona. 1962 mottok han sveitsisk statsborgerskap.

Károly Kerényi døde den [[14. april]] [[1973]] i [[Kilchberg]] i [[Zürich]] og er gravlagt i kirkegården i Ascona. Hans andre hustru, Magda Kerényi, dedikerte sitt liv etter ektemannens død til å opprettholde og fremme hans arv. Siden hennes død i 2004 har all dokumentasjon av Kerényis liv (foto, korrespondanse, manuskripter etc) som ikke ble ødelagt i Budapest i løpet av krigen og det påfølgende kommunistregimet blitt arkivert og gjort tilgjengelig ved Det tyske arkiv for litteratur ([[Literaturmuseum der Moderne]]) i [[Marbach]] (i nærheten av [[Stuttgart]]). Hans omfattende bibliotek og dødsboet til Magda Kerényi er ved Universitetet i Pécs, hvor en gate også er oppkalt etter ham.