Redigerer Jupiters måner (avsnitt)

== Oppdagelse ==
[[Fil:Jupiter-moons.jpg|thumb|Jupiter og de galileiske måner gjennom et 10" (25&nbsp;cm) Meade LX200-teleskop]]
[[Fil:The_Galilean_satellites_(the_four_largest_moons_of_Jupiter).tif|thumb|De galileiske måner. Fra venstre til høyre, i økende avstand fra Jupiter: Io, Europa, Ganymedes og Callisto]]
[[Fil:Galileans.PNG|thumb|De galileiske måner og deres baner rundt Jupiter]]
{{Se også|Tidslinje for oppdagelsen av planeter og deres måner i solsystemet}}
Den første hevdede observasjonen av en av Jupiters måner tilhører den [[kinesisk astronomi|kinesiske astronomen]] [[Gan De]] (400–340 f.Kr.) fra rundt 364&nbsp;f.Kr.<ref name="Xi" group=L /> De første sikre observasjonene ble gjort av [[Galileo Galilei]] i 1609.<ref name="Galileo89" group=L /> Innen mars 1610 hadde han sett de fire massive [[galileiske måner]] med sitt [[teleskop]] med 30×forstørrelse:<ref name="Van Helden" group=L /> [[Ganymedes (måne)|Ganymedes]], [[Callisto (måne)|Callisto]], [[Io (måne)|Io]], og [[Europa (måne)|Europa]].

Ingen andre satellitter ble oppdaget før [[Edward Emerson Barnard|E.E. Barnard]] observerte [[Amalthea (måne)|Amalthea]] i 1892.<ref name="Barnard1892" group=L /> Ved hjelp av teleskopisk fotografi fulgte ytterligere oppdagelser raskt i løpet av det tyvende århundre. [[Himalia (måne)|Himalia]] ble oppdaget av [[Charles Dillon Perrine]] i 1904,<ref name="AJ" group=L /> [[Elara (måne)|Elara]] av Perrine i 1905,<ref name="Perrine 1905" group=L /> [[Pasiphaë (måne)|Pasiphaë]] av [[Philibert Jacques Melotte]] i 1908,<ref name="Melotte 1908" group=L /> [[Sinope (måne)|Sinope]] av [[Seth Barnes Nicholson]] i 1914,<ref name="Nicholson" group=L /> [[Lysithea (måne)|Lysithea]] og [[Carme (måne)|Carme]] av [[Seth Barnes Nicholson]] i 1938,<ref name="Nicholson 1938" group=L /> [[Ananke (måne)|Ananke]] av Nicholson i 1951,<ref name="Nicolson1951" group=L /> og [[Leda (måne)|Leda]] av [[Charles T. Kowal]] i 1974.<ref name="Kowal 1974" group=L /> [[Themisto (måne)|Themisto]] ble observert av Kowal i 1975,<ref name="Marsden" group=L /> men på grunn av utilstrekkelige observasjonsdata var den borte frem til 2000. [[Voyager-programmet|''Voyager''-sondene]] oppdaget tre indre måner i 1979: [[Metis (måne)|Metis]] ([[Voyager 1]], [[Stephen P. Synnott]]), [[Adrastea (måne)|Adrastea]] ([[Voyager 2]], [[David C. Jewitt]]) og [[Thebe (måne)|Thebe]] (Voyager 1, Synnott).<ref name="Synnott1980" group=L />

Mellom oktober 1999 til utgangen av 2003 fant forskere 45 nye måner ved å bruke sensitive bakkebaserte detektorer. De fleste ble oppdaget av et lag ledet av [[Scott S. Sheppard]] og [[David C. Jewitt]].<ref name="discovered" /> Andre oppdagere som bør nevnes er [[Elizabeth Roemer]], [[Brett J. Gladman]] og [[Timothy B. Spahr]]. [[Callirrhoe (måne)|Callirrhoe]] ble oppdaget den 6. oktober 1999. Månene [[Dia (måne)|Dia]], [[Iocaste (måne)|Iocaste]], [[Praxidike (måne)|Praxidike]], [[Harpalyke (måne)|Harpalyke]], [[Taygete (måne)|Taygete]], [[Chaldene (måne)|Chaldene]], [[Erinome (måne)|Erinome]], [[Kalyke (måne)|Kalyke]], [[Isonoe (måne)|Isonoe]] og [[Megaclite (måne)|Megaclite]] ble oppdaget i 2001. [[Euporie (måne)|Euporie]], [[Euanthe (måne)|Euanthe]], [[Orthosie (måne)|Orthosie]], [[Hermippe (måne)|Hermippe]], [[Thyone (måne)|Thyone]], [[Aitne (måne)|Aitne]], [[Kale (måne)|Kale]], [[Eurydome (måne)|Eurydome]], [[Pasithee (måne)|Pasithee]], [[Arche (måne)|Arche]], [[Sponde (måne)|Sponde]] og [[Autonoe (måne)|Autonoe]] ble oppdaget i 2002. [[S/2003 J 12]], [[Eupheme (måne)|Eupheme]], [[S/2003 J 18]], [[Thelxinoe (måne)|Thelxinoe]], [[Helike (måne)|Helike]], [[S/2003 J 16]], [[Mneme (måne)|Mneme]], [[Herse (måne)|Herse]], [[S/2003 J 19]], [[S/2003 J 15]], [[S/2003 J 10]], [[S/2003 J 23]], [[Aoede (måne)|Aoede]], [[Kallichore (måne)|Kalliochore]], [[Kore (måne)|Kore]], [[Cyllene (måne)|Cyllene]], [[Eukelade (måne)|Eukelade]], [[S/2003 J 4]], [[Hegemone (måne)|Hegemone]], [[S/2003 J 9]], [[S/2003 J 5]] og [[S/2003 J 2]] ble oppdaget i 2003. Disse månene går i lange, [[eksentrisitet|eksentriske]] og generelt [[retrograd bevegelse|retrograde baner]]. Gjennomsnittsstørrelsen er ca. 3&nbsp;km, og de største er omtrent 9&nbsp;km i diameter. De antas å være innfangede [[asteroide]]r eller kanskje [[komet]]legemer, muligvis fragmentert i flere deler,<ref name="irreg" group=L /> men svært lite er kjent om dem.

Fra 2010 til 2017 ble ytterligere 6 måner oppdaget: [[S/2010 J 2]] og [[S/2010 J 1]] i 2010, [[S/2011 J 1]] og [[S/2011 J 2]] i 2011, [[S/2016 J 1]] i 2016 og [[S/2017 J 1]] i 2017.<ref name="shep" /> I 2018 ble det oppdaget ti nye måner, og flere ble oppdaget i 2021 og 2022. Dette får det antallet måner opp i 95.<ref>{{Kilde avis|tittel=Forskere har oppdaget flere måner rundt gassplaneten Jupiter|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2018/07/17/195416402/forskere-har-oppdaget-flere-maner-rundt-gassplaneten-jupiter|besøksdato=2018-07-17|dato=2018-07-17|språk=no}}</ref> Dette er det nest høyeste antallet måner rundt noen planet i solsystemet (Saturn har flere med 145 måner).