Redigerer Justinian I den store (avsnitt)

== Nikaopprøret ==
{{utdypende|Nikaopprøret}}
[[Fil:Hippodrome of Constantinople 1.jpg|thumb|right|Stedet for hippodromen i dagens [[Istanbul]]]]
Justinians vane med å velge effektive, men upopulære rådgivere kostet ham nesten tronen tidlig i hans regjeringstid. I januar 532 forente deltagerne på en hesteveddeløpsbane i Konstantinopel seg til et opprør. Vanligvis var de skilt i fraksjoner, men slo seg nå sammen til et opprør som siden har blitt kjent som [[Nikaopprøret]]. Opprørerne tvang keiseren til å avskjedige Tribonianus og to andre av hans ministre, og forsøkte også å velte Justinian selv av tronen og erstatte ham med senator [[Flavius Hypatius]], som var nevø av den tidligere keiser [[Anastasios I]].

Mens mengden herjet gatene, overveide Justinian å flykte fra hovedstaden, men han ble til sist værende i byen. Keiserinne Teodora hadde i henhold til Prokopios uttrykt: «For en keiser å bli en flyktning er ikke til å utstå... Jeg er enig i det gamle uttrykket, at purpur utgjør et fortreffelig likskrud.»

I løpet av de neste to dagene beordret han sine  generaler  [[Belisarius]] og [[Mundus (general)|Mundus]] til å knuse opprøret på brutalt vis. Prokopios hevder at hele 30 000 ubevæpnede sivile ble drept i Konstantinopels [[At Meydani|hippodrom]].<ref>Norwich, John Julius (1989): ''Byzantium: The Early Centuries'', ss. 200</ref> Teodora insisterte,  tilsynelatende mot Justinians eget ønske,<ref>Diehl, Charles (1972): ''Theodora, Empress of Byzantium'', Frederick Ungar Publishing, Inc., overs. av S.R. Rosenbaum fra fransk: ''Theodora, Imperatice de Byzance''), 89.</ref> på at Anastasios' nevøer også ble henrettet.<ref>Vasiliev (1958), s. 157.</ref>

De ødeleggelser som opprøret hadde medført skaffet Justinian en gyllen anledning til å gjenreise byen i ny prakt og knytte sitt navn til en rekke storslåtte bygninger. Mest kjent er den arkitektoniske nyvinningen domkirken [[Hagia Sofia]].