Redigerer Julius Dorpmüller (avsnitt)

===Virke i Kina===
I årene før [[første verdenskrig]] samlet han internasjonal erfaring i [[Kina]]. Det begynte i 1907 med hans arbeide ved ''[[Schantung-Bahn]]'', som gikk gjennom deler av [[Shandong]].  Han hadde ansvaret for byggingen den tyske delen av [[jinpubanen|den kinesiske statsjernbane Tientsin–Pukow]] (fra [[Tianjin]] til [[Pukou]]), en meget lang jernbanestrekning påbegynt i 1908 og finansiert dels av engelske og dels tyske interesser. Den stod ferdig i november 1912 med [[Luokou jernbanebro]], den første jernbanebroen over [[Gulelven]], og bygd av [[MAN-Werk Gustavsburg]]<ref>[https://books.google.de/books?id=e5BrBQAAQBAJ&pg=PT14&lpg=PT14&dq=gustavsburg+hoangho&source=bl&ots=_A7UcB7Guy&sig=07HHUNvWNPuV3UEo0zPBsqCCdls&hl=de&sa=X&ei=hlfLVJzzE4KwPZCJgLAP&ved=0CCsQ6AEwAjgK#v=onepage&q=gustavsburg%20hoangho&f=false Max Geitel: ''Schöpfungen der Ingenieurtechnik der Neuzeit'', Die Hoanghobrücke in China. s. 16.]</ref>. Dorpmüller ledet deretter driften av denne jernbanen.<ref>Gottwaldt: Dorpmüllers Reichsbahn; s. </ref> Den prøyssiske kongen gav ham tittelen ''Baurat'' i 1910 forbindelse med sitt opphold i Tianjin.<ref>Zentralblatt der Bauverwaltung, 30.&nbsp;Jahrgang 1910, Nr.&nbsp;33 (Av 23.&nbsp;april 1910), a.&nbsp;221.</ref>. Han var da allerede en internasjonalt anerkjent jernbanefagmann. 

Grunnet Kinas [[krigserklæring]] mot [[keiserriket Tyskland]] kom han tilbake til hjemlandet som flyktning først i 1918, etter å ha passert med falsk identitet som nederlandsk misjonær gjennom [[Mandsjuria]], [[Sibir]] og [[Russland]] til Tyskland. Han virket så i ledelsen av [[transkaukasiske SFSR|det transkaukasiske SFSR]]s jernbaner.