Redigerer Jupiters magnetosfære (avsnitt)

=== Størrelse og form ===
Jupiters indre magnetfelt hindrer [[solvind]]en (ioniserte partikler fra [[solen]]) fra å vekselvirke direkte med [[Jupiters atmosfære]] og avleder den bort fra planeten. Det er dette som skaper selve magnetosfære, altså et område i solvinden påvirket av magnetfeltet fra planeten, sammensatt av [[Plasma (fysikk)|plasma]] ulik den fra solvinden.<ref name="Khurana1" /> Den jovianske magnetosfæren er så stor at solen og dens synlige [[korona]] kunne vært plassert inne i den.<ref name="Russell1993-715" /> Om den kunne ses fra jorden ville den ha fremstått fem ganger større enn [[fullmåne]]n selv om den er nesten {{formatnum:1700}} ganger lengre unna.<ref name="Russell1993-715" />

[[Magnetopause]]n er grensen som deler den tette og kjøligere plasmaen fra solvinden fra det varmere og mindre tette plasmaet fra Jupiters magnetosfære.<ref name="Khurana1" /> Avstanden fra magnetopausen til sentrum av planeten er fra 45 til 100·''R''<sub>j</sub> (hvor ''R''<sub>j</sub> = {{formatnum:71492}}&nbsp;km er Jupiters radius) ved det subsolare punkt &ndash; det ufikserte punktet på overflaten hvor solen tilsynelatende står rett over hodet på en observatør.<ref name="Khurana1" /> Posisjonen for magnetopausen avhenger av trykket fra solvinden, som igjen avhenger av [[Variasjoner i solaktiviteten|solaktiviteten]].<ref name="Russell2001-1016" /> Foran magnetopausen, i en avstand fra 80&ndash;130&nbsp;·''R''<sub>j</sub> fra planetens sentrum, ligger [[baugsjokket|buesjokket]], en bølgelignende forstyrrelse i solvinden forårsaket av kollisjonen med magnetosfæren.<ref name="Krupp15" /><ref name="Russell1993-725" /> Regionen mellom buesjokket og magnetopausen kalles [[magnetosheath]].<ref name="Khurana1" />

[[Fil:Magnetosphere Levels.svg|thumb|En kunstners fremstilling av en magnetosfære, hvor plasmasfæren (7) refererer til plasmatorus og et sjikt.{{byline|Tegnet av Dennis Gallagher|opplastet 1. mars 2010}}]]
På motsatt side av planeten strekker solvinden Jupiters magnetiske feltlinjer i en lang etterfølgende [[magnetohale]] som noen ganger strekker seg langt forbi [[Saturn]]s [[bane]].<ref name="Khurana17" /> Strukturen til denne halen ligner den til jorden. Den består av to områder (blå områder på bildet) med magnetfeltet i det sørlige området pekende mot Jupiter, og den i det nordlige området pekende bort fra planeten. Områdene deles av et tynt lag med plasma kalt [[strømningssjikt|strømningshalen]] (oransje områder på bildet).<ref name="Khurana17" /> Som for jorden er denne jovianske halen en kanal hvor plasma fra solen slipper inn i de indre regionene av magnetosfæren, hvor den blir varmet opp og danner [[Van Allen-beltene|strålingsbelter]] i avstander nærmere enn 10&nbsp;''R''·<sub>j</sub> fra Jupiter.<ref name="Khurana6" /><ref name="Maclennan2001"/>

Formen på magnetosfæren opprettholdes av det nøytrale strømningssjiktet (magnetohalestrømmen), som går med Jupiters rotasjon gjennom plasmasjikthalen, halestrømmen som flyter mot Jupiters rotasjon ved den ytre grensen av magnetohalen og magnetopausestrømmen (eller Chapman-Ferraro-strømmer) som går mot rotasjonen langs dagsidens magnetopause.<ref name="Kivelson303" /> Disse strømmene skaper det magnetiske feltet som bryter det indre feltet utenfor magnetosfæren.<ref name="Khurana17" /> De vekselvirker også betydelig med solvinden.<ref name="Kivelson303" />

Jupiters magnetosfære deles tradisjonelt inn i tre deler: den indre, den midterste og den ytre magnetosfæren. Den indre magnetosfæren ligger ved avstander nærmere enn 10&nbsp;·''R''<sub>j</sub> fra planeten. Magnetfeltet innenfor den forblir omtrentlig dipol på grunn av at strømmene som finnes i det magnetosfæriske ekvatoriale plasmasjiktet er små. I den midterste (mellom 10&ndash;40&nbsp;·''R''<sub>j</sub>) og ytre (utenfor 40&nbsp;·''R''<sub>j</sub>) magnetosfæren er ikke magnetfeltet en dipol, og forstyrres kraftig av vekselvirkningen med plasmasjiktet (se [[#Magnetodisk|magnetodisk]] under).<ref name="Khurana1" />