Redigerer Jurij Andropov (avsnitt)

=== KGB-sjef ===
Han returnerte til Moskva i 1957 og fikk diverse verv i det sovjetiske maktapparatet. I 1967 ble Andropov utnevnt til leder for [[KGB]], etter anbefaling fra [[Mikhail Suslov]]. I 1973 ble han fullt medlem av [[Politbyrået i Sovjetunionen|Politbyrået]]. Han satt som leder av KGB helt frem til 1982.

Under begivenhetene rundt [[Pragervåren]] i [[Tsjekkoslovakia]] var Andropov hovedtalsmannen for «ekstreme tiltak». Han forordnet fabrikasjonen av falske etterretningsmeldinger ikke bare for offentlig konsumpsjon, men også for å gjøre inntrykk innen det sovjetiske Politbyrået. KGB nøret opp om en frykt for at Tsjekkoslovakia vil bli utsatt for aggresjon fra [[NATO]] eller stå overfor et [[statskupp]]. Agenten [[Oleg Kalugin]] meldte fra Washington at han hadde fått tilgang til absolutt pålitelige dokumenter som viste at verken [[CIA]] eller noen annet etterretningstjeneste manipulerte den tsjekkoslovakiske reformbevegelse, men hans melding ble tilintetgjort fordi den ikke passet med den konspirasjonsteori som Andropov ønsket å utbre.<ref name="Andrew">Christopher Andrew and [[Vasili Mitrokhin]]: ''The [[Mitrokhin Archive]]: The KGB in Europe and the West'', Gardners Books (2000), ISBN 0-14-028487-7.</ref> Andropov gav ordre til en rekke aktive tiltak, under samlenavnet Operasjon PROGRESS, rettet mot tsjekkoslovakiske reformpolitikere.

Etter [[mordforsøket på Bresjnev]] i januar 1969 ledet Andropov forhøret av Viktor Ivanovitsj Iljin, som hadde forøvet attentatet.<ref>{{Cite web|title=Eurasian Secret Services Daily Review |url=http://www.axisglobe.com/article.asp?article=1742 |publisher=Axis Information and Analysis (AIA)|accessdate=2011-04-29|date=25. januar 2009}}</ref><ref>{{Cite book|last=McCauley|first=Martin |title=The Rise and Fall of the Soviet Union |year=2014 |publisher=Routledge |isbn=1-31786-783-1|page=354}}</ref>  Iljin ble kjent sinnssyk og sendt til Kazan psykiatriske hospital.<ref>{{Cite book|last=Albats|first=Yevgenia |title=KGB: State Within a State |year=1995 |publisher=I.B. Tauris |location=London |isbn=1-85043-995-8 |pages=191 |url=http://books.google.com/books?id=zeYEhcHWjEUC&lpg=PA191&ots=Gs2cVN2_D8&dq=%22viktor%20ilyin%22%20%2Bbrezhnev&pg=PP1#v=onepage&q&f=false |quote= }}</ref>

