Redigerer Jylland (avsnitt)

===Landskap===
[[Fil:Coastline at Nørre Vorupør.jpg|thumb|Typisk jyllandsk kystlandskap, fra [[Nørre Vorupør]].{{byline|Henning Leweke}}]] 
[[Fil:Limfjord.jpg|thumb|[[Limfjorden]].]]
[[Fil:946 Lysbro Silkeborg Langsø.jpg|thumb|[[Lysbro]] og [[Silkeborg]] Langsjø, omgitt av Silkeborgskogene.]]
Landskapet varierer fra sandstrender og [[klitt]]er langs vestkysten til karrige [[hede]]r i Midtjylland, skog og rike jordbruksområder lenger mot øst. På høydedraget nord-syd finnes [[Himmelbjerget]](147 moh.) nær [[Silkeborg]], som er Danmarks fjerde høyeste punkt. Høyest er Møllehøj ved [[Skanderborg]] med 170,86 moh. Den vakre [[Grejsdal]] strekker seg inn i landet fra [[Vejle]] og er Danmarks dypeste dal med 50-70 meter høye, skogskledde skrenter.

Vestkysten er en typisk utjevningskyst med lange sandstrender og stor sandvandring. Bare ved Bovbjerg, Bulbjerg og Lønstrup finnes det steile kystskrenter med erosjon. [[Ringkøbing Fjord|Ringkøbing fjord]] og [[Nissum Fjord|Nissum fjord]] er egentlig store strandsjøer. Sør for [[Esbjerg]] er kysten en lav [[marsk]] beskyttet av [[dike]]r. Utenfor marskkysten ligger øyene [[Rømø]], [[Mandø]] og [[Fanø]], som egentlig er rester av en eldre [[kystlinje]]. Dette [[tidevann]]shavet, [[Vadehavet]], strekker seg helt til Nederland.

Østkysten er preget av fjorder som skjærer seg inn mellom lave [[eng]]er (typisk i nord) og dels mellom bølgende bakkelandskap (typisk på den sentrale østkysten og lenger mot sør).

[[Limfjorden]] skjærer seg helt gjennom Nordjylland fra vest til øst. I Limfjorden ligger det mange små og store øyer og varierte kystlandskap. Nordspissen av Jylland, [[Grenen]] ved [[Skagen]], er en sandodde som endrer seg fra dag til dag.

[[Sandflukt]]en preget vestkysten og deler av innlandet særlig fra 1500- til 1800-tallet, men man mener at allerede [[svartedauden]] avfolket deler av Vestjylland. Omkring 1760 inviterte kong [[Frederik 5.]] bønder fra Midt-Tyskland til å oppdyrke Midt-Jylland med nye metoder. «Kartoffeltyskerne»<ref>https://snl.no/Kartoffeltysker</ref> ble selveiere i [[1852]], og deres etterkommere preger fremdeles området med etternavn som Bitsch, Frank og Oehlenschläger. «Kartoffeltyskerne» hadde oppdaget at [[potet]]er gir tre ganger større utbytte enn korn, og de lærte også sine danske naboer å dyrke hvitkål, [[rødkål]], [[grønnkål]], [[gulrøtter]], [[ert]]er og [[hirse]], produkter som tidligere hadde vært så godt som ukjente.<ref>Sonja Sabinsky: «Heden som en kornmark står...», ''Kalundborg Folkeblad'', 9. august 2003</ref>

Etter Danmarks tap av [[Slesvig]] og [[Holsten]] i [[1864]] ble oppdyrking av de sandete jorder i vest intensivert. Størstedelen av lyngheiene i Vest- og Midtjylland ble til landbruksjord. Deler av det gamle landskapet er gjort til [[naturvernområde]]r. Dette gjelder [[hede]]landskap, [[klitt]]er og [[verneskog]]sområder, for eksempel den nye nasjonalparken i [[Thy]] (utnevnt 2005). Sandklittene på kysten ble etterhvert beplantet, men to åpne [[sandmile]]r nær [[Skagen]] er bevart (vandrende sanddyner på vei med vestavinden mot østkysten). [[Fyrtårn]]et på [[Rubjerg Knude]] holder på å bli dekket av flygesand og er blitt flyttet innover i landet.<ref>[https://dinfritid.no/reise/2019/10/her-flyttes-rubjerg-knude-fyr Rubjerg fyr flyttes]</ref> Ikke langt derfra er [[Mårup kirke]] nær ved å falle i sjøen.<ref>{{Kilde www |url=https://www.toppenafdanmark.dk/toppen-af-danmark/se-oplev/maarup-kirke-gdk595314 |tittel=Mårup kirke |besøksdato=2021-03-07 |arkiv-dato=2021-04-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210417054824/https://www.toppenafdanmark.dk/toppen-af-danmark/se-oplev/maarup-kirke-gdk595314 |url-status=død }}</ref>