Redigerer Julien Offray de La Mettrie (avsnitt)

== Virkning ==
La Mettries ettervirkning i de 18. århundret var, pga. at kollegene tiet om han, på den ene siden relativt liten, men interessen var tydeligvis likevel så stor at hans ''Œuvres philosophiques'' ble utgitt i 11 utgaver.{{tr}} [[Friedrich Albert Lange]] var den første skribent av betydning som prøvde å rehabilitere La Mettrie, mer en 100 år etter hans død.{{tr}} Han skrev et lengre kapittel om La Mettrie i sin bok ''Geschichte des Materialismus'' («Materialismens historie», 1866). Her fremhevet han at det fantes en vidt spredt og stilltiende tendens til å kopiere La Mettries tanker. I nesten alle tilfeller der en kunne finne en tydelig likhet mellom en berømt samtidig og La Mettrie – skriver Lange – var La Mettrie først ute med tanken. Lange undersøker ikke årsakene til hvorfor filosofene avviser La Mettrie. Han syntes at hans etikk var forkastelig og at hans bok om begjæret var ekkel, men han trodde nok at La Mettrie ville bli bedømt mildere i framtiden.<ref>Friedrich Albert Lange: ''Geschichte des Materialismus''. (1866) Frankfurt/Main: Suhrkamp 1974. Bind I, s. 344–376; innholdsrik, også anmerkninger s. 433–439</ref>

Boken til Friedrich Albert Lange var innflytelsesrik og var nok grunnen til at folk begynte å diskutere La Mettries tanker på alvor, og at boken ''L'homme machine'' i 1875 ble utgitt i en tysk oversettelse som hadde flere opplag.{{tr}} Tittelen var lett å huske og sørget for at La Mettrie ble kjent, men det førte også til en overfladisk klassifisering av forfatteren som tilhenger av en mer enkel og grovt mekanistisk materialisme. Denne oppfatningen har blitt hengende ved ham helt frem til i dag, selv om det med [[Panajotis Kondylis]] bok om opplysningen fra 1981 også finnes et mer differensiert syn på La Mettries posisjon.<ref>Panajotis Kondylis: ''Die Aufklärung im Rahmen des neuzeitlichen Rationalismus''. Stuttgart: Klett-Cotta 1981, s. 490-536</ref> Kondylis bok var bakgrunnen for en ny tysk oversettelse av La Mettries bøker i 4 bind. Ved siden av ''L'homme machine'' ble for første gang også de bøkene som La Mettrie selv aktet som sine viktigste, oversatt.<ref>Det var bøkene ''Über das Glück'' (om lykken) og ''Die Kunst, Wollust zu empfinden'' (kunsten å føle begjær) han lot oversette til tysk, men de ble ikke vidt kjent og ble ansett som forsvunnet frem til det 20. århundret.</ref> Blant andre følger av boken var flere monografier (Sutter, Christensen, Jauch; s.n.) og den litterære behandlingen av La Mettries sentrale ideer i romanen ''Der Augenblick der Liebe'' («Kjærlighetens øyeblikk») av [[Martin Walser]].<ref>se også: Bernd A. Laska: ''Warum ausgerechnet La Mettrie? Über den «eigentlichen Helden» in Martin Walsers Roman «Der Augenblick der Liebe»''. I: literaturkritik.de, årg. 6, Nr. 10, oktober 2004, s. 60–71 ([http://www.lsr-projekt.de/walser.html Online-Version])</ref>