Redigerer Jurist (avsnitt)

=== Norske regler ===
Jurister utgjør en regulert profesjon i Norge og andre land. Jurister med norsk juridisk embetseksamen (og på visse vilkår jurister fra andre EØS-land) har i Norge [[monopol]] på de viktigste stillingene som er knyttet til rettsvesenet og i utgangspunktet enerett på å yte rettslig bistand i rettergang. [[Advokatloven]] som ble vedtatt i 2022 innebærer at tittelen jurist blir beskyttet og bare kan brukes av den som har norsk juridisk embetseksamen ([[cand.jur.]] eller [[master i rettsvitenskap]]).<ref name=":0" /> I forarbeidene til loven fremgår det at dette var den etablerte bruken av tittelen på norsk, selv om tittelen tidligere ikke hadde et direkte lovvern. Det er straffbart for den som ikke har juridisk embetseksamen å bruke tittelen «jurist».<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-214-l-20202021/id2857861/|tittel=Prop. 214 L (2020–2021) : Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatloven)|besøksdato=2022-12-06|dato=2021-06-11|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=Justis- og beredskapsdepartementet}}</ref> Ordningen tilsvarer de ordningene som gjelder for andre regulerte yrker og titler som [[lege]] og [[psykolog (Norge)|psykolog]] i dag.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-3/id2401179/|tittel=NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet — Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand|besøksdato=2023-11-02|dato=2015-03-19|fornavn=|etternavn=|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no|forlag=Justis- og beredskapsdepartementet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.juristforbundet.no/nyheter/2021/spor-en-jurist-og-vit-hva-du-far/|tittel=Lovbeskyttelse av juristtittelen|besøksdato=2023-11-02|dato=2021-06-11|språk=no|verk=www.juristforbundet.no}}</ref> 

Jurister kan jobbe i mange ulike stillinger. De mest tradisjonelle juriststillingene er stillinger som er knyttet til rettsvesenet, for eksempel som [[dommer]], [[advokat]], eller stillinger i den offentlige påtalemyndighet, som eksempelvis [[statsadvokat]] eller [[påtalejurist|politiadvokat]], som er stillinger som jurister har enerett på. Mange jurister jobber også i offentlig forvaltning og privat næringsliv. På 1800-tallet var praktisk talt alle ledere og saksbehandlere i departementene jurister, og jurister hadde lenge monopol på lederstillingene. Avhengig av land kan juridiske profesjonsstudier være både teoretiske og praktiske, og i økende grad en kombinasjon av dette; i Skandinavia er profesjonsstudiene tradisjonelt mest teoretisk orientert, men i det 21. århundre har f.eks. [[Universitetet i Oslo|UiO]] begynt å fase inn en mer [[Klinisk rettsvitenskap|klinisk juridisk]] tilnærming, delvis inspirert av undervisningsformer i andre profesjonsstudier. 

Betegnelsen jurist er på norsk og andre europeiske språk generelt forbeholdt personer som har gjennomført et fullstendig profesjonsstudium avsluttet med embetseksamen eller tilsvarende. Det er mulig å ta master- og doktorgrader innen juridiske fagområder med en annen fagbakgrunn og oppnå spesialisert forskningskompetanse innen utvalgte deler av faget, men dette kvalifiserer ikke for adgang til juristprofesjonen og de yrkene jurister har monopol på, på samme måte som det kun er profesjonsstudiet som gir adgang til legeyrket, selv om også biologer og andre kan ha spesialisert kompetanse innen humanmedisinske områder.

Advokatloven av 2022 innebærer en forenkling av regelverket for å yte juridiske tjenester som fjerner advokaters og andre juristers generelle rettsrådsmonopol. Endringen begrunnes med ønsket om å fremme innovasjon, samarbeid med andre profesjoner og nye teknologiske løsninger (f.eks. bruk av [[legal tech]]), og forslaget nevner særlig mulitidisiplinære foretak der juridisk bistand kan ytes fra foretak som i utgangspunktet driver annen virksomhet slik som f.eks. revisjonsvirksomhet, banker eller forsikringsselskaper. Jurister vil fortsatt ha monopol på stillinger knyttet til rettsvesenet (advokat, dommer og stillinger i påtalemakten), og juridisk embetseksamen vil fortsatt i utgangspunktet være et krav for å opptre som [[prosessfullmektig]] for domstolene. Samtidig vil forslaget muliggjøre økt konkurranse blant jurister ved at det blir lettere for andre jurister enn advokater å tilby rettslig bistand utenfor rettergang, og utvalget ser for seg fremvekst av en ny bransje med jurister som tilbyr rettslig bistand. Både advokater og andre jurister som yter ervervsmessig rettslig bistand vil være underlagt særskilte krav til sikkerhetsstillelse.

Per 2022 har advokater en automatisk rett til å være [[prosessfullmektig]], mens andre jurister kan være prosessfullmektig med rettens tillatelse i den enkelte sak. Advokatlovutvalget foreslo at alle jurister skal ha en generell rett til å være prosessfullmektig i sivile saker både ved domstolene (unntatt Høyesterett) og [[forliksråd]]et, da de må anses godt faglig kvalifisert gjennom sin profesjonsutdanning. Utvalget uttalte at
<blockquote>Når «rettsrådsmonopolet» fjernes, kan en part søke rettslig bistand hos jurister. Det vil være prosessøkonomisk uheldig om parten ikke kan bruke sin representant eller rettslige rådgiver til å bistå seg under en eventuell domstolsprosess. Jurister har en bred juridisk grunnutdanning, og det må forutsettes at de vil kunne presentere en sak for domstolene på en god måte.<ref name=":1" /></blockquote>

Utvalget foreslo også at all juridisk praksis, herunder arbeid som juridisk saksbehandler i forvaltningen, skal telle som praksis ved kvalifisering som advokat (noe som idag bare delvis er tilfelle), og at kravene til prosedyreerfaring skal erstattes av et praktisk og teoretisk advokatkurs på minst et semester som alle jurister skal ha tilgang til, også de som arbeider i forvaltningen eller det private næringslivet.