Redigerer Jupiter (avsnitt)

=== Masse ===
{{utdypende|Jupitermasse}}
[[Fil:Jupiter-Earth-Spot comparison.jpg|thumb|Tilnærmet størrelsesammenligning mellom jorden og Jupiter, inkludert den store røde flekken.]]
Jupiters [[masse]] er to og en halv ganger massen til alle de andre planetene i solsystemet til sammen. Dens barysenter på [[Solen]] ligger over [[Fotosfære|Solens overflate]] 1&nbsp;068 [[Solradius|solradier]] fra solens sentrum. Diameteren er elleve ganger større enn jordens. Volumet tilsvarer om lag {{formatnum:1321}}&nbsp;jordkloder, men massen er bare 318 ganger større.<ref name="fact" /><ref name="Burgess1982" group="L" /> Radiusen er ca. én tiendedel av solens radius<ref name="Shu1982" group="L" /> og massen er 0,001 ganger massen til solen. Tettheten til disse to legemene er tilsvarende.<ref name="Davis2005" group="L" />

En «[[jupitermasse]]» (M<sub>J</sub> eller M<sub>Jup</sub>) brukes som enhet til å beskrive massen til andre legemer, spesielt [[eksoplanet]]er og [[brun dverg|brune dverger]]. Eksempelvis har eksoplaneten [[HD 209458 b]] en masse på 0,69&nbsp;M<sub>J</sub>, [[COROT-7b]] har en masse på 0,015&nbsp;M<sub>J</sub>, mens Kappa Andromedae b har en masse på 12.8 M<sub>J</sub>.<ref name="TEPE" />

Modeller indikerer at dersom Jupiter hadde 40% mer masse, ville det indre i planeten bli komprimert så mye at planeten ville krympe.<ref name="Seager2007" group="L"/> For mindre endringer i massen vil ikke endringene i [[radius]]en være merkbar. For endringer over 500&nbsp;[[Jordmasse|M<sub>⊕</sub>]] (1,6&nbsp;M<sub>J</sub>)<ref name="Seager2007" group="L"/> vil det indre komprimeres såpass mye av den økende gravitasjonskraften at planetens volum vil ''synke'' til tross for økt materie. Det antas at Jupiter har en så stor diameter som en planet av denne sammensetningen og med samme utviklingshistorie kan oppnå. Prosessen med ytterligere krymping med økende masse ville fortsette inntil betydelig [[stjernedannelse|stjernetenning]] var nådd i [[brun dverg|brune dverger]] med høye masser på rundt 50&nbsp;M<sub>J</sub>.<ref name="Guillot1999" group="L"/>

Selv om Jupiter ville trenge om lag 75 ganger mer masse for å fusjonere hydrogen og bli en [[stjerne]], har de minste [[rød dverg|røde dvergene]] bare ca. 30 % større radius enn Jupiter.<ref name="Burrows1993" group="L"/><ref name="Didier2002" /> Jupiter utstråler mer varme enn den mottar fra solen; mengden av varme som produseres inne i planeten, tilsvarer den totale [[solstråling]]en den mottar.<ref name="elkins-tanton" group="L" /> Varmeutstrålingen genereres av [[Kelvin-Helmholtz-mekanismen]] gjennom [[Adiabatisk prosess|adiabatisk]] konsentrasjon, slik at planeten krymper med om lag 1&nbsp;mm hvert år.<ref name="Guillot2004" group="L" /> Da Jupiter ble dannet, var den mye varmere og hadde omtrent det dobbelte av sin nåværende diameter.B<ref name="Bodenheimer1974" group="L"/>