Andropov tok mål av seg til å ødelegge dissens i alle dens former og fremholdt at den angivelige kampen for menneskerettighetene var et de imperialistiske grep for å undergrave grunnlaget for sovjetstaten.<ref name="Andrew" /> Den 3. juli 1967 foreslo han opprettetsen av KGBs 5. direktorat, som skulle konsentrere seg om den politiske opposisjon<ref name="Nuti">{{Cite book|last=Nuti|first=Leopoldo|title=The crisis of détente in Europe: from Helsinki to Gorbachev, 1975–1985|year=2009|publisher=[[Taylor & Francis]]|isbn=0-415-46051-4|page=29|url=http://books.google.com/books?id=T3k9ednYVbwC&printsec=frontcover#PPA29,M1}}</ref> (ideologisk kontraspionasje)<ref name="Albats">{{Cite book|last=Albats|first=Yevgenia|title=KGB: state within a state|year=1995|publisher=I.B.Tauris|isbn=1-85043-995-8|page=177|url=http://books.google.com/books?id=zeYEhcHWjEUC&printsec=frontcover#PPA177,M1}}</ref>{{Rp|177}}. I slutten av juli ble direktoratet opprettet og fikk som sitt saksområde alle sovjetiske dissidenter, deriblant [[Andrej Sakharov]] og [[Aleksander Solsjenitsyn]].<ref name="Nuti" /> I 1968 gav Andropov ordren «Om statssikkerhetens oppgaver i kampen mot motstanderens ideologiske sabotasje», som gav instrukser om kampen mot dissidentene og deres imperialistiske herrer.<ref name="Andrew" /> Den 29. april 1969 fremla han for Sentralkomiteen for Det sovjetiske kommunistiske parti en detaljert plan om å benytte et antall psykiatriske sykehus i forsvaret om sovjetregjeringen og den sosialistiske orden mot dissidentene.<ref name="Albats" />{{Rp|177}} Andropovs forslag om å benytte psykiatrien i kampen mot dissidentene ble iverksatt.<ref name="Коротенко">{{Cite book|last1=Коротенко|first1=Ада|last2=Аликина|first2=Наталия|title=Советская психиатрия: Заблуждения и умысел|year=2002|publisher=Издательство «Сфера»|location=Киев|isbn=966-7841-36-7|page=42|url=http://books.google.com/books?id=OFEeAQAAIAAJ}}</ref>{{Rp|42}}

Undertrykkelsen av dissidentene<ref name="letter">Brev fra Andropov til Sentralkomiteen (10. juli 1970), [http://www.yale.edu/annals/sakharov/sakharov_english_txt/e014.txt English translation]  {{Wayback|url=http://www.yale.edu/annals/sakharov/sakharov_english_txt/e014.txt |date=20070311040614 }}.</ref><ref name="Bruno">Ordre om å la Kreiskys budskap være ubesvart; facsimile, på russisk. (Указание оставить без ответа ходатайство канцлера Бруно Крейского (Bruno Kreisky) об освобождении Орлова (29 июля 1983), http://psi.ece.jhu.edu/~kaplan/IRUSS/BUK/GBARC/pdfs/dis80/lett83-1.pdf {{Wayback|url=http://psi.ece.jhu.edu/~kaplan/IRUSS/BUK/GBARC/pdfs/dis80/lett83-1.pdf |date=20070614130337 }}</ref> omfattet også planer om å fysisk skade danseren [[Rudolf Nurejev]], som hadde hoppet av i 1961. Det er dem som tror at Andropov stod bak [[Fjodor Kulakov]] and [[Pjotr Masjerov]]s dødsfall - de var de to yngste medlemmer av det sovjetiske lederskapet.<ref>{{Cite book|author=Seliktar, Ofira|title= Politics, paradigms, and intelligence failures: why so few predicted the collapse of the Soviet Union|publisher=[[M. E. Sharpe]]|year= 2004|url=http://books.google.com/books?id=lYApu5aBVboC&dq|page=95|isbn=0-7656-1464-2}}</ref>

Et nedgradert dokument har vist at Andropov som KGB-leder gav ordre om å forhindre uautoriserte forsamlinger fra å sørge over [[John Lennon]]s død.<ref>{{Cite web|url=http://digitalarchive.wilsoncenter.org/document/113935|title=Memorandum from the KGB Regarding the Planning of a Demonstration in Memory of John Lennon |publisher=Wilson Center Digital Archive|date=20. desember 1980|accessdate=16. august 2013}}</ref>

Andropov spilte en dominerende rolle da Sovjetunionen besluttet [[Operasjon Storm-333|å invadere Afghanistan]] den 24. desember 1979. Han insisterte på invasjonen, selv om han regnet med at det internasjonale samfunn ville ta avstand fra den;<ref>Protocol of the meeting of [[Politburo]] of [[Communist Party]] from 17 March 1979,
http://psi.ece.jhu.edu/%7Ekaplan/IRUSS/BUK/GBARC/pdfs/afgh/afg79pb.pdf {{Wayback|url=http://psi.ece.jhu.edu/%7Ekaplan/IRUSS/BUK/GBARC/pdfs/afgh/afg79pb.pdf|date=20160304190549}}</ref> beslutningen førte til [[Den afghansk-sovjetiske krig|den langvarige sovjetiske krigen i Afghanistan]] (1979–1989).